Demokrati og medborgerskap

Norge fordeler statsmakten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Stortinget vedtar lover, bestemmer bruken av penger i statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen.

Regjeringen foreslår politikk og sørger for at vedtak blir gjennomført. Domstolene løser rettslige tvister og avgjør straffesaker uavhengig.

Tenk på en ny lov: regjeringen kan fremme forslaget, Stortinget vedtar loven, og domstolene kan senere bruke den i en konkret sak. Rollene henger sammen, men oppgavene er forskjellige.

Parlamentarisme betyr at regjeringen står til ansvar overfor Stortinget. Vedtar Stortinget mistillit til regjeringen, må den søke avskjed.

Norge praktiserer negativ parlamentarisme: regjeringen trenger ikke først å vinne en egen avstemning om tillit for å tiltre. Derfor kan en mindretallsregjering styre, men den må finne støtte for vedtak og budsjetter.

Å tape en vanlig avstemning er ikke automatisk det samme som å tape et mistillitsvotum.

Offentlige oppgaver er fordelt mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Staten har blant annet ansvar for lover og sykehus.

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring og fylkesveier. Kommunen har ansvar for grunnskole, barnehager, eldreomsorg og renovasjon.

Staten setter mange rammer, mens lokale politikere gjør prioriteringer innenfor dem. Hvis en grunnskole vurderes lagt ned, er kommunen derfor et naturlig sted å begynne.

Finn først hvem som eier saken, og deretter hvordan du kan påvirke.

Ved valg velger innbyggerne representanter som tar politiske beslutninger på deres vegne. Stortingsvalg og lokalvalg gjelder forskjellige organer og holdes hvert fjerde år, på ulike tidspunkter.

Stemmegivningen er hemmelig: du skal kunne velge uten å måtte vise andre hva du stemmer. Stemmerettsalderen er 18 år i valgåret.

Norsk statsborgerskap er nødvendig ved stortingsvalg; ved lokalvalg kan også andre oppfylle vilkårene. Sjekk alltid hvilken valgtype og hvilke registreringskrav informasjonen gjelder.

Ved stortingsvalg velger du representanter gjennom partienes valglister; du stemmer ikke direkte på en statsminister. Fordelingen av representanter påvirker hvilke partier som kan danne regjering og finne støtte for politikken sin. Ved kommunevalg velges kommunestyret, som igjen velger ordføreren. Valg gir dermed innflytelse gjennom folkevalgte institusjoner.

Demokrati er mer enn at flest stemmer vinner. Menneskerettigheter beskytter den enkelte og minoriteter, også når et flertall er uenig med dem. I en rettsstat skal makt brukes etter loven, og uavhengige domstoler er en del av beskyttelsen mot vilkårlige avgjørelser.

Likeverd betyr at mennesker har samme verdi. Likestilling handler også om reelle muligheter til utdanning, arbeid og deltakelse. Diskrimineringsvernet omfatter blant annet kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse. Et tilbud som er «åpent for alle», kan likevel være vanskelig å bruke hvis inngangen bare har trapper. Derfor må vi også undersøke praktiske hindringer.

Religions- og livssynsfrihet omfatter retten til å tro, skifte tro og ikke ha en religion. Kristendommen har preget norsk historie og tradisjoner; dagens samfunn rommer flere religioner og livssyn. Du kan kritisere en overbevisning og samtidig respektere personen. Ytringsfrihet gjør ikke trusler lovlige.

Du kan ta opp en sak med folkevalgte, delta i organisasjoner, skrive et innlegg eller gi innspill når en sak sendes på høring. Ytringsfriheten verner rommet for kritikk og uenighet, men har lovbestemte grenser.

Organisasjonsfriheten gir mulighet til å arbeide sammen med andre. Demokratiet trenger også ansvar: følg lovene, oppgi riktige opplysninger til offentlige organer og undersøk kilder før du deler en påstand.

Uenighet blir mer nyttig når argumenter og fakta er tydelige.