Konfirmasjon i Norge markerer overgangen fra barn til ungdom, ofte det året man fyller 15. Du kan velge kirkelig konfirmasjon i Den norske kirke eller humanistisk konfirmasjon uten religion. Det er helt frivillig, og familien velger selv.

Hva er konfirmasjon?

Konfirmasjon er en tradisjon som markerer at et barn er på vei til å bli voksen. De fleste i Norge konfirmerer seg det året de fyller 15, altså i 9. klasse. Du melder deg på året før, mens du går i 8. eller 9. klasse.

Konfirmasjon er helt frivillig. Ingen må konfirmere seg. Familien velger selv, og ungdommen skal også få si sin mening. Du kan velge mellom:

  • kirkelig konfirmasjon i Den norske kirke,
  • humanistisk konfirmasjon uten religion,
  • konfirmasjon i et annet tros- eller livssynssamfunn,
  • eller å ikke konfirmere seg i det hele tatt.

For mange ungdommer føles det viktig fordi vennene gjør det. Snakk med barnet ditt om hva slags konfirmasjon som passer for dere. Å forstå slike valg er en del av de norske verdiene og uskrevne reglene.

Valget om konfirmasjon er privat. Det påvirker ikke barnets rettigheter, skoleplass eller oppholdstillatelse, og staten bruker det ikke til noe. Det er kun familiens og ungdommens eget valg.

Kirkelig konfirmasjon

Kirkelig konfirmasjon er en høytid i Den norske kirke der ungdommen får en velsignelse. For å konfirmere deg i kirken må du være døpt. Er du ikke døpt, kan du bli det i løpet av konfirmasjonstiden – rundt tusen ungdommer døpes slik hvert år.

Konfirmasjonstiden varer vanligvis seks til åtte måneder, med samlinger og ofte en leir. Ungdommene lærer om tro, etikk, vennskap og livet. Kirken understreker at konfirmasjonen er en forbønnshandling, ikke et krav om at ungdommen må tro. Alle er velkomne – både de som tror, tviler og er usikre. I 2023 valgte rundt 32 000 ungdommer kirkelig konfirmasjon, omtrent halvparten av alle 15-åringer.

Humanistisk konfirmasjon

Humanistisk konfirmasjon er et tilbud uten religion, arrangert av Human-Etisk Forbund. Den første ble holdt i Oslo i 1951 og het den gang «borgerlig konfirmasjon». I dag velger rundt 13 000–15 000 ungdommer denne hvert år, omtrent én av fem.

Kurset handler ikke om tro, men om å tenke selv: etikk, menneskerettigheter, kritisk tenkning og hvordan man tar gode valg i livet. Det avsluttes med en høytidelig seremoni med familie og venner. Humanistisk konfirmasjon er åpen for alle, uansett bakgrunn. Du kan velge den selv om du eller foreldrene dine tilhører et annet tros- eller livssynssamfunn. Retten til å velge tro og livssyn fritt er beskyttet i Norge; les mer om religionsfrihet i Norge.

Konfirmasjon i andre trossamfunn

Også andre trossamfunn har egne overgangsritualer for ungdom. I Den katolske kirke er konfirmasjon (kalt ferming) et sakrament, og i ortodokse kirker skjer den i forbindelse med dåpen. Flere andre kirkesamfunn og religiøse miljøer har sine egne markeringer. Bor du i Norge og tilhører et bestemt trossamfunn, kan du spørre der om hva de tilbyr.

Hva bør familien velge?

Det finnes ikke ett riktig svar. Valget avhenger av familiens tro og verdier, og av hva ungdommen selv ønsker. Noen velger kirkelig konfirmasjon på grunn av tro eller tradisjon. Andre velger humanistisk fordi de vil ha en markering uten religion. Begge deler er vanlige og godtatt.

Det er ikke uvanlig at ungdommen velger annerledes enn foreldrene ønsker. Da er det lurt å snakke rolig sammen om hva som er viktig for dere. Konfirmasjon er en typisk del av ungdomslivet i Norge, og en fin anledning til å bli kjent med andre familier.

Fest, gaver og kostnad

Selve dagen begynner gjerne med en seremoni: en gudstjeneste i kirken, eller en høytidelig seremoni i et kulturhus eller rådhus for den humanistiske. Ungdommen kler seg pent, og familien tar bilder.

Etterpå er det vanlig med en familiefest med god mat, kake og taler. Mange gir konfirmanten gaver, ofte penger. Festen kan være stor eller helt enkel – det er opp til familien. Du trenger ikke bruke mye penger for at dagen skal bli fin; det viktigste er å feire ungdommen. Snakk gjerne med andre foreldre om hva som er vanlig der dere bor, så slipper du å bli overrasket av kostnad eller forventninger.

Konfirmasjon, tro og livssyn er også temaer du møter på samfunnskunnskapsprøven. På SamfunnPrep kan du lære mer om det norske samfunnet og øve gratis. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.