I Norge er det Skatteetaten (skattemyndigheten som også driver Folkeregisteret) som endrer navnet ditt, og du melder det digitalt ved å logge inn. Selve navneendringen er gratis. Du kan endre fornavn, mellomnavn og etternavn, men noen etternavn er beskyttet og krever samtykke. Når det nye navnet er registrert, må du selv bestille nytt pass og ID-kort med riktig navn.
Hvem behandler navnebytte, og hva koster det?
Det er Skatteetaten som behandler navneendring, gjennom Folkeregisteret (det offentlige registeret over alle som bor i Norge). Du søker digitalt ved å logge inn med elektronisk ID, for eksempel BankID, på skatteetaten.no. Selve navneendringen koster ingenting.
Du betaler bare hvis du senere trenger nytt pass eller nasjonalt ID-kort. Det bestiller du hos politiet, og det koster et gebyr. Se hvordan du søker om pass og ID-kort i Norge.
Private nettsteder tilbyr å ordne navnebytte mot betaling. Det trenger du ikke. Den offisielle veien gjennom Skatteetaten er gratis.
De tre navnetypene
Navnet ditt består av inntil tre deler, og reglene er litt ulike for hver:
- Fornavn er navnet foran, det du blir kalt til vanlig.
- Etternavn (slektsnavn) er navnet bakerst, ofte familienavnet.
- Mellomnavn står mellom fornavn og etternavn. Et mellomnavn er ikke et fornavn. Det er ofte et navn som ellers brukes som etternavn, men som du bærer som mellomnavn.
Du kan endre én eller flere av disse i samme melding.
Hvilke etternavn kan du ta?
Du kan fritt ta et etternavn som mer enn 200 personer i Norge allerede har. Slike vanlige etternavn er ikke beskyttet.
Et etternavn som 200 eller færre personer i Norge har, regnes derimot som et beskyttet etternavn. Da må alle som allerede har navnet, samtykke før du kan ta det. Dette står i navneloven (lov om personnavn fra 2002). Grensen ble senket fra 500 til 200 personer i 2020.
Det finnes viktige unntak. Du kan ta et beskyttet etternavn uten at alle bærerne sier ja hvis du har en tilknytning til navnet, for eksempel:
- navnet er eller har vært etternavnet til en forelder, besteforelder eller oldeforelder;
- det er et navn du selv har hatt tidligere;
- det er ektefellen din sitt etternavn.
Skal du ta ektefellens etternavn i forbindelse med bryllup, se guiden om å gifte seg i Norge.
Regler for fornavn
Du kan ikke velge hvilket fornavn som helst. Et fornavn kan ikke være et navn som er registrert i Folkeregisteret som et etternavn eller mellomnavn. Du kan heller ikke velge et navn som vil gi deg selv eller andre vesentlig ulempe. De aller fleste vanlige fornavn er greie å ta.
Slik søker du – steg for steg
- Logg inn på skatteetaten.no med elektronisk ID (for eksempel BankID) og finn tjenesten «Endre navn».
- Velg om du vil endre fornavn, mellomnavn, etternavn eller flere.
- Skriv inn det nye navnet du ønsker.
- Legg ved samtykke eller dokumentasjon hvis navnet krever det, for eksempel ved et beskyttet etternavn.
- Send meldingen.
Du trenger ikke sende noe i posten når du bruker den digitale tjenesten.
Navn for barn under 18
For barn er det egne regler om hvem som melder navneendringen. For et barn under 16 år er det den eller de som har foreldreansvaret, som må melde endringen. Har begge foreldrene foreldreansvar, må begge være enige.
Gjelder meldingen et barn over 12 år, må barnet selv også samtykke til det nye navnet. Ungdom mellom 16 og 18 år kan melde navneendring selv.
Behandlingstid og hva som skjer etterpå
Hvis saken din godkjennes automatisk, blir navnet registrert med én gang. Går saken til manuell behandling, kan det ta noen uker, og du får beskjed i Altinn (den offentlige innboksen din).
Når det nye navnet er registrert i Folkeregisteret, får du en bekreftelse. Navnet blir da delt med offentlige etater som bruker Folkeregisteret, som du kan lese mer om her.
Men ikke alt oppdateres av seg selv. Etter navnebyttet bør du:
- bestille nytt pass og nasjonalt ID-kort hos politiet, siden det gamle passet har feil navn;
- gi beskjed til banken, arbeidsgiver, fastlege, skole og andre som har navnet ditt registrert;
- oppdatere førerkort ved neste fornyelse.
Hvor ofte kan du bytte navn?
Du kan ikke bytte navn så ofte du vil. Er du over 16 år, kan du som hovedregel ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år.
Det finnes unntak. Du kan for eksempel ta ektefellens etternavn, gå tilbake til et navn du har hatt før, eller endre navn når det finnes særlige grunner, selv om det er mindre enn ti år siden forrige endring.
