Du kan bytte fornavn, mellomnavn eller etternavn hos Skatteetaten. Søknaden er gratis. Du kan søke digitalt, og du får svar i Altinn. En sak som godkjennes automatisk, registreres med en gang. Manuell behandling kan ta inntil seks uker.
Før du søker, bør du kontrollere at navnet følger reglene. Etterpå må du selv ordne dokumenter som pass, nasjonalt ID-kort, oppholdskort og førerkort.
Slik bytter du navn
Den enkleste løsningen er den digitale tjenesten «Endre navn» hos Skatteetaten.
- Logg inn gjennom ID-porten.
- Velg om du vil endre fornavn, mellomnavn eller etternavn.
- Skriv navnet nøyaktig slik du vil ha det registrert.
- Legg ved dokumentasjon hvis Skatteetaten ber om det.
- Send inn og følg saken på den innloggede siden.
Du kan også bruke papirskjema. Det kan være aktuelt hvis du ikke kan logge inn digitalt. Skatteetaten oppgir postadressen på den offisielle siden om navneendring.
Tjenesten er gratis. Private nettsider kan ta betalt for hjelp, men de kan ikke godkjenne navnet ditt.
Fornavn, mellomnavn og etternavn
I Folkeregisteret er et navn delt i ulike navnetyper.
- Fornavn er navnet eller navnene du vanligvis blir kalt.
- Mellomnavn står mellom fornavn og etternavn. Et mellomnavn er ikke et ekstra fornavn.
- Etternavn er navnet som står sist.
Et navn som kan brukes som etternavn, kan også brukes som mellomnavn.
Vil du ha to etternavn, må de normalt ha bindestrek, for eksempel Hansen-Olsen. Da må du bruke hele etternavnet. Uten bindestrek blir det første navnet registrert som mellomnavn og det siste som etternavn.
Skatteetaten kan avslå et navn som bryter navneloven. Et navn kan blant annet avvises hvis det kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre. Ikke planlegg nye dokumenter før navnet er godkjent.
Frie og beskyttede etternavn
Etternavn deles i to grupper.
| Type | Hovedregel |
|---|---|
| Fritt etternavn | Flere enn 200 personer i Norge har navnet. Du kan normalt velge det. |
| Beskyttet etternavn | 200 eller færre personer har navnet. Du trenger normalt samtykke eller en godkjent tilknytning. |
Skatteetatens side lenker til navnesøket hos Statistisk sentralbyrå. Der kan du kontrollere hvor mange som bruker et etternavn.
For et beskyttet etternavn er hovedregelen at alle som allerede har navnet, må samtykke. Du kan likevel ha rett til navnet uten slikt samtykke. Det kan for eksempel gjelde ved slektskap, ekteskap, adopsjon eller et samboerforhold som oppfyller vilkårene. Det kan også gjelde et navn du har hatt tidligere.
Reglene har flere detaljer. Send inn riktig dokumentasjon, og la Skatteetaten vurdere tilknytningen din.
Hvor ofte kan du endre navn?
Er du over 16 år, kan du som hovedregel ikke ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år.
Det finnes unntak. Du kan blant annet ha adgang til å:
- ta etternavnet til en ektefelle
- ta navnet til en samboer når vilkårene er oppfylt
- gå tilbake til et etternavn du har hatt før
- gå tilbake til et tidligere fornavn
- ta navnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre
- endre navn når det finnes særlige grunner
Skatteetaten avgjør om et unntak gjelder i saken din.
Navneendring for barn
For barn under 16 år er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder navneendringen. Har flere foreldreansvar, må de følge reglene om samtykke.
Et barn som er over 12 år, må også samtykke til endringen. Barn kan bli digitale brukere fra året de fyller 13. Papirskjema kan brukes når digital løsning ikke passer.
En ungdom som har fylt 16 år, kan som hovedregel søke om å endre sitt eget navn.
Hvor lang tid tar det?
Skatteetaten oppgir to mulige løp:
- Automatisk behandling: navnet registreres umiddelbart.
- Manuell behandling: inntil seks uker.
Du kan logge inn og se status. Når navnet er registrert, får du en bekreftelse i Altinn.
Hvis du får avslag, kan du klage. Klagen sendes skriftlig via Skatteetaten. Statsforvalteren i fylket ditt er klageinstans.
Hvis du har endret navn i utlandet
Har du allerede byttet navn i et annet land, skal du normalt bruke papirskjema og dokumentere endringen.
Er du norsk statsborger og bor i utlandet, ber Skatteetaten om dokumentasjon fra myndighetene i landet der du bor. Er du utenlandsk statsborger bosatt i Norge, ber Skatteetaten om dokumentasjon fra myndighetene i statsborgerlandet ditt.
Dokumentkrav kan variere. Les derfor den offisielle veiledningen før du sender originaler eller kopier.
Dette må du oppdatere etterpå
Folkeregisteret deler navnet med mange offentlige virksomheter. Likevel blir ikke alle kort, avtaler og kontoer automatisk riktige.
Bruk denne sjekklisten:
- Pass og nasjonalt ID-kort: Bestill nytt dokument hos politiet hvis du trenger dokument med nytt navn. Navnet på reisedokumentet må passe med navnet på billetten. Se guiden om pass og ID-kort.
- Oppholdskort: Har du et norsk oppholdskort, må opplysningene på kortet være riktige. UDI tar gebyr for nytt kort ved navneendring. Les slik bestiller du nytt oppholdskort.
- Førerkort: Ved navneendring må du møte på en trafikkstasjon for å bestille nytt førerkort. Ta med gyldig legitimasjon og bestill time.
- Bank og arbeidsgiver: Kontroller navnet på konto, lønnssystem, forsikring og arbeidsavtale.
- Skole, helse og abonnementer: Sjekk tjenester som ikke henter opplysninger direkte fra Folkeregisteret.
Skal du reise snart, bør du tenke på rekkefølgen. Vent på bekreftelsen fra Skatteetaten, og bestill deretter dokumentet som skal brukes på reisen. Ikke bestill en billett i et navn som ikke passer med reisedokumentet ditt.
Gjør prosessen enklere
Ta vare på bekreftelsen fra Altinn. Lag en liste over dokumentene og tjenestene du bruker. Kryss av når hvert sted har registrert det nye navnet.
SamfunnPrep forklarer offentlige tjenester i Norge med korte steg og enkelt språk. Du kan også lese guiden om Folkeregisteret og flyttemelding.
Vil du lære flere ord og regler som møter deg i hverdagen? Prøv SamfunnPrep gratis.
