Fireårskravet betyr at referansepersonen må ha arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år. Fra 1. september 2026 blir kravet enklere å dokumentere. Tjente referansepersonen nok i et kalenderår, teller året automatisk som heltid.
Hva er fireårskravet?
Fireårskravet står i utlendingsloven § 40 a. Referansepersonen må ha arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år. Referansepersonen er personen som allerede bor i Norge, og som søkeren vil flytte til.
Kravet gjelder bare oppholdstillatelse til ektefelle etter utlendingsloven § 40. Dette kalles familieetablering. Det betyr at dere ble et par etter at referansepersonen kom til Norge. Gjelder saken din familiegjenforening, er reglene andre. Se hva som kreves ved familiegjenforening: krav og dokumentasjon.
UDI (Utlendingsdirektoratet) behandler søknaden. Flere artikler om regelverket finner du på temasiden om familieinnvandring.
Hvem gjelder fireårskravet for?
Fireårskravet gjelder bare når referansepersonen har en bestemt type tillatelse. Utlendingsloven § 40 a lister opp disse gruppene:
- asyl etter utlendingsloven § 28
- tillatelse som overføringsflyktning etter § 35 tredje ledd
- kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon etter § 34
- tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket etter § 38
- tillatelse som familiemedlem etter §§ 40 til 53
- permanent oppholdstillatelse bygget på en av tillatelsene over, etter § 62
Har referansepersonen norsk statsborgerskap eller en annen type tillatelse, gjelder ikke kravet.
Hva teller som arbeid eller utdanning?
Arbeidet og utdanningen må til sammen utgjøre heltids aktivitet. Dette står i utlendingsforskriften § 9-1 første ledd. Heltids høyere utdanning tilsvarer minst 60 studiepoeng per år.
Dette teller med:
- inntektsgivende arbeid
- grunnskole
- videregående opplæring
- universitet eller høyskole
- introduksjonsprogrammet som kvalifiserende aktivitet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven
- kvalifiseringsprogram og likestilte kvalifiseringstiltak
- omsorg for barn i 46 uker etter fødsel eller adopsjon, hvis referansepersonen hadde opptjent rett til foreldrepenger (fem uker ekstra per barn mer)
Sykepenger, uføretrygd og alderspensjon fra NAV teller også som arbeid. Da bestemmer prosenten på ytelsen hvor stor stillingsbrøken blir.
Hva endrer seg 1. september 2026?
Fra 1. september 2026 kan inntekt alene vise at et år var heltid. Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte endringen 15. juni 2026 i forskrift FOR-2026-06-15-1087. Den ble kunngjort på Lovdata 16. juni 2026.
Utlendingsforskriften § 9-1 får et nytt fjerde ledd. Har referansepersonen hatt en samlet arbeidsinntekt som tilsvarer kravet til tidligere inntekt for familieinnvandring i et kalenderår, skal kravet til heltids arbeid anses oppfylt for det året. Det samme gjelder for hver måned referansepersonen har hatt 1/12 av denne inntekten.
Kravet til tidligere inntekt står i utlendingsforskriften § 10-9 første ledd. Det er denne bestemmelsen det nye leddet viser til.
Merk godt hva som ikke endrer seg. Referansepersonen må fortsatt ha fire år med heltids arbeid eller utdanning. Nivået er det samme. Det som blir enklere, er kontrollen og dokumentasjonen. For et år med nok inntekt slipper du å vise timer og stillingsbrøk i detalj. Færre papirer, samme krav.
Unntaket for referansepersoner som har fylt 67 år, består uendret. Det flytter bare fra fjerde til femte ledd i § 9-1.
Hvilket beløp gjelder for hvilket år?
Det nye leddet bruker det gjennomsnittlige grunnbeløpet det aktuelle kalenderåret. G (grunnbeløpet i folketrygden) endres 1. mai hvert år. NAV publiserer både satsen og gjennomsnittet for året.
Her gjør mange en feil: de bruker dagens beløp på et tidligere år. Et tidligere år måles alltid mot gjennomsnittlig G for nettopp det året.
| Type inntekt | Regel | Beløp |
|---|---|---|
| Tidligere inntekt 2024 | utlendingsforskriften § 10-9 | 391 120 kroner |
| Tidligere inntekt 2025 | utlendingsforskriften § 10-9 | 409 972 kroner |
| Framtidig inntekt, fra 1. mai 2026 | utlendingsforskriften § 10-8 | 436 957 kroner |
Beløpene er UDIs publiserte tall. Bruk dem slik de står, og regn dem ikke ut selv. Beløpet for framtidig inntekt hører til underholdskravet. Det skal ikke brukes på et tidligere inntektsår. SamfunnPrep oppdaterer beløpene når UDI publiserer nye satser.
Hva er forskjellen på fireårskravet og underholdskravet?
Fireårskravet måler tid. Underholdskravet måler penger. Det er to forskjellige krav, og begge kan gjelde i samme sak.
Det første er et krav om aktivitet: fire år med arbeid eller utdanning i Norge. Det andre er et krav om inntekt og står i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9. Se hvilke satser og unntak som gjelder for underholdskravet ved familieinnvandring.
Endringen 1. september 2026 kobler dem sammen uten å slå dem sammen. Nådde referansepersonen inntektsnivået i § 10-9 i et kalenderår, beviser det heltid for fireårskravet det året. Kravene er fortsatt to.
Noen er unntatt fra kravet om tidligere inntekt. Det gjelder blant annet norsk eller nordisk borger, eller person med permanent oppholdstillatelse, som tar 60 studiepoeng eller ettårig fagskole. Det gjelder også verneplikt eller siviltjeneste, nettoformue over 1 million kroner ved de to siste skatteoppgjørene, alderspensjon eller uføretrygd, og faglærte etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. Stønad etter integreringsloven regnes ikke med som registrert inntekt.
Når gjelder ikke fireårskravet?
Fireårskravet gjelder ikke i to tilfeller etter utlendingsloven § 40 a annet ledd. Det første er at ekteskapet var inngått, eller at dere hadde unnfanget barn, før referansepersonen reiste inn i Norge. Det andre er at dere inngikk ekteskap eller unnfanget barn mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge.
I tillegg kan det gjøres unntak hvis særlige grunner taler for det. Loven nevner hensynet til familiens enhet. UDI vurderer dette konkret i hver sak.
Hva gjør du hvis UDI avslår?
Du kan klage på et avslag. Klagen sender du til UDI, som kan endre vedtaket sitt. Gjør ikke UDI det, går saken videre til UNE (Utlendingsnemnda). Fristen er normalt tre uker fra du mottok vedtaket.
Kontroller hvilket beløp UDI har brukt på hvilket år. Feil grunnbeløp er en vanlig kilde til misforståelser. Se hvordan du klager til UNE hvis UDI avslår.
På SamfunnPrep får du regelverket forklart på et enkelt språk, på elleve språk. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
