Utleggstrekk og namsmannen: hvor mye kan trekkes i 2026?

Utleggstrekk betyr at namsmannen trekker penger rett fra lønnen eller trygden din for å betale en gjeld du ikke har gjort opp. Du får alltid beholde nok til livsopphold og nødvendige boutgifter. Her får du vite hvor mye som kan trekkes i 2026, hvordan du klager, og hvordan du kan stoppe trekket.

Hva er utleggstrekk?

Utleggstrekk er en fast sum som blir trukket fra lønnen eller trygden din hver måned for å dekke gjeld. Trekket kalles også lønnstrekk eller namsmannstrekk. Arbeidsgiveren din eller NAV (arbeids- og velferdsetaten) får et skriftlig trekkpålegg og må følge det – de kan ikke la være å trekke. Utleggstrekk er ofte siste steg når en regning ikke er betalt, etter purring og inkasso.

Hvem er namsmannen – og hva gjør SI?

Namsmannen er en offentlig myndighet som kan kreve inn penger med tvang. I de fleste kommuner er dette namsfogden, en tjenesteperson hos politiet. Namsmannen er nøytral og står mellom deg og den du skylder penger.

For statlige krav – for eksempel bøter, gebyrer eller for mye utbetalt fra NAV – er det ofte Statens innkrevingssentral (SI) som håndterer saken. SI er en såkalt særnamsmann og kan holde utleggsforretningen selv.

Slik foregår en utleggsforretning

Før det blir trekk, må den du skylder penger ha et tvangsgrunnlag – for eksempel en inkassosak som har gått via forliksrådet, eller en dom. Deretter skjer dette:

• Den du skylder penger ber namsmannen om en utleggsforretning.
• Namsmannen varsler deg og kartlegger økonomien din: inntekt, boutgifter, familie og faste utgifter.
• Du bør dokumentere nettolønn, husleie eller boliglån, hvor mange barn du har og alderen deres, og eventuelle ekstra utgifter, for eksempel til helse. Dette avgjør hvor mye du får beholde.
• Namsmannen bestemmer utleggstrekk (trekk i inntekt) og/eller utleggspant (pant i en eiendel).

Et godt råd: Møt opp og send inn papirene. Jo bedre du dokumenterer utgiftene dine, desto mer får du beholde.

Hvor mye kan namsmannen trekke?

Namsmannen kan bare ta det som er igjen når du har betalt for et nødvendig livsopphold og boutgiftene dine. Regelen står i dekningsloven § 2-7. Regnestykket er slik:

Nettoinntekt − nødvendige boutgifter − livsoppholdssats − godkjente tillegg = mulig trekk

Boutgifter som husleie, boliglån, boligforsikring og kommunale avgifter trekkes fra i tillegg til livsoppholdssatsen – de er altså ikke inne i satsen. Dette er en vanlig misforståelse.

Livsoppholdssatsene per måned, gjeldende fra 1. juli 2026:

I tillegg kommer et barnetillegg per barn: 3 645 kr (under 6 år), 4 835 kr (6–10 år), 6 102 kr (11–14 år) og 7 020 kr (15 år og eldre). Satsene er et utgangspunkt og kan justeres opp eller ned etter en konkret vurdering. Har du barn du har samvær med, men ikke bor fast sammen med, kan du få et eget samværstillegg i tillegg.

Utleggstrekk eller utleggspant – hva er forskjellen?

Det finnes to former for utlegg:

• Utleggstrekk er et fast trekk i inntekten din, måned for måned.
• Utleggspant er pant i en eiendel – for eksempel bolig, bil eller bankinnskudd. Panten tar ikke penger med en gang, men eiendelen kan senere bli tvangssolgt for å dekke kravet.

Hvilke krav blir trukket først?

Har du flere krav mot deg, bestemmer loven rekkefølgen de skal dekkes i (dekningsloven § 2-8). Krav blir prioritert slik:

• barnebidrag,
• erstatning for en straffbar handling,
• bøter,
• skatt og avgifter,
• andre krav, for eksempel vanlig forbruksgjeld.

Det betyr at barnebidrag alltid blir trukket før for eksempel et forbrukslån. Har du bare én inntekt, kan det derfor ikke bli noe igjen til de kravene som står nederst på listen.

Du får en betalingsanmerkning

Når det holdes en utleggsforretning, blir den registrert i Utleggsregisteret. Det gir deg automatisk en betalingsanmerkning. Da ser banker, utleiere og forsikringsselskaper at du har betalingsproblemer, og du kan få avslag på lån eller vansker med å leie bolig. Les mer om hva en betalingsanmerkning betyr.

En betalingsanmerkning slettes automatisk fire år etter registrering – eller med en gang gjelden er betalt i sin helhet.

Kan jeg klage eller stoppe trekket?

Ja, du kan klage. Fristen for å klage til namsmannen er som hovedregel én måned fra du ble varslet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Du kan klage på selve utleggstrekket så lenge trekkperioden løper.

Viktig felle: En klage stopper ikke trekket automatisk. Trekket fortsetter mens klagen behandles, med mindre namsfogden eller retten bestemmer noe annet.

Trekket varer i høyst to år per sak – opptil fem år for skatt, og uten tidsgrense for barnebidrag. Namsmannen skal regne ut trekket på nytt hvis økonomien din endrer seg vesentlig, men bare hvis du sier fra (§ 7-23).

Slik unngår du utleggstrekk – og hvor du får hjelp

Du kan stoppe eller unngå et utleggstrekk på flere måter:

• Betal kravet hvis du kan – da opphører trekket, og betalingsanmerkningen slettes.
• Ta kontakt tidlig med namsmannen, og dokumenter de reelle utgiftene dine.
• Vurder en gjeldsordning hvis gjelden er blitt umulig å håndtere.
• Har du så lite igjen at du ikke klarer deg, kan økonomisk sosialhjelp være et sikkerhetsnett.

Du kan få gratis økonomisk rådgivning hos NAV. På SamfunnPrep finner du flere guider om økonomi og rettigheter i Norge – bruk gjerne verktøyene våre for å få oversikt over din egen situasjon.

Reglene om penger, gjeld og offentlige tjenester er også en del av pensumet til samfunnskunnskapsprøven. Vil du forstå det norske samfunnet bedre? Øv gratis på SamfunnPrep.