Grunnloven og 17. mai: Norges nasjonaldag forklart

Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Den er verdens nest eldste grunnlov som fortsatt gjelder. Derfor er 17. mai Norges nasjonaldag – en fredelig fest med barnetog, flagg og «hurra» som alle kan være med på.

Hva er Grunnloven?

Grunnloven er Norges viktigste lov. Den ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814 og gjelder fortsatt i dag.

Grunnloven står over alle andre lover. Ingen annen lov eller regel har lov til å bryte med den. Den ble skrevet av 112 menn – eidsvollsmennene – på gården Eidsvoll våren 1814.

Grunnloven er verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk. Bare Grunnloven i USA, fra 1787, er eldre. Det bekrefter Stortinget.

Grunnloven bygger på tre ideer: folkestyre (demokrati), maktfordeling og rettigheter for folk. Da den ble skrevet, var den en av de mest liberale grunnlovene i Europa.

Grunnloven er blitt endret mange ganger siden 1814. Innholdet har fulgt med tiden og folks syn på hvilke rettigheter vi skal ha. Men grunntanken er den samme: folket skal styre, og makten skal deles.

Hva skjedde i 1814?

I 1814 gikk Norge fra å være under Danmark til en kort selvstendighet, og deretter inn i en union med Sverige. Midt i dette fikk landet sin egen grunnlov.

I over 400 år hadde Norge vært i union med Danmark. Etter Napoleonskrigene måtte Danmark gi Norge til Sverige tidlig i 1814.

Nordmennene ville ikke bare bli overlevert til et nytt land. Representanter fra store deler av landet møttes på Eidsvoll. De ble enige om at Norge skulle være et selvstendig land med konge, folkestyre og maktfordeling.

Den 16. mai 1814 var teksten ferdig. Dagen etter, 17. mai, ble Grunnloven datert og undertegnet. Norge endte likevel i en løsere union med Sverige samme høst – men fikk beholde sin egen grunnlov. Unionen med Sverige ble fredelig oppløst i 1905.

Hvorfor er 17. mai Norges nasjonaldag?

Den 17. mai er nasjonaldagen fordi Grunnloven ble undertegnet nettopp denne datoen i 1814. Dagen feirer det norske folkestyret og friheten folk fikk.

Feiringen markerer ikke en krig eller en militær seier. Den markerer en lov – og retten folk fikk til å styre landet sitt selv.

Derfor er 17. mai en fredelig og glad dag. Det overrasker mange som er nye i Norge: nasjonaldagen handler om barn og fellesskap, ikke om våpen og soldater.

Slik feires 17. mai: barnetog, bunad og «hurra»

Den 17. mai feires med barnetog, flagg, bunad, korps og mye is. Det er en familiefest, ikke en militærparade.

Det viktigste er barnetoget. Barn fra skolene går i tog gjennom byen eller bygda. De vifter med små flagg og roper «hurra». Det første barnetoget var i Christiania (dagens Oslo) i 1870, og dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en viktig pådriver.

Slik ser en typisk 17. mai ut:

• Barnetog – skolebarn går i tog, ofte bak et skolekorps som spiller.
• Bunad – mange har på seg den tradisjonelle festdrakten, men vanlige penklær er helt greit.
• Flagg og «hurra» – folk vifter med det norske flagget og roper «hurra» tre ganger.
• «Ja, vi elsker» – nasjonalsangen synges mange steder.
• Russ – elever i siste år på videregående feirer med røde eller blå klær. Russefeiring har vært en del av dagen siden 1905.
• Is og pølser – barna får gjerne spise så mye is de vil.

I Oslo hilser kongefamilien til barnetoget fra slottsbalkongen. Det har de gjort siden 1906.

Hva beskytter Grunnloven?

Grunnloven deler makten i tre og beskytter grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og likhet for loven.

Maktfordeling betyr at ingen får all makt alene. Makten er delt mellom tre deler av staten:

Grunnloven gir også folk viktige rettigheter. Noen av de mest sentrale er:

• Ytringsfrihet (§ 100): du har rett til å si og mene det du vil. Denne retten sto i Grunnloven allerede i 1814.
• Religionsfrihet (§ 16): alle som bor i landet kan tro på det de vil og utøve religionen sin fritt.
• Likhet for loven (§ 98): alle er like for loven, og ingen skal utsettes for urettferdig forskjellsbehandling.

Grunnloven verner også de nasjonale minoritetene og urfolket. I § 108 har staten plikt til å legge til rette for at samene kan ta vare på språket, kulturen og samfunnslivet sitt. Du kan lese mer om dette i artikkelen om samene som urfolk i Norge.

Disse verdiene er en levende del av det norske samfunnet i dag. Du kan lese mer om hva rettighetene betyr, i artikkelen om menneskerettigheter i Norge. Vil du forstå hvordan du selv kan være med og bestemme, forklarer vi det i demokratisk deltakelse i Norge.

Er 17. mai en fest for alle – også for meg som er ny?

Ja. 17. mai er en åpen og inkluderende fest. Alle som bor i Norge kan feire, uansett bakgrunn eller hvor lenge de har vært her.

Du trenger ikke bunad, og du trenger ikke være født i Norge. Mange nye nordmenn går i barnetoget sammen med barna sine, vifter med flagg og roper «hurra».

Feiringen handler om barn, familie og fellesskap. Skoler, barnehager og nabolag ordner tog og arrangementer der alle er velkomne. Det er ingen inngangsbillett og ingen krav for å delta.

Vil du vite mer om landet du feirer, kan du lese fakta om Norge. Er du helt fersk i landet, gir guiden for den første uken deg en enkel start.

Grunnloven og 17. mai i samfunnskunnskapsprøven

Grunnloven og 17. mai er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Du bør kjenne året 1814, vite hva maktfordeling betyr, og forstå hvorfor 17. mai er nasjonaldagen.

Kort oppsummert:

• Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814.
• Den er verdens nest eldste grunnlov som fortsatt gjelder.
• 17. mai er nasjonaldagen og feires med barnetog, ikke militærparade.
• Grunnloven deler makten i tre og beskytter ytringsfrihet, religionsfrihet og likhet.

Fakta over er basert på Stortinget, Lovdata og Store norske leksikon per 8. juli 2026.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis og bli trygg på Grunnloven, 17. mai og resten av pensum til samfunnskunnskapsprøven.