Norges verste dager er dagene da svært mange mennesker mistet livet på én gang: svartedauden i 1349, det tyske angrepet 9. april 1940, Kielland-ulykken i 1980, brannen på Scandinavian Star i 1990, terrorangrepet 22. juli 2011 og skredet i Gjerdrum i 2020.

Her er seks av Norges verste dager: hva som skjedde, hvor mange som døde, og hva hver katastrofe førte til av nye lover, granskinger og etater. Norsk historie er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven, og du finner flere oversikter i temaet eksamen og prøver på SamfunnPrep.

Svartedauden 1349: pesten som tømte landet

Svartedauden er den verste katastrofen som har rammet Norge. Pesten kom til landet i 1349 og drepte trolig mellom en tredjedel og nesten halvparten av befolkningen på under to år.

Ingen folketellinger fantes, så alle tall er anslag. Store norske leksikon anslår at folketallet falt med 30–45 prosent. Over 60 prosent av gårdsbrukene i Norge lå øde i perioden 1350–1500, og rundt år 1500 var folketallet nede i om lag 200 000. Pesten kom tilbake i bølger helt fram til 1654.

For dem som overlevde, ble kårene faktisk bedre. Det ble god tilgang på jord, jordleia falt, og arbeidskraft ble dyr. Lenge het det i skolebøkene at pesten førte Norge inn i union med Danmark. Dagens historikere mener pesten ikke kan forklare den politiske nedgangen alene.

9. april 1940: dagen krigen kom til Norge

Klokka 05.15 den 9. april 1940 angrep Tyskland det nøytrale Norge i åtte byer samtidig: Oslo, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Kampene i Norge varte til 10. juni 1940.

853 norske soldater falt under selve felttoget i 1940, og sivile tap kommer i tillegg. Det finnes ikke ett offisielt dødstall for «9. april», fordi tallene varierer med hva man teller.

I Oslofjorden ble den tyske krysseren Blücher senket klokka 06.22. Forsinkelsen ga kongen, regjeringen og Stortinget tid til å komme seg ut av hovedstaden.

Etter krigen gransket Undersøkelseskommisjonen av 1945 hvorfor beredskapen sviktet, og hvordan Storting, regjering og militære myndigheter hadde opptrådt før og etter angrepet. Kommisjonen leverte seks innstillinger i 1946–1947 og kritiserte både regjeringen og ledelsen i Stortinget. Det ble likevel ikke reist riksrettssak da Stortinget behandlet saken i 1947.

27. mars 1980: Alexander L. Kielland-ulykken

Alexander L. Kielland-ulykken er den verste ulykken i norsk oljehistorie. 123 mennesker omkom og 89 ble reddet av de 212 som var om bord da boligplattformen på Ekofisk-feltet veltet på få minutter 27. mars 1980.

Årsaken ble slått fast i granskingsrapporten NOU 1981:11 (NOU = Norges offentlige utredninger): et utmattingsbrudd i et støttestag gjorde at det ene beinet på plattformen falt av. Plattformen lå opp ned i over tre år. Den ble snudd rett vei i september 1983 og senket på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden 18. november 1983.

Ulykken bygget om hele tilsynet med norsk oljevirksomhet. Ansvaret hadde vært spredt på flere myndigheter. I 1985 fikk Oljedirektoratet en koordinerende rolle for sikkerheten offshore, Petroleumstilsynet ble skilt ut som egen etat 1. januar 2004, og etaten byttet navn til Havindustritilsynet 1. januar 2024.

Ansvarsspørsmålet er fortsatt betent. Riksrevisjonen fant i mars 2021 at 88 prosent av de etterlatte ikke hadde fått informasjonen de trengte om dødsfallet, og at 74 prosent av de overlevende mener helsemyndighetene ikke fulgte dem godt nok opp. En ny gransking ble lagt fram 16. desember 2025 – 45 år etter ulykken. Konklusjonen var at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken, men at det var «alvorlige svakheter» i måten de ivaretok ansvaret sitt på i forkant.

7. april 1990: brannen på Scandinavian Star

159 mennesker mistet livet da det brøt ut brann om bord på passasjerfergen Scandinavian Star natt til 7. april 1990. 158 døde i brannen, og én døde senere av skadene. Skipet gikk fra Oslo kvelden før med 383 passasjerer og 99 i mannskap. Dette er den største sjøkatastrofen i nyere norsk historie.

Brannen var påsatt, men ingen er dømt for å ha startet den, og årsaken er offisielt aldri oppklart. Politiet gjenopptok etterforskningen i 2014 og henla den på nytt i august 2016 uten nye svar.

Saken førte til noe helt uvanlig: Stortinget vedtok en egen lov for én enkelt katastrofe. Lov om granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star av 29. april 2016 ga kommisjonen domstolslignende fullmakter, slik at den kunne kreve forklaringer under vitneansvar. Kommisjonen la fram rapporten sin 1. juni 2017 – 27 år etter brannen.

22. juli 2011: terrorangrepet mot Norge

Den 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i to angrep utført av én gjerningsmann: 8 i en bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet i Oslo klokka 15.25, og 69 på og rundt Utøya, der AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking) hadde sommerleir. 33 av de drepte var under 18 år.

22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) leverte rapporten sin 13. august 2012. Den konkluderte med at bombeangrepet «kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak», og at gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere på Utøya. Kritikken gjaldt ledelse, koordinering og kultur, ikke mangel på penger eller utstyr. Politiets nasjonale beredskapssenter utenfor Oslo ble tatt i bruk 15. desember 2020.

30. desember 2020: kvikkleireskredet i Gjerdrum

11 mennesker omkom, blant dem et ufødt barn, da et stort kvikkleireskred gikk på Ask i Gjerdrum tidlig om morgenen 30. desember 2020. Skredet var 240 ganger 700 meter, 1,35 millioner kubikkmeter masse raste ut, 31 boenheter forsvant og rundt 1 500 mennesker ble evakuert.

Årsaken var erosjon i Tistilbekken gjennom flere år, kombinert med en svært våt høst og vinter i 2020. Regjeringen satte ned et offentlig ekspertutvalg 5. februar 2021, og utvalget la fram NOU 2022:3 «På trygg grunn» om bedre håndtering av kvikkleirerisiko.

Hva de verste dagene har til felles

Mønsteret går igjen: en katastrofe, deretter en offentlig gransking, og til slutt nye regler eller en ny etat.

  • Svartedauden 1349 – ukjent dødstall, anslagsvis 30–45 prosent av befolkningen.
  • 9. april 1940 – 853 falne soldater under felttoget; Undersøkelseskommisjonen av 1945.
  • Alexander L. Kielland 1980 – 123 døde; NOU 1981:11 og et samlet oljetilsyn.
  • Scandinavian Star 1990 – 159 døde; egen granskingslov i 2016.
  • 22. juli 2011 – 77 drepte; NOU 2012:14 og nytt beredskapssenter.
  • Gjerdrum 2020 – 11 døde; NOU 2022:3 om kvikkleirerisiko.

To trekk er verdt å merke seg. For det første tar oppgjøret ofte tiår. Scandinavian Star fikk sin egen granskingslov 26 år etter brannen, og Kielland-saken ble gransket på nytt så sent som i 2025. For det andre foregår gjennomgangen i full offentlighet: rapportene er gratis tilgjengelige, og kritikken rammer myndighetene selv.

Hvorfor dette er nyttig å kunne

Beredskap er ikke bare historie. Myndighetene ber i dag alle husstander om å kunne klare seg selv i minst tre døgn ved en krise. Se den praktiske guiden om egenberedskap i Norge.

Årstallene over dukker også opp når du leser norsk historie. På SamfunnPrep finner du en samlet oversikt over viktige datoer i norsk historie og en gjennomgang av Norges historie til samfunnskunnskapsprøven.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.