Særskilt språkopplæring kan gi barnet forsterket opplæring i norsk og, ved behov, opplæring på et språk barnet allerede kan. Retten gjelder elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk og ikke kan norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Skolen vurderer behovet og fatter vedtak.

Hva er særskilt språkopplæring?

Særskilt språkopplæring er støtte for elever som trenger mer norsk for å delta i undervisningen. Den skal hjelpe barnet med både språk, fag og fellesskap på skolen.

Ordningen gjelder i grunnskolen og i videregående opplæring. Barnet trenger ikke å være nyankommet for å ha rett. Det avgjørende er om barnet kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen. Retten varer til barnet har tilstrekkelige norskkunnskaper, ikke bare i et bestemt antall måneder eller år.

Dette kommer etter at barnet har fått en skoleplass. Hvis dere nettopp har kommet til landet, les først om nyankomne barns rett til skole. Når skolen kjenner barnets språk og faglige bakgrunn, skal den sammen med kommunen eller fylkeskommunen vurdere hvilken opplæring som passer.

Forsterket opplæring i norsk er alltid en del av tilbudet

Forsterket opplæring i norsk er den delen av særskilt språkopplæring som alltid skal være med. Barnet får undervisning som er tilpasset norsk som andrespråk, slik at det kan forstå læreren, fagord og oppgaver bedre.

Dette er ikke det samme som å ta barnet ut av vanlige fag hele dagen. Opplæringen kan organiseres på ulike måter. Noen får ekstra norsk i en mindre gruppe. Andre får støtte inne i klasserommet. Hvordan det gjøres, må passe barnets alder, norsknivå og faglige behov.

Skolen kan bruke et kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for å se hva barnet trenger. Udir har laget dette som et gratis støtteverktøy for skolen. Det kan hjelpe læreren å vurdere om barnet trenger særskilt språkopplæring, hvilken støtte som passer og når barnet er klar for ordinær norskopplæring. Verktøyet er ikke en prøve du som forelder må forberede barnet til.

Morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag

Barnet kan i tillegg ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler når det er nødvendig. Morsmålsopplæring betyr undervisning i barnets førstespråk. Tospråklig opplæring i fag betyr at barnet får hjelp med et fag både på norsk og på et språk barnet behersker godt.

Dette kan være særlig viktig i matematikk, naturfag eller samfunnsfag. Barnet kan da lære nye fagord på norsk uten å miste forståelsen av selve faget. Det er en støtte for læring, ikke et tegn på at barnet er dårlig på skolen.

Det er to praktiske forskjeller mange foreldre ikke kjenner. Tospråklig opplæring i fag skal gis på skolen barnet vanligvis går på. Morsmålsopplæring kan derimot gis på en annen skole. Hvis skolen mangler egnet personale, kan morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag i noen tilfeller gis som fjernundervisning. Spør skolen hvordan løsningen blir for akkurat ditt barn.

Skolen skal fatte et vedtak og vurdere på nytt

Kommunen eller fylkeskommunen skal fatte et individuelt vedtak når barnet får særskilt språkopplæring. Et vedtak er et skriftlig svar som forklarer hvilken opplæring barnet får og hvorfor.

Vedtaket må være konkret nok til at dere kan se typen støtte, omfanget eller antall timer og hvordan undervisningen er organisert. Det kan også stå om undervisningen skjer i klassen, i en gruppe, på en annen skole eller som fjernundervisning. Da kan dere forstå hva barnet faktisk får, ikke bare navnet på ordningen.

Dette er viktig fordi dere da kan forstå tilbudet, stille spørsmål og klage hvis dere mener barnet ikke får den retten det har. Skolen skal også vurdere jevnlig om barnet nå kan følge den ordinære opplæringen. Det finnes ikke én nasjonal grense for når norsken er «god nok». Vurderingen må være konkret og faglig.

Be om å få vedtaket forklart i enkelt språk. Foreldre skal få informasjon om opplæringen. Hvis du trenger tolk for å forstå møte, vedtak eller skolebeskjed, si fra i god tid. SamfunnPrep forklarer hvordan tolk i barnehage og skole kan brukes, og hvorfor du ikke bør la et barn tolke for voksne.

Hva skjer på ungdomstrinnet?

Elever på 8.–10. trinn med vedtak om særskilt språkopplæring er automatisk fritatt fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. De er også fritatt fra skriveopplæring i sidemål. Eleven trenger ikke å søke om dette fritaket, men kan velge å følge de vanlige fagene hvis hen ønsker det.

I stedet for fagene eleven ikke deltar i, skal skolen gi forsterket opplæring i engelsk, norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk tegnspråk eller et annet språk eleven allerede kan. Barnet og foreldrene skal få informasjon før de tar stilling. Snakk derfor med kontaktlærer om hva som passer barnets planer, trivsel og videre utdanning.

Når kan barnet få fritak fra karakterer?

En minoritetsspråklig elev i grunnskolen som starter opplæring i Norge i siste halvdel av skoleåret, har rett til fritak fra vurdering med karakter i alle fag fram til slutten av det skoleåret når eleven eller foreldrene ber om det. Fritaket skjer ikke automatisk.

Hvis opplæringen er organisert som innføringsopplæring, har eleven rett til fritak fra vurdering med karakter i hele perioden med innføringsopplæring når eleven eller foreldrene ber om det. I videregående opplæring gir denne regelen ikke fritak fra standpunktkarakter. Be skolen forklare hva fritak betyr for barnets videre valg. For en større oversikt over trinn og valg, bruk SamfunnPrep sin forklaring av skolesystemet i Norge.

Slik kan du samarbeide med skolen

Du kan hjelpe barnet mest ved å være nysgjerrig, ikke ved å måtte kunne perfekt norsk selv. Spør hva barnet kan i norsk nå, hvilke fagord som er vanskelige og hvilken støtte skolen foreslår. Ta med tidligere vitnemål eller informasjon om skolegang hvis skolen ber om det.

Bruk denne listen før eller under et møte:

  • Spør om barnet har vedtak om særskilt språkopplæring, og be om en kopi.
  • Spør om barnet får forsterket opplæring i norsk, morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller en kombinasjon.
  • Spør hvor og når undervisningen skjer, hvor mange timer barnet får og om en annen skole eller fjernundervisning er aktuelt.
  • Be om tolk hvis dere ikke forstår informasjonen godt nok.
  • Avtal når dere skal snakke sammen igjen om utviklingen i norsk og fag.

Hjemme kan barnet høre norsk, lese korte tekster, delta i fritidsaktiviteter og beholde sitt eget språk. Begge språk er ressurser. Du kan finne flere trygge måter å øve norsk på i artikkelen om å lære norsk gratis.

Språkstøtte skal gi deltakelse, ikke utenforskap

Særskilt språkopplæring skal gjøre det mulig å lære og være med i klassen. God språkstøtte handler derfor både om grammatikk, venner, faglig mestring og mot til å delta. Hvis barnet blir tatt ut av klassen, kan du spørre hvordan skolen samtidig sikrer tilhørighet til klassemiljøet.

Det er normalt at behovet endrer seg. Barnet kan trenge mye hjelp i starten og mindre senere. Et nytt vedtak eller en ny vurdering betyr ikke at noe er galt. Det skal vise at opplæringen følger barnets utvikling.

På SamfunnPrep sine verktøy finner du enkle oversikter over hverdagen i Norge. Her kan familien også finne ord og temaer som ofte kommer i skole, arbeid og samfunnskunnskap. Målet er at dere kan møte skolen med spørsmål, rettigheter og bedre oversikt.