Sperret adresse betyr at adressen din blir skjult i Folkeregisteret. Det finnes to nivåer: kode 7 (fortrolig adresse) og kode 6 (strengt fortrolig adresse). Det er politiet som bestemmer. Ring 112 ved akutt fare, politiet på 02800 ellers, eller hjelpelinjen 116 006 hele døgnet.
Sperret adresse skjuler adressen din i Folkeregisteret
Sperret adresse er et beskyttelsestiltak. Adressen din blir gradert, slik at den ikke lenger deles på vanlig måte. Regelen står i folkeregisterloven § 10-4, som viser videre til beskyttelsesinstruksen.
Loven bruker bare to gradsnavn: fortrolig og strengt fortrolig. Ordene «kode 6» og «kode 7» står ikke i loven. Det er koder i Folkeregisteret. Alle sier tallene i dagligtale, men bruk gjerne gradsnavnet når du snakker med politiet, NAV (arbeids- og velferdsetaten) eller kommunen.
Det hjelper å vite hva Folkeregisteret er før du leser videre. SamfunnPrep har også en egen oversikt over hjelp ved vold i nære relasjoner.
Kode 6 og kode 7 gir ikke samme beskyttelse
Kode 7 (fortrolig adresse) betyr at adressen ikke gis ut til private. Kode 6 (strengt fortrolig adresse) betyr at adressen ikke ligger i Folkeregisteret i det hele tatt.
| Spørsmål | Kode 7 – fortrolig adresse | Kode 6 – strengt fortrolig adresse |
|---|---|---|
| Hvem får ikke adressen | Private personer og firmaer | Ingen får den utlevert |
| Offentlige etater | Ser adressen din | Ser den ikke; adressen ligger ikke i registeret |
| Terskel i beskyttelsesinstruksen § 4 | Fare for skade | Fare for betydelig skade |
| Utlevering | Generell tillatelse til offentlige organer | Bare etter søknad avgjort av politiet eller barnevernstjenesten |
| Flytting | Ikke automatisk | Du blir alltid flyttet |
Mange misforstår ett punkt: med kode 7 ser offentlige etater fortsatt adressen din. Folkeregisterloven § 10-4 nevner bare strengt fortrolig. At fortrolige adresser likevel deles med offentlige virksomheter, men ikke med private, bygger på en generell tillatelse fra Kripos, politiets nasjonale enhet, etter beskyttelsesinstruksen § 7.
Det er politiet som bestemmer, ikke Skatteetaten
Politiet er graderingsmyndighet i alle vanlige saker. Det eneste unntaket gjelder barn under barnevernets omsorg. Da er det barnevernstjenesten i kommunen som bestemmer.
Skatteetaten og Skattedirektoratet avgjør ingenting her. De registrerer skjermingen etter melding. Eldre nettsider, og et svar fra en statsråd i 2012, sier at Skattedirektoratet behandler søknadene. Det var riktig etter det gamle regelverket, men det er feil i dag. Dagens ordlyd i folkeregisterloven § 10-4 gjelder fra 1. januar 2023.
Sperringen kan bare endres eller oppheves av den etaten som graderte, altså politiet eller barnevernstjenesten (beskyttelsesinstruksen § 5 nr. 4).
Slik søker du om sperret adresse
Du søker hos politiet. Ring politiet i ditt eget distrikt på 02800, eller møt opp på den lokale politistasjonen.
- Kontakt politiet én gang. Politidistriktet der saken starter, har hovedansvaret videre.
- Politiet gjør en risikovurdering. De bruker verktøyene SARA (vold i nære relasjoner) og PATRIARK (æresrelatert vold), og vurderer om tiltaket er nødvendig og egnet.
- Vedtaket signeres av høyeste politimyndighet i distriktet.
- Kripos kontrollerer saken. Nasjonalt kontaktpunkt for adressesperring sjekker vedtaket, trusselvurderingen og at du har signert samtykke. Deretter melder Kripos til Skattedirektoratet, som skjermer adressen i Folkeregisteret.
Du trenger ikke å ha anmeldt noe. Å anmelde til politiet kan være nyttig, men er ikke et vilkår. Tiltaket er frivillig: ingen kan pålegge deg sperret adresse mot din vilje. Du betaler ikke gebyr for å søke, på samme måte som for voldsalarm og besøksforbud. Du kan ta med deg noen fra krisesenteret. Får du avslag, be om skriftlig begrunnelse, og spør politiet hvordan du kan klage.
Hva skjer med post, bank, NAV og helsetjenesten?
Sperret adresse endrer flere praktiske ting i hverdagen. Politiet går gjennom dette med deg.
- Post: Kripos overtar administreringen av posten din, gjennom et eget system for trygg postlevering. Vanlig ettersending hos Posten er ikke et beskyttelsestiltak.
- Bank og netthandel: Mange må bytte bank. Du skal ikke lagre adressen din i registre, og det stenger blant annet for kredittkjøp og netthandel. Innlogging med BankID og andre tjenester på høyt sikkerhetsnivå virker som før.
- NAV: Saker med kode 6 behandles av én egen nasjonal enhet med særskilt tilgangskontroll. Saker med kode 7 behandles på vanlig NAV-kontor, med forbud mot å gi adressen til private.
- Helse: Med adressesperre kan du ikke bestille pasientreise i NISSY, bestillingsløsningen for pasientreiser. Du må legge ut for reisen selv og søke om reisestøtte etterpå. Kravet sendes til spesialenheten ved Pasientreiser HF i Skien, som dekker drosje og fly fullt ut ved dokumentert behov (pasientreiseforskriften § 22a, nasjonal veileder oppdatert 18. august 2025).
- Arbeid, skole og barnehage: Å jobbe skal i utgangspunktet ikke by på problemer. Politiet veileder skolen og barnehagen, blant annet om deling av bilder av barna.
Kan jeg melde flytting selv når adressen er sperret?
Nei, ikke på vanlig måte. Sender du en flyttemelding direkte til folkeregistermyndigheten, blir meldingen returnert til deg, med beskjed om at saken må tas opp med lokalt politi. I barnevernsaker gjelder det samme overfor barnevernet.
Dette er motsatt av det som gjelder ellers. Den vanlige, gratis flyttemeldingen er hovedregelen for alle andre. Med sperret adresse går flyttingen gjennom politiet i stedet.
Et vedtak om sperret adresse er tidsbegrenset og kan fornyes. Spør politiet hvor lenge ditt vedtak varer, og hvem som gir deg beskjed før det går ut.
Andre beskyttelsestiltak: velg riktig verktøy
Sperret adresse er ment som en siste utvei. Ofte er et mindre inngripende tiltak nok, og flere tiltak kan brukes samtidig.
| Tiltak | Hvem bestemmer | Varighet |
|---|---|---|
| Besøksforbud (straffeprosessloven § 222 a) | Påtalemyndigheten | Høyst ett år av gangen; tre måneder i eget hjem |
| Voldsalarm | Politiet | Inntil tre måneder av gangen, kan forlenges |
| Elektronisk kontroll («omvendt voldsalarm») | Retten ved kontaktforbud; påtalemyndigheten ved besøksforbud fra 8. april 2024 | Inntil ett år ved besøksforbud |
| Sperret adresse | Politiet, eller barnevernstjenesten i barnevernsaker | Tidsbegrenset, kan fornyes |
| Fingerte personopplysninger (politiloven § 14 b) | Politidirektoratet | Gis bare når andre tiltak ikke gir nok vern |
Besøksforbud forbyr en annen person å oppsøke eller kontakte deg, men skjuler ikke adressen din. Voldsalarm gir deg rask kontakt med politiets operasjonssentral, men endrer ingenting i Folkeregisteret. Elektronisk kontroll følger med på den som forbudet retter seg mot, ikke på deg. Hemmelig telefonnummer ordner du hos teleleverandøren din: be om skjult nummer og om at du ikke føres opp i nummeropplysningstjenester. Det gjelder bare telefonen, ikke Folkeregisteret. Navneendring er en egen ordning som søkes hos Skatteetaten, og et nytt navn sperrer ikke adressen din.
Hvor får du hjelp nå?
Krisesenteret er det raskeste stedet å begynne. Tilbudet er gratis, åpent hele året og hele døgnet, og du kan komme direkte uten henvisning eller timeavtale (krisesenterlova § 2). Du har rett til kvalifisert tolk, og loven stiller ingen krav om ID eller oppholdstillatelse. Fra 1. januar 2026 kan krisesenteret hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt (krisesenterlova § 5 b).
- 112 ved akutt fare. 02800 for politiet ellers, også for spørsmål om beskyttelsestiltak.
- VO-linjen (Vold- og overgrepslinjen) 116 006: gratis og anonym. Telefonen er døgnåpen. Chatten har kortere åpningstid, mandag til fredag kl. 09.00–15.00 per 29. juli 2026. Nettsiden finnes på 12 språk.
- dinutvei.no: nasjonal veiviser ved vold og overgrep, drevet av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).
Er du under press fra familie eller miljø, forklarer artikkelen om negativ sosial kontroll hva som gjelder.
Mange av disse reglene om rettigheter og hjelpeapparat er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Du kan øve gratis på SamfunnPrep.
