En lærling er en person som lærer et yrke i en bedrift for å ta fagbrev eller svennebrev. Du blir lærling ved å fullføre to år på yrkesfag, søke læreplass og skrive en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift. Opplæringen er gratis, og du får lønn.
Hva er en lærling?
En lærling er en ansatt som lærer et fag på en arbeidsplass. Målet er et fagbrev i et yrkesfag eller et svennebrev i et håndverksfag.
Som lærling er du både elev og arbeidstaker. Du gjør ekte arbeid, samtidig som du får opplæring etter en læreplan. Er du usikker på hvilket yrke du vil velge? Les om gratis karriereveiledning for jobb og utdanning før du bestemmer deg.
Til vanlig tar hele løpet fire år. Etter den siste prøven er du fagarbeider med et yrke du kan leve av. En instruktør i bedriften følger deg opp underveis.
Slik blir du lærling: 2+2-modellen
De fleste blir lærling gjennom 2+2-modellen. Det betyr to år på videregående skole og to år i en bedrift.
Først tar du Vg1 og Vg2 på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Etter Vg2 søker du læreplass. Når du har fått plass, skriver du en lærekontrakt og starter læretiden på to år. Kontrakten kalles noen ganger opplæringskontrakt.
| Trinn | Sted | Varighet | Hva skjer |
|---|---|---|---|
| Vg1 | Skole | 1 år | Grunnleggende yrkesfag |
| Vg2 | Skole | 1 år | Fordypning i faget |
| Læretid | Bedrift | 2 år | Arbeid og opplæring med lønn |
| Fagprøve | Bedrift | Til slutt | Fagbrev eller svennebrev |
Fylkeskommunen har ansvaret for opplæring i bedrift. Den godkjenner lærekontrakten din. Noen fag følger andre modeller. I enkelte yrker er du for eksempel lærling i tre år etter bare ett år på skole.
Hvordan finner du en læreplass?
Du må selv finne en læreplass. Ingen gir deg den automatisk. Derfor lønner det seg å søke bredt og tidlig. Vær aktiv og tålmodig, for mange får plass først etter flere søknader.
Slik søker du:
- Registrer ønsket ditt på vigo.no innen 1. mars (per 2026).
- Se hvilke bedrifter som er godkjente lærebedrifter på vilbli.no.
- Søk direkte til bedrifter, akkurat som en vanlig jobbsøknad.
- Bruk lærlingportaler og opplæringskontor i faget ditt.
- Spør lærere og folk du kjenner om tips.
Et opplæringskontor er et samarbeid mellom flere bedrifter. Kontoret hjelper deg med kontrakt, oppfølging og papirarbeid. I søknaden bør du skrive kort om deg selv, hvorfor du vil ha faget og hva du kan. Legg ved karakterer og arbeidserfaring.
Du kan skrive lærekontrakt hele året. Fristen 1. mars gjelder for å bli med i den vanlige formidlingen fra fylkeskommunen.
Hva tjener en lærling?
En lærling får lønn under hele læretiden. Lønnen er en prosent av lønnen til en ferdig fagarbeider, og den øker gradvis.
De to årene på skolen er gratis, men uten lønn. I bedrift følger lønnen ofte tariffavtalen i bransjen. En vanlig modell for to års læretid ser slik ut:
| Halvår i bedrift | Andel av fagarbeiderlønn |
|---|---|
| 1. halvår | 30 % |
| 2. halvår | 40 % |
| 3. halvår | 50 % |
| 4. halvår | 80 % |
I snitt tilsvarer dette rundt 50 % av en fagarbeiders lønn over hele læretiden. Du tjener lite i starten og mest til slutt. Det henger sammen med at du skaper mer verdi for bedriften mot slutten. Noen tariffavtaler gir høyere satser eller egne tillegg. Sjekk alltid avtalen i din bransje, eller spør den tillitsvalgte.
Lærlingtilskuddet og rettighetene dine
Staten betaler et lærlingtilskudd til bedriften som lærer deg opp. Basistilskudd I er på 183 093 kroner per lærling for ett fullt år (gjeldende fra 1. januar 2026). Tilskuddet gjør det billigere for bedrifter å ta inn lærlinger.
Som lærling har du de samme rettighetene som andre arbeidstakere:
- HMS (helse, miljø og sikkerhet) og et trygt arbeidsmiljø.
- Ferie og feriepenger etter ferieloven.
- Vern mot usaklig oppsigelse etter opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.
- Hjelp fra tillitsvalgt og verneombud på arbeidsplassen.
Du blir meldt inn som ansatt. Det gir deg blant annet sykepenger og pensjon på lik linje med kollegene dine. Bedriften kan ikke si opp lærekontrakten uten god grunn. Både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven beskytter deg.
Kan voksne og innvandrere bli lærling?
Ja. Voksne kan ta fagbrev på flere måter, også uten å være vanlig lærling. Alderen din er ingen hindring. Mange kombinerer jobb og opplæring, slik at de tjener penger mens de kvalifiserer seg.
- Praksiskandidat: Har du minst fem år allsidig praksis i faget, kan du melde deg opp til fagprøve uten læretid. Du må bestå en egen teorieksamen først.
- Fagbrev på jobb: Du kombinerer arbeid og opplæring hos arbeidsgiveren din. Du må ha et ansettelsesforhold på minst ett år.
- Realkompetanse: Erfaring fra jobb og frivillig arbeid kan telle med. Les om realkompetansevurdering i Norge.
Har du fagutdanning fra utlandet? Da kan du søke om å få den utenlandske fagutdanningen godkjent i Norge. Voksne kan også ha rett til gratis videregående opplæring (voksenrett). Har du skolegang fra utlandet uten papirer? Se hjelp til godkjenning av utdanning uten papirer. God nok norsk er ofte nødvendig for å følge opplæringen og bestå prøven.
Fagprøven — det siste steget
Læretiden slutter med en fagprøve eller svenneprøve. Består du, får du fagbrev eller svennebrev og blir fagarbeider.
Under prøven løser du en praktisk oppgave over noen dager. En nemnd vurderer arbeidet ditt. Fagbrevet er et nasjonalt bevis på at du kan yrket ditt. Selve prøven er gratis. Stryker du, kan du ta den på nytt.
Med fagbrev kan du jobbe som fagarbeider i hele landet. Du kan også bygge videre. Mange tar fagskole eller går mot høyere utdanning med et påbyggingsår. Fagbrevet lukker ingen dører.
Hos SamfunnPrep finner du enkle forklaringer på norske ordninger for utdanning og arbeid. Vil du forberede deg til teori og prøver? Se tema om eksamen og prøver. Er du klar til å begynne veien mot fagbrev? Prøv gratis med SamfunnPrep i dag.
