Sjekk opplysningene på Min side hos Brønnøysundregistrene hvis du er usikker på registrert medlemskap. Finner du en feil, kontakter du tros- eller livssynssamfunnet. Be om grunnlaget for registreringen og om retting. Oversikten oppdateres ikke fortløpende.
Hvordan sjekker du registrerte medlemskap?
Logg inn på Min side hos Brønnøysundregistrene. Velg «Tros- og livssynssamfunn. Vis registrerte medlemskap». Du får navn, organisasjonsnummer og kontaktinformasjon for samfunnene du står oppført i. Et organisasjonsnummer identifiserer organisasjonen. Se Datatilsynets aktuelle veiledning om feil medlemskap.
Brønnøysundregistrene kontrollerer medlemslister som tros- og livssynssamfunn sender inn når de krever statstilskudd. Statstilskudd er støtte fra staten. Listene sammenlignes blant annet med Folkeregisteret og andre medlemslister. Tjenesten er ikke et fullstendig register over alle private medlemskap.
Kan du ikke bruke den digitale løsningen, ringer du 75 00 75 00 og bestiller innsyn. Opplysningene sendes til din folkeregistrerte adresse. Du får dem ikke lest opp på telefon. Se departementets informasjon om innsyn.
Hva betyr opplysningene du finner?
Oversikten viser årlig innrapporterte opplysninger, ikke alle løpende inn- og utmeldinger. Derfor kan du fortsatt stå oppført etter en nylig utmelding. Brønnøysundregistrene forklarer hva medlemsoversikten omfatter.
Samfunnene rapporterer medlemmer per 1. januar i tilskuddsåret. Dette følger av trossamfunnsforskriften § 7 hos Lovdata, som publiserer lovtekster. En gammel oppføring alene viser derfor ikke at en utmelding er avvist.
Hvis du ikke finner et medlemskap, betyr det heller ikke sikkert at du aldri har vært medlem. Samfunnet kan for eksempel ha latt være å kreve tilskudd, eller medlemskapet kan være opprettet etter årets opptelling. Spør samfunnet om din nåværende status når dette er uklart.
Les SamfunnPreps guide om tilskudd til tros- og livssynssamfunn hvis du vil forstå organisasjonens økonomiske ordning. Denne artikkelen handler om dine egne opplysninger og valg.
Skal du be om retting eller melde deg ut?
Be om retting når registreringen er feil. Meld deg ut når medlemskapet er gyldig, men du vil avslutte det. Dette er to ulike situasjoner:
| Situasjon | Hva ber du om? |
|---|---|
| Du kjenner ikke medlemskapet og mener registreringen er feil | Innsyn i grunnlaget og retting av feilen. |
| Du har et gyldig medlemskap, men vil avslutte det | Skriftlig utmelding til samfunnet. |
| Du har allerede meldt deg ut, men står i årsoversikten | Bekreftelse på utmeldingen og avklaring av innrapporterte opplysninger. |
Et samfunn kan ikke bare registrere deg uten gyldig grunnlag. Men medlemskap kan også være opprettet av dem som hadde foreldreansvaret da du var barn. Be derfor om en forklaring før du konkluderer med hva som har skjedd.
Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig etter Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) § 2. Send utmeldingen til samfunnet. Brønnøysundregistrene registrerer ikke inn- og utmeldinger på vegne av deg.
Hvordan ber du samfunnet undersøke feilen?
Skriv en kort henvendelse og be om innsyn i egne opplysninger. Innsyn betyr at du får vite hva de har lagret om deg og hvordan det brukes. Du kan blant annet spørre om opplysningenes kilde, formål og hvem de er delt med. Innsyn er som hovedregel gratis. Se Datatilsynets veiledning om innsyn.
Dette er et forslag du kan tilpasse hvis du ikke kjenner medlemskapet:
Jeg står oppført som medlem hos dere, men kjenner ikke til dette medlemskapet. Jeg ber om kopi av opplysningene dere har om meg, og dokumentasjon på grunnlaget for registreringen. Hvis registreringen er feil, ber jeg om at den rettes. Bekreft skriftlig hva dere gjør med saken.
Legg ved eller oppgi det som forklarer saken:
- samfunnets navn og organisasjonsnummer
- datoen du sjekket opplysningene
- hva du mener er feil, og hva som er riktig
- tidligere henvendelser eller bekreftelser som er relevante.
Samfunnet kan trenge å kontrollere identiteten din før det gir innsyn. Be om hvilken framgangsmåte det bruker. Du ber om egne opplysninger, ikke en liste over andre medlemmer.
Når skal du få svar, og kan alt slettes?
Samfunnet skal normalt svare innen én måned etter at det mottar henvendelsen. Ved mange eller kompliserte forespørsler kan fristen forlenges med to måneder. Du skal da få beskjed og begrunnelse innen den første måneden. Dette følger av personvernforordningen, også kalt GDPR, artikkel 12.
Uriktige personopplysninger skal rettes uten ugrunnet opphold. Forklar konkret hva som er feil; samfunnet kan be deg sannsynliggjøre dette. Spør også om andre mottakere blir varslet om rettingen. Se Datatilsynets forklaring av retting.
Du kan be om sletting når vilkårene er oppfylt, for eksempel ved ulovlig behandling. Men sletting av alle historiske dokumenter er ikke automatisk. Opplysninger kan måtte beholdes på grunn av en lovpålagt plikt eller for å håndtere rettskrav. Be om en begrunnelse hvis sletting avslås. Se Datatilsynets regler om sletting og unntak.
Lagre henvendelsen, datoen og svaret. En skriftlig bekreftelse hjelper deg å skille mellom hva samfunnet har gjort og hva den årlige oversikten fortsatt viser.
Når kontakter du Statsforvalteren?
Du kan kontakte Statsforvalteren, den regionale statlige myndigheten, ved feilaktig innmelding eller hvis samfunnet ikke følger en skriftlig utmelding. Statsforvalteren kan be samfunnet forklare saken og vurdere eventuell oppfølging. Se den aktuelle veiledningen fra Statsforvalteren.
Velg embete etter samfunnets adresse, ikke bare hvor du selv bor. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har ansvar når samfunnet ligger i ett av disse fylkene. Statsforvalteren i Agder har ansvar for de øvrige fylkene. Departementets veiledning viser denne fordelingen.
Oppgi samfunnets navn og organisasjonsnummer. Beskriv feilen og legg ved relevant kontakt med samfunnet. Forklar også hvis samfunnet fortsatt rapporterer deg som medlem etter utmelding. Ikke send selve utmeldingen til Statsforvalteren som erstatning for å kontakte samfunnet.
Hva kan Datatilsynet hjelpe med?
Datatilsynet fører tilsyn med personvernreglene. Har du ikke fått innsyn, retting eller svar etter å ha kontaktet samfunnet, kan du tipse tilsynet eller vurdere en formell klage. Et tips brukes ved vurdering av videre oppfølging; det gir ikke individuell oppfølging på samme måte som en klage.
Ved en formell klage beskriver du hva som har skjedd med dine personopplysninger og legger ved henvendelsen og eventuelle svar. Bruk Datatilsynets digitale skjema med ID-porten, innloggingen for offentlige tjenester. Kan du ikke bruke løsningen, kan du sende klagen med brev. Følg Datatilsynets klageveiledning. En klage betyr ikke at saken straks er avgjort eller at samfunnet automatisk får bot.
Hva gjelder Den norske kirke og barn?
Den norske kirke har en egen medlemsløsning. På kirkens Min side kan du se medlemskapet ditt og melde deg ut. Det finnes også papirskjema som signeres og sendes etter veiledningen. Se Den norske kirkes informasjon om medlemskap.
Fra du fyller 15 år, bestemmer du selv om inn- og utmelding. For barn under 15 år er det dem med foreldreansvar som kan melde barnet inn eller ut. Barn har også rett til å medvirke i spørsmål om egen tro og livssyn etter trossamfunnsloven § 3.
For innsyn hos Brønnøysundregistrene om egne barn under 15 år ringer du. Brevet sendes til barnets folkeregistrerte adresse. Fra 15 år ber barnet selv om innsyn. Kirkens egne skjemaer gjelder ved inn- og utmelding av barn der.
Reglene og tjenestene er kontrollert per 7. oktober 2026. SamfunnPrep forklarer religionsfrihet i Norge, og verktøyoversikten samler praktisk hjelp til hverdagen.
