DNA-test hos UDI: slik bevises familien når papirer mangler

Mangler du fødselsattest? En DNA-test hos UDI (Utlendingsdirektoratet) kan bevise familiebåndet i en familiegjenforening uten papirer – testen er gratis, og det betyr ofte at resten av saken din allerede er i orden.

En DNA-test hos UDI betyr som regel gode nyheter

En DNA-test hos UDI er sjelden et problem – det er oftest et tegn på at saken din går riktig vei. UDI ber vanligvis bare om en DNA-test når alt annet i familiegjenforeningen din allerede er godkjent: inntekt, bolig og forholdet du søker om. Det eneste som gjenstår da, er å bevise selve familiebåndet.

SamfunnPrep har samlet alle kravene til familiegjenforening i en egen guide: kravene til familiegjenforening i 2026. Der finner du også underholdskravet forklart i detalj: underholdskravet ved familieinnvandring. Se også SamfunnPreps temaside om familieinnvandring for flere guider.

Hvem betaler for DNA-testen?

UDI betaler for selve DNA-testen. Prøvetakingsutstyret, forsendelsen av prøvene og laboratorieanalysen er gratis for deg. Du dekker bare egne reise- og oppholdsutgifter til stedet der du avlegger prøven – for eksempel en ambassade eller et politikontor.

Denne fordelingen gjelder alle DNA-tester som UDI selv har bedt om. Du trenger altså ikke å bekymre deg for en stor privat regning – selve testen koster deg ingenting.

Merk at denne artikkelen gjelder familiegjenforeningssaker. I beskyttelsessaker (asylsaker) gjelder egne regler for DNA-testing, og der dekker politiet blant annet tolkeutgifter opp til 50 tolketimer – det er en annen ordning enn den familieinnvandringssaker følger.

Derfor ber UDI om DNA-test

UDI ber om DNA-test når det er tvil om familiebåndet og de andre opplysningene i saken ikke er nok. For søknader fra enkelte land er dette svært vanlig, fordi fødselsattester og andre offentlige dokumenter derfra ofte har lav troverdighet – det handler om svake registreringssystemer, ikke om at UDI har funnet noe galt i din sak. Svake registreringssystemer betyr for eksempel sen registrering av fødsler og mangelfulle sentrale folkeregistre.

UDI har derfor fast praksis for å DNA-teste familierelasjonen mellom foreldre og barn i søknader fra:

• Afghanistan
• Irak
• Jemen
• Syria
• Alle land i Afrika sør for Sahara, unntatt Sør-Afrika – dette gjelder altså også Somalia og Eritrea

Dette gjelder først og fremst søknader der noen har oppgitt et forhold mellom forelder og barn, og bare i saker der UDI ikke kan fastslå familiebåndet sikkert nok fra dokumentene. Det er en fast del av UDIs saksbehandling for disse landene, ikke en mistanke rettet mot din sak alene.

Slik fungerer DNA-testen i praksis

UDI kan pålegge (kan kreve) deg og familiemedlemmet i Norge å avlegge en biologisk prøve for DNA-analyse. Dette følger av utlendingsloven § 87, som har gitt UDI denne muligheten siden 1. juli 2020. Selve fremgangsmåten er beskrevet i UDIs egen retningslinje UDI 2010-035, som først kom i 2010 og sist ble endret 21. januar 2026 – reglene oppdateres altså jevnlig.

Vanligvis avlegger søkeren prøven ved den norske ambassaden eller utenriksstasjonen i søkerlandet, mens familiemedlemmet i Norge (referansepersonen) avlegger sin prøve hos et politidistrikt her i landet. Prøvene sendes til et laboratorium, som analyserer og sammenligner DNA-profilene til de to. UDI bruker resultatet som bevis i saken din, sammen med alt annet du har lagt fram.

Hva skjer hvis du sier nei til testen?

Du kan velge å ikke ta DNA-testen – UDI kan ikke tvinge deg fysisk til å avgi en prøve. Men sier du nei uten en særlig grunn, vil søknaden din sannsynligvis bli avslått. Sier du nei, skriver ambassaden eller politiet ned begrunnelsen din og sender den til UDI, som deretter behandler saken på vanlig måte. UDI kan også la være å kreve testen hvis det finnes særlige grunner. UDI må varsle deg skriftlig om konsekvensene av å ikke ta testen før du bestemmer deg, slik at du kjenner dem på forhånd.

Har du en reell grunn til ikke å ta testen, bør du si fra til UDI om dette så tidlig som mulig. Selve beslutningen om å be om en DNA-test regnes ikke som et enkeltvedtak (et eget vedtak som kan klages på), så den kan du ikke klage på alene. Blir søknaden din til slutt avslått, kan du derimot klage på selve avslaget – les mer i artikkelen om å klage på avslag fra UDI til UNE.

Hvor lang tid tar DNA-testen?

Det finnes ingen fast frist for hvor lenge du må vente på DNA-testen. Ventetiden avhenger av kapasiteten hos ambassaden eller politiet der du bor eller søker fra.

DNA-testen kommer i tillegg til den vanlige saksbehandlingstiden for familiegjenforening. Du finner mer om hvor lenge UDI normalt bruker på en sak, i artikkelen om UDIs saksbehandlingstid.

Betyr en DNA-match automatisk ja fra UDI?

Nei. Et DNA-resultat er ett bevis blant flere, ikke en automatisk godkjenning. UDI gjør en helhetsvurdering (en samlet vurdering) av hele saken din, der DNA-resultatet veier tungt, men ikke alene avgjør svaret.

Bekrefter ikke testen slektskapet dere har oppgitt, får du og familiemedlemmet mulighet til å uttale dere før UDI tar en endelig avgjørelse. Dette står i UDIs retningslinje (UDI 2010-035 punkt 5.1), og følger også av den generelle retten til å bli hørt i forvaltningsloven § 17. Blir svaret likevel avslag, har du samme rett til å klage som beskrevet over.

Blir DNA-en min lagret for alltid?

Nei. UDI skal slette og tilintetgjøre DNA-prøven og opplysningene om den så snart som mulig etter at familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet. I praksis oppbevarer UDI likevel testen og resultatet i inntil 12 måneder etter at vedtaket er fattet, av hensyn til saksbehandlingen og en eventuell klage. Prøven blir ikke lagret som en permanent registrering om deg.

Neste steg mens du venter

Mens du venter på svar fra UDI, kan det være lurt å bruke tiden godt. Mange som søker familiegjenforening deltar samtidig i introduksjonsprogrammet – les mer om hvordan det fungerer i artikkelen om introduksjonsprogrammet.

Flere av temaene i denne artikkelen er også pensum til samfunnskunnskapsprøven – øv gratis på SamfunnPrep mens du venter på svar fra UDI.