Du kan selge mat hjemmefra når kjøkkenet og rutinene sikrer trygg mat. Regelmessig produksjon for salg må registreres hos Mattilsynet før du starter. Du må også ha kontroll på råvarer, temperatur og skriftlig informasjon om allergener.
Kan du selge mat fra ditt eget kjøkken?
Ja, hvis kjøkkenet og rutinene sikrer hygienisk forsvarlig matlaging. Mattilsynet fører tilsyn med mattrygghet. Du må kjenne farene ved maten du lager.
Du har ansvaret for trygg mat. Kravene avhenger av maten og mengden du lager. Se Mattilsynets krav til private kjøkken.
Denne guiden gjelder regelmessig salg. Reglene er kontrollert 7. oktober 2026. Registrering av matproduksjonen er en egen oppgave. SamfunnPrep har en separat guide om å registrere enkeltpersonforetak.
Må du registrere deg før første salg?
Ja, du må registrere regelmessig tilberedning av mat for salg før du starter. Meld fra om virksomheten, hvor den drives, og hvilke aktiviteter du skal ha.
Velg skjema etter det du faktisk skal gjøre. Altinn er den offentlige portalen for blant annet skjema til myndighetene.
| Hva skal du drive med? | Registrering |
|---|---|
| Catering: bestilt mat levert til grupper eller arrangementer | «Ny matbedrift» hos Mattilsynet, med aktiviteten «detaljomsetning og servering» og produksjonsformen «catering» |
| Produksjon av baker- og konditorvarer for salg | Det egne skjemaet «Produksjon av baker og konditorvarer» i Altinn |
| Flere aktiviteter eller en ny aktivitet i eksisterende virksomhet | Meld inn aktiviteten; spør Mattilsynet hvis du er usikker på riktig skjema |
Den generelle veiledningen viser ofte til «Ny matbedrift». For bakervarer viser Mattilsynet nå til et eget skjema. Følg veiledningen om registrering og Altinns skjema for baker- og konditorvarer. Cateringvalgene står på Mattilsynets cateringside.
Det finnes et avgrenset unntak for skoler, lag og foreninger ved korte arrangementer. Eksempler er kakesalg på loppemarked eller 17. mai. De trenger normalt ikke registrering, men må fortsatt håndtere maten hygienisk. Dette er ikke et generelt unntak for en hjemmebedrift. Se reglene om kortvarig matsalg.
Hva må kjøkkenet tåle?
Kjøkkenet må passe til maten og mengden du produserer. Du trenger nok arbeidsplass, lagringsplass og utstyr som er lett å rengjøre.
Hold privat mat adskilt fra maten for salg. Kjæledyr skal ikke komme inn der du lager maten. Vurder også smittefare når noen i hjemmet er syke. Rene arbeidsoppgaver må holdes adskilt fra urene, slik at råvarer eller skittent utstyr ikke forurenser ferdig mat.
Du må ha lett tilgang til håndvask, varmt og kaldt vann, såpe og papir. Del arbeidet mellom matlaging og oppvask, og planlegg hvor rent utstyr skal stå.
Hvis kjøkkenet er for lite, kan du vurdere å leie plass i et profesjonelt kjøkken. Begge virksomhetene må være registrert hos Mattilsynet. Avtal hvem som vasker og kontrollerer felles utstyr, og skill virksomhetenes varer. Se krav til lokaler og leide kjøkken.
Hvordan holder du maten trygg ved lagring og levering?
Følg oppbevaringstemperaturen på matens merking. Per 7. oktober 2026 er kravet 4 °C eller lavere når lett bedervelig mat ikke har slik merking eller en temperatur i nasjonale retningslinjer.
Lett bedervelig betyr at maten raskt kan bli dårlig eller farlig uten riktig temperatur. Du trenger nok kjøleplass og kontroll på temperaturen. Varm mat som skal spises senere, må kjøles raskt ned. Ikke la den bli stående lunken. Mindre porsjoner gjør nedkjølingen lettere.
Vask hendene før matlaging og mellom ulike oppgaver. Hansker erstatter ikke håndvask. Ikke håndter mat når du har sykdom som kan smitte gjennom maten. Se Mattilsynets startpakke, delen om mathåndtering.
Ved utkjøring må maten beskyttes mot forurensning. Kald mat skal holdes kald, og varm mat skal holdes trygg under transporten. Kortere temperaturavvik er bare tillatt når det ikke gir helserisiko. Planlegg pakking og levering sammen med produksjonen. Se Mattilsynets transportveiledning for catering.
Hva er internkontroll og sporbarhet?
Internkontroll er rutinene og kontrollene som sikrer at du følger matreglene. Sporbarhet betyr at du kan finne ut hvor råvarene kommer fra.
Rutinene skal passe til virksomhetens størrelse og risiko. Du kan bruke en perm, notatbok eller digitale dokumenter. Du må blant annet ha skriftlige rutiner for feil, forebygging av nye feil og gjennomgang av rutinene.
Et nyttig spørsmål er hva du gjør hvis kjøleskapet blir for varmt. Skriv ned hvordan du oppdager feilen, håndterer maten og hindrer at det skjer igjen. Dette er et eksempel på internkontroll for matvirksomheter.
Du må vite hvem du kjøpte råvarene fra, og hva du kjøpte. Ta vare på relevant dokumentasjon, som fakturaer og kvitteringer. Opplysningene må kunne vises til Mattilsynet. Dato og mengde er nyttig å notere, men veiledningen omtaler dette som en anbefaling. Se kravene til sporbarhet.
Privatimporterte råvarer kan ikke brukes i maten du selger. Se Mattilsynets veiledning om private kjøkken.
Hva skal kunden få vite om allergener?
For ikke-ferdigpakket mat må kunden få matens navn og aktuelle allergener skriftlig på norsk. Allergener er ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner eller intoleranse.
Det er 14 kategorier som omfattes av merkekravet. Oppgi dem som finnes i den aktuelle maten. Informasjonen må være synlig og lett å lese. Muntlige svar eller en QR-kode kan supplere informasjonen, men kan ikke erstatte den. Se kravene til ikke-ferdigpakket mat.
Bruk konkrete navn. Skriv for eksempel «hvete» når det gjelder hvete, og navngi nøtteslaget. Bare «gluten» eller «nøtter» er for upresist. Dersom en kake faktisk inneholder hvete, egg og melk, kan informasjonen være: «Sitronkake. Inneholder: hvete, egg og melk.» Kontroller hele oppskriften, også fyll og pynt.
Ferdigpakket mat har flere merkekrav. Da skal allergenene fremheves i ingredienslisten. Se Mattilsynets veiledning om allergenmerking før du velger emballasje og etiketter.
Hva må følge maten ved catering?
Ved catering skal kunden få allergeninformasjon både før og etter bestillingen. Skriftlig informasjon må også være tilgjengelig ved levering. Se reglene om informasjon før og etter bestilling og kravene ved levering av catering.
Det holder derfor ikke å forklare innholdet én gang på telefon. Sørg for at riktig informasjon følger maten eller er skriftlig tilgjengelig på en tydelig måte. Hvis oppskriften endres, må informasjonen oppdateres. Kravet gjelder også mat til møter og arrangementer i private hjem.
Hva bør du gjøre før første salg?
Kontroller hele løpet fra innkjøp til levering før du tar imot bestillinger. Bruk denne listen som arbeidsplan:
- Bestem maten og mengden du kan produsere trygt.
- Registrer riktig aktivitet, og kontroller kjøkken og kjøleplass.
- Lag rutiner for hygiene, temperatur, råvarer og feil.
- Klargjør skriftlig kundeinformasjon og prøv leveringsrutinen.
Mattilsynet tilbyr gratis veiledningsmøte om kravene. Møtet er normalt på norsk, og du kan ta med noen som oversetter. Startpakken forklarer hvordan du bestiller.
Skal kunder spise på stedet, bør du avklare kommunens krav separat. SamfunnPreps guide om serveringsbevilling og etablererprøven dekker den oppgaven. Du finner også SamfunnPreps praktiske verktøy for nye i Norge.
