Flytter du fra Norge for godt eller for lengre tid, må du melde utflytting til folkeregisteret, avklare skatteplikten, folketrygd-medlemskapet og helsedekningen, og – har du oppholdstillatelse – vite hva som skjer med den. Sjekklisten går gjennom stegene i rekkefølge, med hvem du skal kontakte.

Meld utflytting til folkeregisteret

Skal du bosette deg i utlandet, eller oppholde deg der i minst 6 måneder, må du melde utflytting til folkeregisteret før du reiser. Folkeregisteret føres av Skatteetaten (den norske skattemyndigheten). Meldingen kan du tidligst levere 31 dager før avreisedagen.

Flytter du til et annet nordisk land (Danmark, Finland, Island eller Sverige), gjelder ikke kravet om 6 måneder og 31-dagersfristen. Nordiske flyttinger reguleres i stedet av en egen nordisk folkeregistreringsavtale fra 1. november 2004, og fremgangsmåten kan avvike – sjekk med Skatteetaten hvordan du registrerer en nordisk flytting riktig. Se flyttemelding og folkeregistrering i Norge for skjema og fremgangsmåte.

Skatt: skatteplikten stopper ikke automatisk

Å melde utflytting til folkeregisteret avslutter ikke skatteplikten din. Du regnes som skattemessig bosatt til vilkårene for skattemessig emigrasjon er oppfylt.

Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år, opphører skatteplikten når du er fast bosatt i utlandet, ikke oppholder deg i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret, og verken du eller dine nærmeste disponerer bolig i Norge. Har du bodd i Norge i minst 10 år, gjelder i stedet treårsregelen (3 år): bostedet kan tidligst opphøre etter det tredje inntektsåret etter at du tok fast opphold i utlandet, med samme 61-dagers- og boligvilkår alle 3 årene. Du må selv melde emigrasjonen i skattemeldingen – den skjer ikke automatisk.

Så lenge du er skattemessig bosatt i Norge, må du levere skattemelding hvert år og oppgi all inntekt og formue, i Norge og i utlandet.

Har du aksjer med stor gevinst, kan utflytting også utløse utflyttingsskatt. For flyttinger fra og med 20. mars 2024 er bunnfradraget 3 000 000 kroner, og skatten betales innen 12 år. Regelverket er endret flere ganger og kan endres igjen – sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten før en flytting som involverer større verdier.

NAV-medlemskapet og ytelser som stopper

Flytter du ut av Norge, mister du som regel medlemskapet i folketrygden – trygdeordningen bak sykepenger, dagpenger og alderspensjon fra Nav (Arbeids- og velferdsetaten). Er du i utlandet mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet fra utreisedagen. Er du i utlandet mer enn 6 måneder per år i 2 eller flere kalenderår på rad, mister du det også, selv uten 12 sammenhengende måneder ute. Egne koordineringsregler gjelder ofte innenfor EØS.

Uten medlemskap har du som regel ikke rett til helsetjenester fra folketrygden, tjener ikke opp pensjonsrettigheter, og mister de fleste kontantytelser fra Nav. Noen eksempler:

  • Barnetrygd opphører når barnet flytter til utlandet i mer enn 3 måneder, eller mer enn 6 måneder per år i 2 kalenderår på rad. I noen EØS-tilfeller beholdes den likevel, for eksempel hvis en forelder arbeider i Norge. Meld alltid fra til Nav.
  • Dagpenger krever som hovedregel opphold i Norge, men du kan ta med dagpenger i inntil 3 måneder for jobbsøking i et annet EØS-land med attesten PD U2. En permanent flytting avslutter dagpengene.
  • Sykepenger kan som hovedregel ikke tas med ut av Norge. Utenfor EU/EØS kan du søke Nav om å beholde dem i inntil 4 uker per 12 måneder; Norden og EØS har egne regler.

Vil du beholde medlemskapet frivillig, kan du søke Nav om det hvis du har vært medlem minst 3 av de siste 5 kalenderårene og har nær tilknytning til det norske samfunnet. Du velger helsedel, pensjonsdel eller begge, og saksbehandlingen tar rundt 6 måneder.

Helsedekning: Helfo, EHIC og S1

Det europeiske helsetrygdkortet (EHIC) fra Norge forutsetter medlemskap i folketrygden. Har du flyttet til et annet land eller ikke lenger oppfyller vilkårene, skal du ikke bruke kortet – selv om datoene som står på det, fortsatt ikke er utløpt.

Flytter du til et EU/EØS-land eller Sveits som pensjonist eller arbeidstaker med norske rettigheter, kan du ha rett til helsetjenester i bostedslandet med rettighetsdokumentet S1 fra Helfo (Helseøkonomiforvaltningen). Retten avhenger av kategorien din – ta kontakt med Helfo før du flytter.

Oppholdstillatelsen: dette skjer hvis du er lenge borte

Har du permanent oppholdstillatelse, faller den bort hvis du oppholder deg sammenhengende utenfor Norge i 2 år eller mer, eller har flere utenlandsopphold som til sammen utgjør 2 år eller mer i løpet av en 4-årsperiode. Opphold under 2 måneder per kalenderår telles ikke med, og har du oppholdt deg sammenhengende i Norge i 15 måneder, kan du igjen være ute i inntil 2 nye år. Les mer om reglene i oversikten over hvor lenge du kan være i utlandet med oppholdstillatelse.

Skal du være utenfor Norge i mer enn 2 år og likevel beholde tillatelsen, må du søke UDI (Utlendingsdirektoratet) minst 6 måneder før 2-årsfristen løper ut, og ha en godkjent grunn: arbeid, utdanning utover videregående, verneplikt, eller det å følge en ektefelle, samboer eller forelder som arbeider eller studerer ute.

Har du ikke fått permanent oppholdstillatelse ennå, bryter en flytting normalt botiden du bygger opp mot den: ved treårskravet (3 år) kan du ikke ha vært utenfor Norge mer enn 7 måneder de siste 3 årene, og ved femårskravet (5 år) ikke mer enn 10 måneder. Flytter du ut for godt, oppfyller du ikke lenger kravet. Planlegger du senere å søke statsborgerskap, teller opphold i utlandet på inntil 2 måneder per kalenderår ikke mot oppholdstiden, mens et lengre opphold i ett kalenderår trekker fra hele perioden.

Pensjon du har opptjent, beholder du

Alderspensjon du har tjent opp i Norge, mister du ikke, og den kan som hovedregel utbetales i utlandet. Utenfor EØS og avtaleland kreves normalt minst 20 års botid for full utbetaling av garantipensjonsdelen, mens inntektspensjonen utbetales uavhengig av botid. Husk å melde fra til Nav når du flytter. Les mer i oversikten over pensjon og botid for innvandrere.

Praktisk avvikling før du reiser

  • Bolig: sjekk oppsigelsesfristen i husleiekontrakten din, og si opp leieforholdet skriftlig i god tid før flyttingen.
  • Strøm og forsikring: si opp eller overfør strømavtalen og forsikringene dine direkte hos leverandørene.
  • Bil: eksporterer du bilen for godt, følger vognkortet med bilen, og skiltene leveres til registreringsmyndigheten i nytt land eller en trafikkstasjon i Norge. Send dokumentasjon på utenlandsk registrering til Statens vegvesen (veimyndigheten), sjekk mulig refusjon av engangsavgiften hos Skatteetaten, og si opp bilforsikringen ved avregistrering.
  • Studielån: Lånekassen (Statens lånekasse for utdanning) skal fortsatt betales fra utlandet – bruk avtalegiro/eFaktura fra norsk konto eller overføring fra utenlandsk bank (kontoopplysninger hos Lånekassen), og du dekker selv bankgebyrene. Søker du rentefritak eller sletting av gjeld, må du selv dokumentere inntekten.
  • Post: Posten kan ettersende brevpost til utlandet – bestill tjenesten i god tid før avreise. Den dekker bare brev, ikke pakker eller varer, fordi slike sendinger krever tolldeklarasjon.
  • Bank og BankID: mange beholder norsk bankkonto og BankID etter utflytting, men bankene stiller egne krav til legitimasjon og kontaktinformasjon, og praksis varierer. Spør banken din før du reiser.
  • Digital post: sjekk og oppdater kontaktinformasjonen din hos norske myndigheter før du flytter, så du ikke går glipp av post fra det offentlige mens du er i utlandet.