Å søke videregående skole gjør dere på vigo.no. Ungdommen logger inn med MinID eller en annen eID, fører opp tre utdanningsprogram i prioritert rekkefølge og sender søknaden. Ordinær frist er 1. mars, noen må søke innen 1. februar – og det finnes en trygg vei inn selv uten norske karakterer.
Å søke videregående skole – kort forklart
Vigo (vigo.no) er fylkeskommunenes felles søknadsportal for videregående opplæring. En fylkeskommune er den regionale myndigheten som driver de videregående skolene. Portalen åpner i begynnelsen av januar og stenger kl. 23.59 på fristdagen. Fram til fristen kan dere endre søknaden så mye dere vil.
Slik går dere fram:
- Logg inn via ID-porten med MinID, BankID, Buypass eller Commfides.
- Før opp tre utdanningsprogram i prioritert rekkefølge for Vg1.
- Send søknaden innen fristen – og svar når tilbudet kommer.
Er familien ny i Norge, hjelper det å se hvordan det norske skolesystemet henger sammen før dere velger. Vurderer ungdommen yrkesfag, kan dere også lese om yrkesfag og veien til læreplass.
Ordne MinID i god tid
MinID er statens enkleste elektroniske ID (eID). Kjeden ser slik ut: Ungdommen må ha norsk fødselsnummer eller d-nummer. Deretter kan MinID opprettes fra det året ungdommen fyller 13 år. Aktiveringskoden kommer i et kodebrev til folkeregistrert adresse, eller via MinID-appen. Først da virker innloggingen på Vigo.
Vigo åpner i januar, og tidligfristen er allerede 1. februar – start derfor på høsten. SamfunnPrep har en egen guide som viser hvordan dere skaffer MinID og BankID. Venter dere fortsatt på fødselsnummer, eller lykkes ikke aktiveringen? Kontakt inntakskontoret i fylkeskommunen i god tid – søknaden skal ikke stoppe på teknikk. Digdirs brukerstøtte på telefon 800 30 300 hjelper med selve innloggingen.
Hvilken frist gjelder for dere?
Fristene for å søke videregående står i opplæringsforskrifta § 4-9. Per skoleåret 2026/2027 gjelder disse datoene:
| Frist | Hvem | Grunnlag |
|---|---|---|
| 1. februar (1.2.2026) | Ungdom som nylig har kommet til Norge | § 4-9 bokstav c |
| 1. februar (1.2.2026) | Elever med vedtak om særskilt språkopplæring | § 4-9 bokstav b |
| 1. februar (1.2.2026) | Søkere med fortrinnsrett eller behov for individuell behandling | § 4-9 bokstav a og e |
| 1. mars (i 2026: 2.3.2026) | Alle andre | § 4-9 |
Merk det viktigste: Fra inntaket 2026 er «nyleg har komme til Noreg» et eget grunnlag for 1. februar-fristen (§ 4-9 bokstav c). Ungdommen trenger ikke noe vedtak først. Vedtak om særskilt språkopplæring (opplæringslova § 3-6 eller § 6-5) er et selvstendig grunnlag i tillegg. Fylkene kan praktisere dette litt ulikt, så spør inntakskontoret hvis dere er i tvil.
Helgeregelen står i § 4-9 siste ledd: Faller fristen på en lørdag eller søndag, er søknaden i tide hvis den kommer inn første virkedag. I 2026 var 1. mars en søndag, så den reelle ordinære fristen ble mandag 2. mars 2026. Dette er ingen fast dato – sjekk kalenderen hvert år.
Har ungdommen rett til videregående?
Ja, i de aller fleste tilfeller. Etter opplæringslova § 5-1 har alle som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, rett til videregående. «Tilsvarende» betyr blant annet minst ni års allmenn grunnopplæring i utlandet (opplæringsforskrifta § 4-1 bokstav b). Også ungdom som har fullført videregående i et annet land uten å få den godkjent i Norge, har rett. Skolegangen dokumenterer eller sannsynliggjør dere selv (§ 4-12).
Retten er en fullføringsrett: Den varer til ungdommen har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut det skoleåret som tar til det året man fyller 24 år. Den gamle grensen på tre år finnes ikke lenger. Alle med rett skal dessuten komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene de har søkt (§ 5-1) – men ikke nødvendigvis førsteønsket eller en bestemt skole. Fra det året man fyller 19, kan man i stedet velge voksenopplæring, og etter 24-årstaket gjelder voksenretten (§ 18-3) – les mer om videregående som voksen, gratis etter voksenretten.
Hva skjer uten norske karakterer?
Dette bekymrer mange familier, så la oss si det tydelig: En tenåring uten norske karakterer har fortsatt en trygg vei inn.
Vanligvis fordeles plassene etter karakterpoeng (opplæringsforskrifta § 4-19): snittet av tallkarakterene fra grunnskolen, regnet med to desimaler og multiplisert med ti. Men mangler ungdommen tallkarakter i mer enn halvparten av fagene, eller finnes det ikke noe sammenlignbart karaktergrunnlag – typisk etter utenlandsk skolegang – gjelder individuell behandling etter § 4-20. Da konkurrerer ikke ungdommen på poeng. Fylkeskommunen vurderer søknaden for seg, blant annet ut fra uttalelser fra grunnskolen, og plassretten etter § 5-1 gjelder fortsatt.
Mangler papirer fra hjemlandet? Fylkene bruker i praksis sannsynlighetsvurderinger og egenerklæringsskjema når dokumentasjon mangler eller ikke er oversatt (Udir-rapport 2025). Dere kan altså søke videregående selv uten vitnemål i hånden. Denne manuelle behandlingen er også grunnen til at nyankomne har tidligfristen 1. februar.
Broen inn: innføringsklasse og kombinasjonsklasse
Kan ungdommen for lite norsk til å følge vanlig undervisning? Da finnes det flere tilbud:
- Særskilt språkopplæring (opplæringslova § 6-5): rett til ekstra språkopplæring til norsken er god nok til å følge vanlig opplæring.
- Innføringsopplæring (§ 6-6): opplæring i egne grupper eller klasser for elever som har bodd kort tid i Norge. Krever elevens samtykke – det er et tilbud, ikke tvang. Vedtak gis for opptil ett år om gangen, totalt opptil to år.
- Overgangstilbud (§ 9-6): fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud for ungdom som mangler faglige eller språklige forutsetninger før videregående.
- Kombinasjonsklasse (§ 9-7): mer grunnskoleopplæring for ungdom 16–24 år med kort botid, ofte lagt til en videregående skole, sammen med jevnaldrende.
Og en viktig beroligelse: Et år i innføringsklasse eller kombinasjonsklasse «spiser» ikke av noen kvote, for fullføringsretten varer til opplæringen er fullført, innenfor 24-årstaket. Rettighetene i grunnskolen finner dere i artikkelen om nyankomne barns rett til skole.
Når kommer svaret?
Svarene kommer i Vigo i flere runder i juli og august. Oslo-kalenderen for inntaket 2026/2027 er et eksempel: første inntak 6. juli 2026 med svarfrist på 8 dager, andre inntak 10. august 2026 (der svaret er å møte første skoledag) og skolestart 17. august 2026. Datoene varierer mellom fylkene, så sjekk inntakskalenderen for deres fylke på vilbli.no. Svar alltid innen svarfristen – ellers kan plassen gå videre til andre.
Hvor finner dere mer informasjon?
vilbli.no er fylkeskommunenes offisielle informasjonstjeneste om videregående opplæring, med kvalitetssikret informasjon om utdanningsprogram, frister og inntaksregler i hvert fylke. Fra 2026 supplerer lokale inntaksforskrifter de nasjonale reglene, så sjekk alltid eget fylke. Rådgiveren på ungdomsskolen og inntakskontoret i fylkeskommunen svarer på det som gjelder akkurat deres situasjon.
Og til deg som er voksen i familien: Mens ungdommen søker skole, kan du øve gratis til samfunnskunnskapsprøven med øvingsverktøyene på SamfunnPrep. Da forbereder hele familien seg på det norske systemet – hver på sitt nivå.




