Husordensregler i borettslag: hvem bestemmer?

Husordensregler i et borettslag er regler blokka di har vedtatt selv, ikke en lov fra Stortinget. Her er hvem som bestemmer dem, hva styret kan kreve av deg, og hva som skjer hvis du bryter dem.

Husordensregler i borettslag er blokkas egne regler

Husordensregler er lokale regler for ett bygg. De gjelder alle som bor der – både eiere, leietakere og gjestene dine. Loven selv sier lite konkret.

Burettslagslova (lov om burettslag) § 5-11 første ledd sier at du skal fare pent med boligen og fellesarealene, og at bruken ikke må være til skade eller ulempe for andre på en urimelig eller unødvendig måte. Eierseksjonsloven § 25 annet ledd sier det samme for sameier. Standarden i loven er altså «urimelig eller unødvendig». Det er en skjønnsvurdering, ikke et klokkeslett og ikke en desibelgrense.

De konkrete tallene – når du kan bore, hvor du kan sette sykkelen – står i husordensreglene til akkurat din blokk. Be alltid om reglene skriftlig fra styret eller forretningsføreren. Protokollen fra møtet skal også holdes tilgjengelig for beboerne (brl. § 7-9 annet ledd, esl. § 53).

Hvem bestemmer husordensreglene – styret eller beboerne?

Det avhenger av eierformen. I et borettslag kan styret fastsette vanlige ordensregler alene (brl. § 5-11 fjerde ledd). I et eierseksjonssameie er det årsmøtet – altså beboerne – som vedtar dem (esl. § 28 første ledd).

Styret i et borettslag er likevel ikke suverent. Generalforsamlingen har øverste myndighet i laget (brl. § 7-1), og styret må følge lov, vedtekter og vedtak derfra (brl. § 8-8). Styret kan dessuten bare sette vanlige ordensregler. Alt som går lenger, hører hjemme i vedtektene.

Hvor regelen står, avgjør hvor mange stemmer du trenger for å endre den. Står dyreforbudet i ordensreglene i et sameie, holder vanlig flertall på årsmøtet (esl. § 49). Står det i vedtektene, trenger du to tredjedeler av stemmene (esl. § 27 annet ledd). SamfunnPrep har en egen guide om forskjellen på borettslag og selveier.

Finnes det en fast stilletid fra klokka 23 til 07 i norsk lov?

Nei. Verken burettslagslova eller eierseksjonsloven nevner ett eneste klokkeslett. Vi leste gjennom hele lovteksten i begge lovene 29. juli 2026: ordene «stilletid», «nattero» og «husorden» ga null treff.

Stilletiden «23–07» kommer fra husordensreglene naboene dine har vedtatt. Derfor er den ulik fra blokk til blokk, og derfor kan den også stemmes over på nytt. Det samme mønsteret finner du mellom naboeiendommer – se vår artikkel om naboloven og konflikt mellom naboeiendommer.

Mange kommuner har politivedtekter om ro og orden. Men politiloven § 14 første ledd nr. 1 gjelder «steder som er alminnelig beferdet», altså offentlig sted. En politivedtekt bestemmer ikke stilletiden inne i leiligheten din.

Kan styret nekte deg å ha hund eller katt?

Et forbud mot dyrehold kan vedtas, men det er aldri absolutt. Alle tre boliglovene har det samme unntaket: du kan likevel holde dyr hvis gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre brukerne av eiendommen.

• Borettslag: brl. § 5-11 fjerde ledd.
• Eierseksjonssameie: esl. § 28 annet ledd, som starter med hovedregelen «Dyrehold er tillatt.»
• Leiebolig: husleieloven § 5-2 annet ledd.

Hva som er «gode grunner», vurderes konkret i hver sak. Lovene sier ikke hva som er gode nok grunner, og ingen får automatisk ja. Søk skriftlig, beskriv dyret, og be om skriftlig svar. Flere regler for hund og katt i Norge står i en egen artikkel.

Hva skjer hvis du bryter reglene?

En lapp på døra har ingen rettsvirkning i seg selv. Loven har en trapp med flere trinn, skriftlige krav og frister på måneder.

1. Klage fra nabo eller styre. Ingen formkrav og ingen rettsvirkning. Svar, snakk med dem, og skriv ned hva som skjedde.
2. Skriftlig advarsel. Den må være skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir rett til å kreve boligen solgt (brl. § 5-22, esl. § 38). Uten den setningen teller den ikke som trinn i loven.
3. Pålegg om salg – fra laget i borettslag, fra styret i sameie. Krever vesentlig mislighold til tross for advarsel. Fristen skal være minst tre måneder i borettslag og minst seks måneder i sameie – regnet fra du mottok pålegget, ikke fra datoen på brevet.
4. Tvangssalg eller fravikelse. Krav om fravikelse settes fram for tingretten (brl. § 5-23, esl. § 39). Reiser du innvendinger innen fristen som ikke er «klart grunnløse», kan kravet ikke tas til følge uten full rettssak.

Fravikelse uten advarsel er forbeholdt fare for ødeleggelse eller «alvorlig plage eller sjenanse». Du og dine nærmeste kan ikke stemme i en sak om salg eller fravikelse som gjelder dere selv (brl. § 7-10 annet ledd, esl. § 48 bokstav d).

Kan styret gi deg bot for brudd på husordensreglene?

Nei. Vi søkte gjennom hele burettslagslova og hele eierseksjonsloven 29. juli 2026. Ingen av dem gir styret hjemmel til å bøtelegge en beboer for brudd på husordensreglene. Gebyrparagrafene i de to lovene handler om eierskifte, seksjonering og tinglysing. Sanksjonene lovene faktisk gir, er advarsel, pålegg om salg og fravikelse.

To ting er likevel noe annet: kontrollsanksjon for feilparkering på privat parkeringsplass bygger på parkeringsregelverket og avtale, og erstatning for skade du har voldt følger egne regler.

Slik endrer du en regel du mener er urimelig

Du trenger ikke godta en regel du mener er urimelig, men du må bruke riktig vei.

1. Be styret begrunne regelen skriftlig.
2. Send forslaget til styret før fristen styret har varslet. Ordinært møte holdes innen utgangen av juni hvert år (brl. § 7-4, esl. § 41).
3. Innkallingen kommer minst 8 og høyst 20 dager før møtet. Møtet kan ikke stemme over saker som ikke står i innkallingen (brl. § 7-8, esl. § 45).
4. Møt opp. Du har forslagsrett, talerett og stemmerett, og kan ta med én rådgiver (brl. § 7-2, § 7-3).
5. Haster det? To eiere med minst ti prosent av stemmene kan kreve ekstraordinært møte (brl. § 7-5, esl. § 42).

Husk grensen mot maktmisbruk: verken generalforsamlingen, årsmøtet eller styret kan vedta noe som gir noen en urimelig fordel på andres bekostning (brl. § 7-13 og § 8-15, esl. § 40).

Leier du leiligheten i blokka?

Husordensreglene gjelder også deg som leier. Husleieloven § 5-2 første ledd sier at utleieren har plikt til å holde vanlig ro og orden i eiendommen. Du skal på din side følge vanlige ordensregler og rimelige påbud fra utleieren.

I et borettslag finnes en kortere vei mot en leietaker enn mot en eier. Etter brl. § 5-9 kan laget pålegge brukeren å flytte og kreve fravikelse, uten å gå veien om pålegg om salg. Esl. § 39 annet ledd gir samme mulighet mot en bruker som ikke er seksjonseier. Til gjengjeld gir brl. § 5-7 deg et vern få kjenner: svarer ikke laget på en skriftlig søknad om godkjenning innen én måned, regnes du som godkjent.

Er konflikten mellom deg og utleieren, er Husleietvistutvalget klageveien, og reglene om varsel om utkastelse fra leiebolig er verdt å kjenne. Er du andelseier i konflikt med borettslaget, går veien via forliksrådet og tingretten.

Regler om borettslag, sameie og medbestemmelse er også pensum til samfunnskunnskapsprøven. Du kan øve gratis på SamfunnPrep.