For å melde barnet på idrett i Norge melder du det inn i et lokalt idrettslag. Du betaler en medlemskontingent og en treningsavgift, og hjelper til på dugnad. Ingen barn skal holdes utenfor fordi familien har dårlig råd.

Hva er et idrettslag?

Et idrettslag er en lokal klubb som drives av frivillige – oftest foreldre. Det er ikke skolen og ikke et firma. Medlemmene eier laget selv og bestemmer på årsmøtet. I Norge er idrettslaget den vanligste møteplassen der barn får venner og hører til.

Et idrettslag kan tilby én idrett, for eksempel et fotballag, eller mange idretter i samme klubb: fotball, håndball, ski og turn. Alle idrettslag er med i Norges idrettsforbund (NIF), som er paraplyen over all organisert idrett i landet.

Slik melder du barnet inn

Du melder barnet inn direkte hos idrettslaget der dere bor. Slik gjør du det:

  • Finn et lokalt lag. Søk opp klubben i nabolaget, eller bruk «Min idrett» (minidrett.no), NIFs eget medlemssystem, for å finne idrettslag i nærheten.
  • Opprett en bruker. Et barn under 15 år må meldes inn av en forelder. Ungdom fra 15 år kan melde seg selv.
  • Registrer barnet. Du fyller inn navn, fødselsdato, adresse og kontaktinfo i klubbens medlemsregister.
  • Betal. Medlemskapet gjelder først når både innmeldingen og betalingen er fullført.

Mange klubber bruker også en app, for eksempel Spond, til treningstider, meldinger og betaling. Du trenger ingen erfaring. De fleste lag tar imot nye barn hele året, og ofte er det ekstra plass før en ny sesong starter. Mange klubber lar også barnet være med på noen gratis treninger først – en prøvetrening – før dere melder dere inn.

Hvilke idretter kan barnet velge?

Fotball er den største barneidretten i Norge, men det finnes mange andre. Vanlige valg er håndball, ski og langrenn, turn, svømming, friidrett og kampsport. Noen idretter følger sesongen: fotball spilles mest fra vår til høst, mens ski og skøyter er om vinteren. Barnet kan gjerne prøve flere idretter før det bestemmer seg. I barneidretten er leken og det å ha det gøy viktigere enn å vinne, og de yngste barna konkurrerer uten resultatlister og tabeller.

Hva koster det? Medlemskontingent og treningsavgift

Idrett i Norge har to avgifter: en medlemskontingent og en treningsavgift.

  • Medlemskontingent betaler du til hovedklubben. Den gjør barnet til medlem, med forsikring og rett til å spille kamper. Etter idrettens lover skal den være minst 50 kroner i året.
  • Treningsavgift betaler du til den enkelte idretten, for eksempel fotballgruppa. Den dekker utstyr, baneleie, dommere og påmelding til serie og turneringer.

For de fleste barn er idrett rimelig. Norges Fotballforbund har vist at et flertall av barnelagene koster under 1000 kroner i året å spille på. Men prisen varierer mye mellom klubber og byer – i store byer er den ofte høyere. Personlig utstyr, som fotballsko, kommer i tillegg. Spør alltid klubben om totalprisen før du sier ja.

Ingen barn skal holdes utenfor på grunn av økonomi

Har familien dårlig råd, skal barnet likevel få være med. Det er en rettighet. Idrettens barnerettigheter slår fast at alle barn har rett til å delta i idrett uavhengig av familiens økonomi. Klubben kan sette ned eller slette avgiften, eller lage en betalingsavtale – du må bare spørre. Mange klubber har egne støtteordninger, og noen kan låne bort utstyr gratis.

I tillegg finnes offentlig hjelp. Gjennom Fritidserklæringen har staten, kommunene og frivillige organisasjoner blitt enige om at alle barn skal kunne delta i minst én fritidsaktivitet, uansett foreldrenes økonomi. Mange kommuner har et aktivitetskort eller en utstyrssentral. Mange steder finnes også BUA, en gratis utlånsordning der du kan låne ski, skøyter, sykkel og annet sports- og friluftsutstyr (bua.no). Spør på klubben, hos NAV (arbeids- og velferdsetaten) eller i kommunen om hva som finnes der du bor.

Dugnad og kjøregruppe: foreldrenes rolle

Når barnet ditt blir med i et idrettslag, blir også du som forelder en del av laget. To ting overrasker ofte nye i Norge:

  • Dugnad. Foreldrene hjelper til gratis. De står i kiosken, baker kaker, vasker drakter eller er parkeringsvakt på turneringer. Dugnad holder prisene nede og er en viktig del av kulturen. Les mer om frivillighet og dugnad i Norge.
  • Kjøregruppe. Foreldrene bytter på å kjøre barna til bortekamper. Ofte lages en liste, slik at alle kjører omtrent like mye.

Dette er forventninger, ikke lov. Klubben kan ikke tvinge deg eller kreve en «bot» hvis du ikke deltar. Men å være med på dugnad og kjøring er en fin måte å bli kjent med andre foreldre på – og en enkel vei til å få norske venner.

Idrett er en vei inn i samfunnet

For et barn er idrettslaget en av de beste veiene til å lære norsk, få venner og føle tilhørighet. Barnet trener sammen med andre hver uke, uansett bakgrunn. For foreldre gir dugnad og kamper et nettverk i nærmiljøet. Idrett er også en stor del av ungdomslivet i Norge.

På SamfunnPrep forklarer vi hvordan det norske samfunnet henger sammen – fra frivillighet til rettigheter. Idrett, dugnad og frivillighet er også temaer på samfunnskunnskapsprøven. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.