Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling skal gi mennesker gode liv nå, samtidig som framtidige generasjoner beholder muligheten til å dekke sine behov. Miljø, sosiale forhold og økonomi må derfor vurderes sammen.

Et busstilbud kan redusere utslipp når det erstatter bilreiser, gi flere tilgang til arbeid og samtidig koste penger å drive. Ruten og tidene må fungere for dem som trenger bussen, og inntekter eller offentlige bevilgninger må finansiere tilbudet. Miljøgevinsten alene forteller derfor ikke om løsningen er sosialt tilgjengelig og økonomisk mulig over tid.

Spør hva løsningen krever av naturressurser, hvem som får fordelene, hvem som bærer kostnadene og om ordningen kan fungere over tid.

Fisk, skog, vannkraft, olje og gass har vært viktige for verdiskaping i Norge. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser: de erstattes ikke innenfor et menneskelig tidsperspektiv.

Fisk og skog kan fornyes, men bare når uttaket ikke ødelegger grunnlaget for videre vekst. Også produksjon av fornybar energi kan påvirke natur og lokalsamfunn.

Derfor må vi skille mellom at en ressurs er fornybar, og at enhver bruk av den automatisk er bærekraftig.

Vær er det vi opplever i dag, mens klima omfatter mønstre over mange år. Menneskeskapte utslipp av klimagasser driver den globale oppvarmingen.

Transport, energibruk og produksjon av varer er derfor relevante når vi vurderer hverdagsvalg. Å gå, sykle eller reise kollektivt der det er mulig, og å bruke færre nye produkter, kan redusere belastningen.

Samtidig trenger mennesker fungerende alternativer. Myndigheter og virksomheter påvirker løsningene gjennom transporttilbud, infrastruktur, produksjon og regler.

Utslippskutt og klimatilpasning har ulike oppgaver. Mindre bruk av fossilt drivstoff kan begrense videre oppvarming. Bedre håndtering av overvann eller sikring mot flom kan redusere skade fra et klima i endring. En kommune kan trenge begge deler; et flomtiltak betyr ikke at utslippene automatisk går ned.

Spør først om du trenger en ny ting, og om den gamle kan repareres, deles eller brukes av noen andre. Ombruk betyr at et produkt brukes igjen.

Materialgjenvinning skjer når avfall blir råstoff til nye produkter. Det er ulike trinn, og riktig sortering gjør ikke unødvendig forbruk uten konsekvenser.

Planlegging av matinnkjøp og bruk av spiselige rester kan redusere matsvinn. Følg kommunens ordning for sortering og levering; ulike materialer og avfallstyper skal håndteres på forskjellige måter.

Allemannsretten gir adgang til å gå til fots i utmark, også når noen eier grunnen privat. Men privat eierskap og innmark er ikke det samme: hager, gårdstun og dyrket mark har andre regler enn skog og fjell.

Du skal unngå skade, ta med søppel og vise hensyn til grunneiere, dyr og andre mennesker. Rett til å gå betyr heller ikke fri adgang til motorferdsel eller enhver aktivitet.

Undersøk særregler for området og aktiviteten, særlig ved telting, bål og vernede områder.