Ved dødsfall og gravferd i Norge skriver en lege dødsattesten, gravferden skjer normalt innen 10 virkedager, du har rett til gratis grav i bostedskommunen, og NAV kan gi gravferdsstønad.
Å miste noen er tungt. I Norge er systemet ryddig, og mye skjer automatisk. Denne guiden fra SamfunnPrep forklarer rolig hva du gjør, steg for steg. Alt er gratis å lese, og du trenger ikke gjøre alt selv.
Hva gjør du først ved et dødsfall?
Det aller første er å kontakte en lege. En dødsattest (også kalt legeerklæring om dødsfall) er et papir som bekrefter at en person er død. Bare en lege kan skrive den.
- Skjer dødsfallet hjemme: ring fastlegen på dagtid, eller legevakt på telefon 116 117.
- Ved akutt situasjon: ring 113.
- Skjer dødsfallet på sykehus eller sykehjem: personalet ordner dette for deg.
Hvis du er usikker på hvem du skal ringe, les vår oversikt over fastlege, legevakt og sykehus. Du har ingen frist de første timene. Ta den tiden du trenger for å ta farvel.
De første dagene gjør du dette:
- Kontakt en lege, så den avdøde blir undersøkt og dødsattesten skrevet.
- Varsle nær familie og venner.
- Ta kontakt med et begravelsesbyrå, eller begynn å planlegge gravferden selv.
- Søk NAV om gravferdsstønad hvis boet har lite penger.
Du trenger ikke gjøre alt på én gang. Byrået kan hjelpe deg med de fleste av disse punktene.
Hvem melder dødsfallet videre?
Legen melder dødsfallet til folkeregisteret for deg. Siden 1. januar 2022 må leger sende denne meldingen elektronisk. Det betyr at du ikke trenger å registrere selve dødsfallet.
Når meldingen er sendt, får de fleste offentlige etatene beskjed automatisk. Folkeregisteret sender også informasjon videre til tingretten (domstolen som ordner arv og skifte).
Du må selv si fra til noen private aktører, for eksempel arbeidsgiver, forsikringsselskap og bank. Familie og venner varsler du selv.
Hvem ordner gravferden?
De nærmeste pårørende bestemmer og ordner gravferden (begravelsen eller kremasjonen). Gravferd er en fellesbetegnelse for både begravelse i kiste og kremasjon.
De fleste bruker et begravelsesbyrå — et firma som mot betaling ordner kiste, transport, papirer og seremoni. Byrået tar seg av det praktiske, så du slipper å stå alene i det. Du har ikke plikt til å bruke byrå; familien kan ordne mye selv hvis dere ønsker det.
Etter gravferdsloven (loven om gravplasser, kremasjon og gravferd) skal gravlegging eller kremasjon normalt skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Lørdag teller ikke som virkedag. Kommunen kan gi utsettelse hvis det finnes gode grunner.
Du velger mellom begravelse (den avdøde legges i kiste i en grav) og kremasjon (den avdøde brennes, og asken legges i en urne). Begge deler er tillatt i Norge. Ønsker familien å spre asken i naturen, kan dere søke statsforvalteren om lov. Denne søknaden er også gratis.
Har jeg rett til fri grav?
Ja. Du har rett til en fri grav i den kommunen der den avdøde bodde ved dødsfallet. «Fri» betyr at selve gravplassen er gratis i bostedskommunen. Dette gjelder alle som bodde i kommunen, uansett bakgrunn eller statsborgerskap.
Andre utgifter, som kiste, byrå, blomster og transport, må du betale selv. En vanlig gravferd i Norge koster ofte titusener av kroner. Prisen varierer mye mellom byråer, så det er lov å be om et pristilbud og sammenligne. Har den avdøde lite penger i boet, finnes det økonomisk hjelp fra NAV.
Hvor mye kan jeg få i gravferdsstønad fra NAV?
NAV kan gi gravferdsstønad — et engangsbeløp som dekker utgifter til gravferden. For dødsfall fra og med 1. januar 2026 er maksbeløpet 30 898 kroner (per 2026).
Stønaden er behovsprøvd. Det betyr at NAV ser på formuen til den avdøde og på forsikring som blir utbetalt på grunn av dødsfallet. Var den avdøde gift eller samboer, ser NAV også på ektefellens økonomi. Jo mer penger boet har, jo mindre får du. Var den avdøde under 18 år, er stønaden ikke behovsprøvd, og du får dekket dokumenterte utgifter opp til maksbeløpet.
Du kan i tillegg søke om stønad til båretransport når båren må fraktes mer enn 20 kilometer. Da betaler du en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad, som per 2026 er 3 090 kroner. NAV dekker resten.
Slik søker du:
- Samle kvitteringer og regninger for gravferden.
- Fyll ut søknaden på nav.no/gravferd. Begravelsesbyrået hjelper deg ofte med dette.
- Send søknaden så snart du kan etter dødsfallet.
Vil du forstå NAV-systemet bedre, se vår guide til NAV for innvandrere og oversikten over helserettigheter og folketrygden.
Kan seremonien være i min religion?
Ja. I Norge har du full tros- og livssynsfrihet, også ved gravferd. Seremonien kan være kristen, muslimsk, hinduistisk, buddhistisk, humanistisk eller helt uten religion. Du velger selv.
Mange kommuner har egne gravfelt for ulike trossamfunn, og et begravelsesbyrå kan hjelpe deg med å finne rett løsning. Ønsker familien å sende den avdøde til hjemlandet, kan byrået også ordne det.
Hva skjer med arv og eiendeler?
Arven behandles for seg, etter selve gravferden. Arvingene sender et skjema til tingretten og velger som regel privat skifte, der de selv fordeler arven og gjelden. Cirka 1–2 uker senere får de en skifteattest. Dette papiret viser hvem som er arvinger, og gir tilgang til den avdødes bankkonto og eiendeler.
Husk at arvingene også overtar den avdødes gjeld. Var den avdøde gift, har gjenlevende ektefelle egne rettigheter i loven. Dette er et eget tema, og du har god tid — det haster ikke slik som gravferden gjør.
Velferd og rettigheter er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven — øv gratis på SamfunnPrep. Å kjenne rettighetene dine gir trygghet i en vanskelig tid, og SamfunnPrep hjelper deg å forstå hvordan Norge fungerer.
