Start hos fastlegen hvis du hører dårlig. Høreapparat vurderes og tilpasses av fagfolk. Du kan få støtte fra Nav, men noen utgifter må du betale selv.
Hvor begynner du hvis du hører dårlig?
Bestill time hos fastlegen. Legen kan henvise deg til en øre-nese-hals-lege, ofte kalt ØNH-lege. Denne spesialisten undersøker ørene og finner årsaken til hørselsproblemene. Noen øresykdommer trenger behandling. Et høreapparat er derfor ikke alltid det første tiltaket.
En audiograf er helsepersonell som undersøker hørselen og tilpasser høreapparat. Audiografen følger deg også opp og gir råd. Forklar hvilke situasjoner som er vanskelige: samtaler, telefon, møter eller TV. Det gjør det lettere å vurdere behovet ditt. Se Helsenorge om behandlerne.
Veien til høreapparat går gjennom en hørselssentral eller en ØNH-spesialist med offentlig avtale. Se forskriften § 4 om søknadsveien. Andre hjelpemidler følger en annen vei. Se oversikten over hjelpemidler fra Nav.
Hvem kan få støtte til høreapparat?
Du kan få støtte når hørselen er varig nedsatt på ett eller begge ører. Nav beskriver dette som nedsatt hørsel i over to år, eller permanent nedsatt hørsel. Du trenger altså ikke vente to år hvis tilstanden er permanent.
Diagnosen må være bekreftet av en ØNH-spesialist. Apparatet må være nødvendig og nyttig, og du må kunne bruke det. Du må også være medlem i folketrygden, Norges offentlige trygdeordning. Se Navs vilkår for høreapparat.
Hva kan du måtte betale selv?
Støtten har en beløpsgrense som avhenger av apparattypen. Koster apparatet mer, må du vanligvis betale forskjellen. Det finnes unntak for nødvendig utstyr til barn under 18 år og ved hørselstap som skyldes godkjent yrkesskade. Avklar egenkostnaden før du velger. Se forskriften § 8.
Selve apparatet og legetimen er ulike utgifter. Voksne betaler vanligvis en egenandel hos legen. Godkjente egenandeler teller mot frikort. Fra 1. august 2026 er alle under 18 år fritatt for egenandel for helsetjenester i frikortordningen. Hos en privat spesialist uten offentlig avtale betaler du hele behandlingen selv. Se Helsenorge om betaling hos lege.
Ikke kjøp et apparat privat og regn med å få pengene tilbake. Nav refunderer ikke slike kjøp. Spør om behandlingsstedet følger den offentlige ordningen før du bestiller. Se Nav om privat kjøp.
Hvordan skjer søknaden og tilpasningen?
Audiografen skriver søknaden til Nav når undersøkelsene viser at du kan ha nytte av høreapparat. Du må signere. For den delen som er dekket, gjør Nav og leverandøren opp direkte. Du skal ikke legge ut dette beløpet. Se Helsenorge om rettigheter.
Audiografen tilpasser apparatet til hørselen og behovene dine. Du får opplæring i å sette det på plass, lade eller skifte batteri og holde det rent. Etter tilpasningen har du rett til en prøveperiode og kontroller mens du prøver. Fortell hva som fungerer og hva som er vanskelig, slik at innstillingene kan justeres. Se Helsenorge om tilpasning og utprøving.
| Trinn | Hva gjør du? |
|---|---|
| Undersøkelse | Forklar når du strever med å høre. |
| Tilpasning og prøveperiode | Lær bruken og gi tilbakemelding til audiografen. |
| Du beholder apparatet | Avklar vedlikehold, egenkostnader og neste kontroll. |
Hva bør du gjøre i prøveperioden?
Bruk perioden til å finne ut hvordan apparatet hjelper i hverdagen. Skriv gjerne en enkel hørselsdagbok. Noter for eksempel hvor samtaler går bedre, og hvor du fortsatt strever. Ta notatene med til kontrollen.
Be om å få viktige opplysninger skriftlig. Det kan være mye å huske fra én time. Du kan også ta med en pårørende. Be om kopi av hørselstesten, som kalles et audiogram, og dokumenter du signerer. Spør hvem du skal kontakte mellom timene.
Før du tar utstyret med hjem, be om skriftlig informasjon om ansvaret ved tap eller skade. Forsikring er frivillig. Sjekk om en forsikring du allerede har, dekker apparatet, og hvilke vilkår og egenandeler som gjelder. Ikke anta at innboforsikringen automatisk dekker alt. Se Helsenorges praktiske tips.
Hvem hjelper deg etter at apparatet er ditt?
Når apparatet passer og Nav har innvilget støtte, blir det din eiendel etter utprøvingen. Det er dermed noe annet enn et vanlig utlån fra Nav hjelpemiddelsentral. Etter førstegangstildeling har du krav på etterkontroll 6–12 måneder etter at apparatet har blitt ditt. Avklar hvordan du får oppfølging hos audiografen. Se Helsenorge om etterkontroll.
Du har ansvar for vanlig rengjøring og vedlikehold. Voksne må normalt betale for forbruksmateriell og enkel service. Nødvendig reparasjon kan dekkes av Nav. Kontakt leverandøren eller stedet du fikk apparatet hvis det ikke virker.
Barn under 18 år får også dekket service. Reparasjon av skade etter skjødesløs behandling dekkes ikke, men dette unntaket gjelder ikke skade fra barns normale aktiviteter. Se forskriften §§ 2 og 8.
Når kan du søke om nytt høreapparat?
Når det har gått minst seks år siden du fikk støtte til høreapparatet, kan du få hjelp til å søke om et nytt. Det er ikke automatisk. Det gamle må fungere dårlig og ikke være økonomisk å reparere, eller utprøving må vise at et nytt gir vesentlig bedre hørsel.
Du kan i bestemte tilfeller få støtte tidligere. Har hørselstapet endret seg, må et nytt apparat med andre tekniske egenskaper kunne gi vesentlig bedre hørselsfunksjon. Det kan også være aktuelt hvis en vesentlig endring i funksjonsevnen gjør at du ikke lenger kan betjene apparatet. En ny apparattype som avhjelper hørselstapet vesentlig bedre, kan også være et grunnlag. Ta dette opp med spesialisten. Barn under 18 år har et eget unntak ved tap eller skade under normal lek og aktivitet. Se forskriften § 3.
Hva hvis du trenger mer enn høreapparat?
Et høreapparat løser ikke alle situasjoner. Kommunens hørselskontakt kan vurdere andre hjelpemidler hjemme, som varsling fra dørklokke eller brannalarm. Ring kommunens sentralbord hvis du ikke vet hvem dette er. Se Helsenorge om hjelpemidler for hørsel. Trenger familien bredere støtte, se eldreomsorg i Norge.
Tilbehør, som en mikrofon eller forbindelse til TV, må passe til apparatet ditt. Får du det gjennom spesialisten, blir det normalt din eiendom etter utprøvingen. Får du det fra Nav hjelpemiddelsentral, er det et lån. Spør hvilken ordning som gjelder. Se Nav om tilbehør.
Du trenger ikke høreapparat for å kunne få lyttehjelpemidler til TV og radio. Vanlige butikkprodukter dekkes likevel ikke av Nav. Kommunen kan hjelpe med behov hjemme; ved behov på jobb kan du kontakte Nav hjelpemiddelsentral direkte. Se Nav om lyttehjelpemidler.
På SamfunnPrep finner du verktøy og guider om livet i Norge. Reglene her er kontrollert 7. oktober 2026.
