Jul i Norge feires med julaften 24. desember som den viktigste kvelden, tre offisielle fridager (25., 26. desember og 1. januar), og en rolig romjul hvor de fleste butikker er åpne igjen.
Når er de viktige dagene i julen?
De viktigste datoene i den norske julen er lette å huske. Julaften er 24. desember, og de offisielle fridagene – kalt helligdager – er 25. desember (1. juledag), 26. desember (2. juledag) og 1. januar (1. nyttårsdag). Du kan lese mer om alle norske helligdager gjennom hele året, ikke bare i jula.
Mellom jul og nyttår har vi noe som kalles romjulen. Det er dagene fra 27. til 31. desember. Romjulen er ikke en fridag, så de fleste jobber og butikker er åpne som normalt.
| Dato | Hva skjer | Åpent eller stengt |
|---|---|---|
| 24. desember | Julaften – den store feiringskvelden | Butikker skal stenge senest kl. 16.00 |
| 25. desember | 1. juledag (helligdag) | Stengt |
| 26. desember | 2. juledag (helligdag) | Stengt |
| 27.–31. desember | Romjulen | Åpent, men noen steder med kortere åpningstider |
| 1. januar | 1. nyttårsdag (helligdag) | Stengt |
Hva er åpent i julen?
Svaret er enkelt: på helligdager er nesten alt stengt, mens i romjulen er det meste åpent igjen. Dette gjelder butikker, kjøpesentre og mange andre tjenester.
På 25., 26. desember og 1. januar holder de fleste butikker helt stengt. Dette følger den norske helligdagsloven, som sier at butikker som hovedregel skal være stengt på helligdager, og at de skal stenge senest klokken 16.00 på julaften. Unntaket er noen få kiosker og bensinstasjoner, som ofte har egne, begrensede åpningstider.
Vinmonopolet, den statlige butikken som selger vin og brennevin, følger lignende regler. Vinmonopolet er stengt på alle helligdager og stenger tidlig på julaften. Vil du forstå alkoholreglene og hvordan Vinmonopolet fungerer bedre, er det lurt å lese om det før du planlegger julehandelen.
Kollektivtransport, som buss, trikk og tog, går ofte med redusert rutetilbud i julen, spesielt på julaften og de tre helligdagene. Sjekk alltid ruteplanleggeren til det lokale transportselskapet før du reiser i romjulen eller på julaften.
Julaften: den store kvelden
For de fleste nordmenn er julaften, 24. desember, selve høydepunktet i julen – ikke 25. desember, som mange andre land feirer mest.
Om kvelden samles familier til julemiddag, ofte klokken 17.00 når kirkeklokkene ringer inn julen. Mange går også i julegudstjeneste i kirken tidligere på dagen, gjerne på ettermiddagen. Etter middagen åpner de fleste familier julegavene sammen, gjerne rundt et pyntet juletre med tente lys.
Barn har ofte glede av julekalenderen, en kalender med 24 luker fra 1. til 24. desember, hvor man åpner én luke hver dag frem mot julaften. Mange norske familier følger også en julekalender på TV eller radio i desember.
Neste dag, 1. juledag, er en rolig fridag som mange bruker til å slappe av eller besøke familie. For nykommere i Norge kan det være en fin anledning til å bli bedre kjent med naboer eller kollegaer som feirer, dersom du blir invitert.
Norske juletradisjoner: mat, julebord og nissen
Norge har mange faste juletradisjoner som er gode å kjenne til før din første jul her.
Noen av de mest kjente er:
- Julebord – en julefest med kollegaer, ofte i november eller desember, med god mat og hygge.
- Ribbe – svineribbe, den mest populære julemiddagen i store deler av landet.
- Pinnekjøtt – saltet og tørket lammeribbe, spesielt vanlig på Vestlandet.
- Lutefisk – tørket fisk lagt i lut, en tradisjonsrik men omdiskutert julerett.
- Nissen – en liten, skjeggete skikkelse i rød lue som i norsk folketro bringer julegaver.
- Risgrøt – en varm og søt rispudding, ofte servert som frokost eller dessert i julen, gjerne med en gjemt mandel som gir en liten premie.
Julen er også en tid for ro og forberedelser. Mange familier baker pepperkaker og andre julekaker i god tid før jul, og pynter juletreet sammen. Det er også vanlig å tenne adventslys hver søndag de fire ukene før julaften, en periode som kalles adventstiden.
Ikke alle feirer jul – og det er helt greit
Norge er et land med mange religioner og livssyn, og ikke alle innbyggere feirer jul.
Noen har en annen religion, som islam eller jødedommen, og feirer sine egne høytider i stedet. Andre har ingen religion og velger å ikke feire i det hele tatt. Dette er fullt akseptert i Norge, og du trenger aldri å delta i julefeiring hvis det ikke passer med din tro eller dine verdier.
Samtidig kan det være nyttig å kjenne til julefeiringen, siden den påvirker åpningstider, arbeidsliv og skolerutiner for alle som bor her – uansett om du feirer eller ikke. Å forstå julen er også en del av å forstå norske verdier og de uskrevne reglene i det norske samfunnet.
Praktiske tips for jula
Her er noen enkle råd som kan gjøre planleggingen lettere:
- Handle inn mat og gaver før 24. desember, siden mange butikker stenger tidlig den dagen.
- Ikke glem Vinmonopolet dersom du trenger alkohol til feiringen – sjekk åpningstidene på forhånd, siden de stenger tidligere før helligdager.
- Sjekk kollektivtransportens ruter, spesielt hvis du skal reise på julaften eller nyttårsaften.
- Spør arbeidsplassen din om hvilke dager som er fridager, siden dette kan variere litt mellom bransjer.
- Skoler og barnehager har som regel juleferie fra midten av desember til begynnelsen av januar.
- Det er mørkt og ofte kaldt i desember, så husk varme klær og gjerne refleks når du går ute i romjulen.
Jul og samfunnskunnskap i Norge
Å kjenne til høytider som jul er en del av å forstå det norske samfunnet, og temaet er også relevant for samfunnskunnskapsprøven. Spørsmål om norske tradisjoner, helligdager og verdier kan dukke opp i prøven, så det lønner seg å kjenne til dem i god tid før eksamensdagen.
Med SamfunnPrep kan du øve på nettopp slike spørsmål, i ditt eget tempo, og bli tryggere på norsk samfunnskunnskap før neste prøve. SamfunnPrep dekker temaer som høytider, verdier og samfunnsliv på en enkel og oversiktlig måte. Prøv gratis og se hvordan det fungerer allerede i dag.
