BankID og digital identitet i Norge: guide for nykommere

BankID er den vanligste elektroniske ID-en i Norge, og du trenger den for å logge inn hos banken, NAV, Skatteetaten, Helsenorge og Vipps.

Hva er BankID og digital identitet i Norge?

BankID er en elektronisk legitimasjon (e-ID) som bekrefter hvem du er på nett, omtrent som pass gjør i den fysiske verden. Sammen med Buypass og Commfides er BankID en av de tre e-ID-ene med høyest sikkerhetsnivå i Norge. En BankID-signatur er like juridisk bindende som en håndskrevet underskrift, så du bruker den både til innlogging og til å signere avtaler – for eksempel arbeidskontrakt, leiekontrakt eller skjema fra skolen.

Alle offentlige digitale tjenester bruker en felles innloggingsside som heter ID-porten. Der velger du selv hvilken e-ID du vil logge inn med: BankID, MinID, Buypass eller Commfides. De fleste nykommere ender opp med enten BankID eller MinID, som er den statlige løsningen med lavere sikkerhetsnivå. Har du ikke norsk fødselsnummer ennå, må du først skaffe et D-nummer eller fødselsnummer – uten et av dem kan du ikke registrere noen elektronisk ID.

Oversikten under viser hovedforskjellene mellom de fire e-ID-ene:

Slik får du BankID

Du får BankID gjennom banken din, ikke fra staten eller Skatteetaten. Har du ikke åpnet bankkonto i Norge ennå, må du gjøre det først, siden BankID alltid følger et kundeforhold i en bank.

For å bestille BankID trenger du vanligvis:

• gyldig legitimasjon med bilde, for eksempel pass
• norsk fødselsnummer eller D-nummer
• et kundeforhold i en bank

De fleste banker krever at du møter opp personlig med passet ditt, enten i en filial eller på et postkontor hvis banken er heldigital. Etter identitetskontrollen aktiverer banken BankID-appen eller en kodebrikke for deg. I en filial er BankID ofte klart samme dag, mens heldigitale banker kan bruke noen ekstra dager på å bekrefte identiteten din via post. Selve BankID-tjenesten koster ikke noe ekstra for privatpersoner – den følger med bankkontoen din. De fleste velger BankID-appen på mobilen fremfor den eldre kodebrikken, siden appen også kan bekrefte innlogging med fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning i stedet for kode hver gang.

Hva bruker du BankID til?

Med BankID kan du logge inn, søke om tjenester og signere dokumenter digitalt hos de fleste norske etater og virksomheter. Du bruker BankID til:

• nettbank og betalinger
• Altinn, for skjemaer og meldinger til det offentlige
• Helsenorge, for timeavtaler, resepter og pasientjournal
• NAV (arbeids- og velferdsetaten), for søknader og meldekort
• Skatteetaten, blant annet for å levere skattemeldingen
• signering av leiekontrakt, arbeidsavtale eller andre dokumenter
• Vipps, som krever BankID-verifisering fra du fyller 15 år

Uten BankID må du ofte møte opp fysisk eller sende papirpost for de samme ærendene, noe som tar mye lengre tid enn en digital signatur. Mange arbeidsgivere og utleiere ber også om BankID-signering i dag, så det lønner seg å skaffe den tidlig.

Hva gjør du hvis du ikke har BankID ennå?

Mange nykommere møter et hønen-og-egget-problem: banken vil gjerne at du er registrert med fødselsnummer eller D-nummer før du kan bli kunde, samtidig som du trenger BankID for mange digitale tjenester fra dag én. Noen heldigitale banker krever i tillegg en viss oppholdshistorikk i Norge før de åpner konto for deg, mens andre banker aksepterer D-nummer og gir deg time i filialen med en gang.

Løsningen er å ta stegene i riktig rekkefølge: skaff D-nummer eller fødselsnummer, åpne bankkonto, og bestill BankID så snart du er kunde. Fram til da bruker du MinID som en midlertidig løsning for de tjenestene som godtar det. På SamfunnPrep har vi en sjekkliste for den første uken i Norge som viser nøyaktig i hvilken rekkefølge dette bør skje, slik at du slipper å stå fast mellom bank og myndigheter.

MinID: et enklere alternativ mens du venter

MinID er den statlige elektroniske ID-en fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), og du trenger ingen bankkonto for å bestille den. Du registrerer deg selv på nett med telefonnummer, e-post og fødselsnummer eller D-nummer, og bekrefter identiteten med en engangskode du får på SMS eller i brev til folkeregistrert adresse.

MinID har lavere sikkerhetsnivå enn BankID, så noen tjenester krever likevel BankID, Buypass eller Commfides for de mest sensitive oppgavene, som signering av viktige avtaler eller enkelte banktjenester. Men til vanlig innlogging hos Skatteetaten, NAV og Helsenorge er MinID godt nok, og det gjør MinID til et naturlig førstevalg mens du venter på BankID. Mister du tilgangen til MinID, kan du gjenopprette brukeren din på nett eller med hjelp fra et offentlig kontor eller bibliotek.

Sikkerhet: slik unngår du BankID-svindel

BankID-koden din er personlig, og du skal aldri dele den med noen – heller ikke med noen som sier de ringer fra banken eller politiet. Les alltid teksten som vises i appen før du bekrefter, slik at du vet nøyaktig hva du godkjenner, og ikke bare taster koden automatisk.

• Ekte bankansatte ber deg aldri bekrefte en BankID-kode over telefon.
• Vær skeptisk til meldinger og e-poster med lenker som ber deg logge inn «for å unngå sperring».
• Bekreft aldri en BankID-forespørsel du selv ikke har startet.
• Ring banken din på et kjent telefonnummer hvis noe virker mistenkelig, og meld svindelforsøk til politiet.

Blir du usikker på en henvendelse, er det tryggere å legge på og ringe tilbake selv enn å svare på impulsen. Ingen seriøs avsender presser deg til å handle raskt.

Regler om digital identitet er også pensum til samfunnskunnskapsprøven. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.