Støttekontakt kan hjelpe deg med å delta i fritidsaktiviteter og møte andre. Du søker kommunen der du bor. Kommunen vurderer behovet ditt. Selve tjenesten er gratis, men du må regne med egne utgifter til aktiviteter.
Hvem kan få støttekontakt?
Barn, unge, voksne og eldre kan ha behov for støttekontakt. Det avgjørende er hvilken hjelp du trenger for å delta i fritiden.
Behovet kan blant annet henge sammen med sykdom, en skade, rusproblemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen vurderer situasjonen sammen med deg. En diagnose gir derfor ikke i seg selv et løfte om et bestemt tilbud eller antall timer.
Denne guiden gjelder støttekontakt som kommunal helse- og omsorgstjeneste. Opplysningene er kontrollert 2. november 2026 mot Helsenorges veiledning om støttekontakt. Helsenorge er den offentlige helseportalen. Helsedirektoratet har kvalitetssikret veiledningen.
SamfunnPrep har også en oversikt over rettigheter ved funksjonsnedsettelse. Her går vi nærmere inn på selve søknaden om hjelp i fritiden.
Hva kan dere gjøre sammen?
En støttekontakt kan være med på aktiviteter du ønsker å delta i. Det kan være en tur, trening, kino eller et besøk på kafé.
Tilbudet kan organiseres for én person, i en gruppe eller sammen med en frivillig organisasjon. Be kommunen forklare hvordan det aktuelle tilbudet skal møte ditt behov.
I Oslo kommunes beskrivelse er sosialt samvær og aktiviteter utenfor hjemmet sentralt. Kommunen opplyser at støttekontakten vanligvis ikke har en bestemt fagutdanning, men får opplæring og oppfølging.
Fortell hva du liker, og hva som gjør det vanskelig å delta alene. Hvis du ønsker å komme inn i en fast aktivitet, kan du beskrive akkurat det. Målet trenger ikke være flest mulig aktiviteter. Det kan være én aktivitet som betyr mye for deg.
Hva koster støttekontakt?
Du betaler ikke for selve tjenesten. Egne billetter, mat og andre utgifter under aktivitetene må du likevel regne med å dekke.
Spør om kostnadene før dere velger en aktivitet. Det gjør det lettere å finne noe du kan delta i over tid. En tur eller en gratis møteplass kan også passe godt.
Oslo kommune opplyser at ledsagerbevis kan gi støttekontakten gratis eller billigere inngang mange steder. Det betyr ikke at alle aktiviteter blir gratis for deg. Les om ledsagerbevis og hvor det kan brukes, og spør arrangøren om ordningen gjelder der.
Hvordan søker du kommunen?
Start på kommunens nettside eller kontakt kommunens servicetorg. Be om riktig søknad for støttekontakt eller helse- og omsorgstjenester.
Navnet på kontoret og måten du søker på varierer. I Oslo vurderer bydelen behovet sammen med deg. Bergen er et lokalt eksempel: Der kan du søke digitalt eller på papir. Hvilket kontor som mottar søknaden, avhenger av hvem tilbudet gjelder.
Bergen kommunes søknadsside beskriver også hvordan en annen person kan hjelpe med søknaden. Da skal det legges ved fullmakt. Fullmakt betyr at du gir noen tillatelse til å handle på dine vegne.
Bruk opplysningene fra din egen kommune når du søker. En lokal rutine eller aldersangivelse på en annen kommunes nettside er ikke en felles regel for hele Norge.
En praktisk rekkefølge er:
- Finn kommunens side for å få støttekontakt, ikke for å jobbe som støttekontakt.
- Spør hvilket skjema og hvilke opplysninger kommunen trenger.
- Beskriv behovet ditt med konkrete eksempler.
- Send søknaden gjennom kanalen kommunen oppgir.
- Ta vare på en kopi og eventuell bekreftelse på innsending.
Hva bør du skrive i søknaden?
Beskriv hva du ønsker å gjøre, hva som hindrer deg, og hvilken støtte som kan hjelpe. Listen under er et forslag til forberedelse, ikke en nasjonal liste over obligatoriske vedlegg.
Du kan notere:
- aktiviteter du liker eller ønsker å prøve
- hvordan fritiden din er nå
- hva du får til alene, og hva du trenger hjelp til
- om du ønsker kontakt med andre gjennom en bestemt aktivitet
- hvilke dager og tidspunkter som passer.
Eksempel på en beskrivelse: «Jeg ønsker å delta på en fast aktivitet, men klarer ikke å dra dit alene. Jeg trenger støtte til å komme i gang og være med.» Bytt ut eksemplet med det som faktisk gjelder deg.
Unngå å bare skrive navnet på en sykdom. Forklar hvordan situasjonen påvirker hverdagen. Spør kommunen om de trenger dokumentasjon fra andre, og hvordan den skal sendes. Ikke anta at et bestemt vedlegg er nødvendig før du har kontrollert dette.
Hva skal du se etter i svaret?
Du skal få et skriftlig vedtak, altså en avgjørelse om søknaden. Et avslag skal ha en begrunnelse og informasjon om klage.
Les svaret sammen med søknaden din. Se om kommunen har forstått behovet, og om tilbudet er forklart tydelig. Hvis du får hjelp, men er usikker på oppstart eller praktiske avtaler, kontakt kontoret som sendte vedtaket.
Spør konkret om det du mangler svar på: Hvem følger opp saken? Hvordan avtales aktivitetene? Når får du mer informasjon? Dette er spørsmål du kan bruke, ikke et løfte om en bestemt oppstartstid.
Kan du klage på avslag eller antall timer?
Ja. Du kan klage både på avslag og hvis du er uenig i antall timer. Send klagen til kommunen først, og følg fristen i vedtaket.
Helsenorges klageveiledning anbefaler at du forklarer hvilket vedtak du klager på, hva du er uenig i, og hvorfor. Knytt forklaringen til behovet ditt. Hvis kommunen har misforstått en opplysning, skriv hva som er riktig.
Be gjerne kommunen om hjelp til å klage. Kommunen vurderer saken på nytt. Hvis den ikke gir deg medhold, sendes saken videre til Statsforvalteren, som behandler klagen.
Hvem kan hjelpe deg videre?
Pasient- og brukerombudet kan gi råd hvis du trenger hjelp til å forstå rettighetene dine eller finne neste steg. Ombudet avgjør ikke søknaden eller klagen.
På Pasient- og brukerombudets nettside finner du kontaktinformasjon og veiledning. Har du allerede støttekontakt, men opplever at tilbudet ikke fungerer, ta kontakt med kommunen og forklar hva som skjer.
Når du skal holde oversikt over andre offentlige oppgaver, finner du også praktiske verktøy på SamfunnPrep.
