Kredittsperre er en gratis sperre du setter selv, og som hindrer at noen kredittvurderer deg. Uten kredittvurdering får en svindler ikke tatt opp lån eller kredittkort i ditt navn. Sperren må settes hos alle de fem kredittopplysningsbyråene, og du kan oppheve den når som helst.
Hva er kredittsperre?
En frivillig kredittsperre er en sperre mot selve kredittvurderingen. Så lenge den står på, kan ingen kredittopplysningsbyråer (selskaper som vurderer økonomien din for banker og butikker) utlevere opplysninger om deg. Da avvises søknader om forbrukslån, kredittkort og abonnement som krever kredittsjekk – også når en svindler søker i ditt navn.
Sperren skal være gratis, og du kan slå den av og på så ofte du vil. Det bekrefter både Datatilsynet og Finans Norge. Eksisterende kort og lån fungerer som før – sperren stopper bare nye kredittvurderinger.
Kredittsperre er derfor det viktigste enkelttiltaket mot ID-tyveri, altså at noen misbruker navnet og fødselsnummeret ditt. Rundt 150 000 personer i Norge opplever ID-tyveri i løpet av en toårsperiode, ifølge undersøkelser fra Skatteetaten og NorSIS – men i 2023 hadde bare rundt 30 prosent satt sperre. Det meste lar seg rydde opp i, og det er enda enklere å forebygge. Lær deg også slik gjenkjenner du svindelforsøk, for sperren stopper ikke phishing.
Slik sperrer du deg hos alle fem byråene
Per juli 2026 kredittvurderer fem byråer privatpersoner i Norge, ifølge Datatilsynets oversikt (sist oppdatert oktober 2025). Det finnes ikke noe sentralt register eller «sperr deg overalt»-tjeneste – du må logge inn og sette sperren hos hvert enkelt byrå:
| Byrå | Slik setter du sperren |
|---|---|
| Bislab | Logg inn med Vipps på kredittsperre.bislab.no |
| Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode) | Logg inn med BankID på soliditet.no |
| Creditsafe | Logg inn på Min side hos Creditsafe |
| Experian | Logg inn med BankID på minexperian.no |
| Tietoevry (Infotorg) | Logg inn med BankID på infotorg.no |
Viktig: sperren virker først når den står hos samtlige byråer. Sperrer du deg hos fire av fem, kan et svindellån fortsatt gå gjennom det femte. Merk også at Bislab bruker Vipps-innlogging, ikke BankID.
Listen kan endre seg: siden 2022 kan nye byråer starte uten forhåndsgodkjenning. Er du i tvil, er Datatilsynets oversikt over virksomheter som kredittvurderer fasiten.
Slik opphever du sperren når du selv skal låne
Oppheving er gratis og skjer umiddelbart, i samme portal som du satte sperren. Baksiden av kredittsperren er nemlig at heller ikke du kan kredittvurderes: lånesøknader, fakturakjøp og nye mobil- eller strømabonnement kan bli avslått mens den står på.
En enkel rutine: opphev sperren hos alle fem byråene samme dag som du søker lån eller fornyer finansieringsbevis – du vet sjelden hvilket byrå banken bruker. Slå sperren på igjen når søknaden er ferdig behandlet.
Gjenpartsbrev: gratisvarsleren mange overser
Hver gang noen bestiller en kredittvurdering av deg, må byrået samtidig sende deg et gjenpartsbrev – en gratis kopi som forteller at du er kredittvurdert, og av hvem. Får du et gjenpartsbrev uten at du har søkt om noe, er det et tidlig varsel om ID-tyveri. Ikke ignorer det.
Du har også gratis innsynsrett: hvert byrå må vise deg alt som er registrert om deg, og hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene. Etter mistanke om misbruk kan du dermed se nøyaktig hvem som har kredittsjekket deg. Kredittsjekk krever for øvrig et saklig behov – ren nysgjerrighet er ulovlig.
Sjekk gjeldsregisteret ved mistanke
Et svindellån i ditt navn dukker opp i gjeldsregistrene. To godkjente foretak viser det samme: Gjeldsregisteret AS (gjeldsregisteret.com) og Norsk Gjeldsinformasjon (norskgjeld.no). Du logger inn gratis med BankID og ser all usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og fakturakjøp. Boliglån og billån vises ikke; de ligger i egne pante- og løsøreregistre. Ubetalte svindellån kan i verste fall ende som inkassokrav og betalingsanmerkning – enda en grunn til å oppdage dem tidlig.
Hva gjør du ved ID-tyveri? De første 24 timene
Handle raskt og systematisk. Sjekklisten bygger på veiledningen fra NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring):
- Dokumentér alt. Skriv ned hva som har skjedd, med datoer, beløp og skjermbilder.
- Anmeld til politiet – ring 02800 eller bruk anmeldelse.politiet.no. Be om skriftlig bekreftelse på anmeldelsen; det er dokumentet bank og forsikring krever. Se slik anmelder du til politiet.
- Varsle bankene dine straks. Sperr kompromitterte kontoer og kort. Er penger allerede borte, kan du kreve pengene tilbake fra banken.
- Sett kredittsperre hos alle fem byråene – bruk tabellen over.
- Sjekk gjeldsregisteret for lån du ikke kjenner.
- Vurder sikkerhetssperre hos Posten. Da kan adressen din bare endres ved personlig oppmøte med gyldig legitimasjon – kriminelle kaprer post nettopp for å skjule tyveriet.
- Sjekk forsikringen din. Mange innboforsikringer dekker hjelp og advokat ved ID-tyveri.
- Sperr og forny e-ID-ene dine – BankID via banken din, og MinID. Meld også fra om stjålne dokumenter som pass og førerkort.
Bare rundt 25 prosent av ofrene anmelder, viste Skatteetatens tall fra 2023. Det er synd, for anmeldelsesbekreftelsen er nøkkelen til å få tap tilbakeført og forsikringen utløst.
Slik beskytter du deg i hverdagen
Kredittsperren stopper ny kreditt, men ikke alt: den hindrer verken misbruk av kort du allerede har, eller at noen tar over kontoene dine. Datatilsynets varselsignaler er verdt å kunne: faktura eller inkassokrav for kjøp du ikke kjenner, gjenpartsbrev uten søknad, melding om adresseendring du ikke har bestilt, eller post som plutselig uteblir.
I tillegg gjelder de vanlige rådene: del aldri BankID-kodene dine – ikke engang med familie – og vær varsom med fødselsnummeret ditt. På SamfunnPrep finner du flere guider om svindel og forbrukerrettigheter i Norge.
Hvor får du hjelp?
Du trenger ikke rydde opp alene, og hjelpen er gratis. NorSIS driver en hjelpetjeneste for ID-tyveri på telefon +47 40 00 58 99. Slettmeg.no, som også drives av NorSIS, gir gratis råd om å fjerne falske profiler og kaprede kontoer. Datatilsynet tar imot klager på kredittopplysningsbyråene, og banken og forsikringsselskapet ditt har egne svindelteam.
Trygg økonomi og forbrukerrettigheter er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Vil du lære mer om hvordan Norge fungerer i praksis, kan du øve gratis med verktøyene på SamfunnPrep.
