Norge har to hovedvalg: stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg, begge hvert fjerde år, men forskjøvet med to år. Valgene bygger på forholdstallsvalg (forholdsmessig fordeling). Du kan stemme på forhånd eller på valgdagen, og du må vise legitimasjon. Norske statsborgere stemmer ved alle valg. Utenlandske statsborgere kan stemme ved lokalvalg etter tre års sammenhengende botid — nordiske borgere fra de er folkeregistrert.
To valg, to år mellom
Norge avholder to typer ordinære valg:
- Stortingsvalg velger de 169 representantene til Stortinget, nasjonalforsamlingen som vedtar lover og statsbudsjett. Det holdes hvert fjerde år: 2021, 2025, 2029. Det forrige var 8. september 2025, og det neste er i 2029.
- Kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg) velger politikerne i din kommune og ditt fylke. Det holdes også hvert fjerde år, men to år forskjøvet: 2023, 2027, 2031. Det forrige var 11. september 2023, og det neste er i september 2027.
At valgene er forskjøvet med to år, er bevisst: det gir lokalpolitikk og rikspolitikk hver sin valgkamp, slik at lokale saker ikke drukner i nasjonale. I tillegg holdes sametingsvalg samtidig med stortingsvalget, for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall. Valgdagen er alltid en mandag i september, men kommunen kan også åpne valglokaler søndagen før.
Forholdstallsvalg og sperregrensen
Norge bruker forholdstallsvalg. Det betyr at partiene får representanter i forhold til hvor mange stemmer de får — får et parti 20 prosent av stemmene, skal det grovt sett ha rundt 20 prosent av plassene. Slik kommer også mindre partier inn på Stortinget, i motsetning til land der vinneren i hver krets tar alt.
De 169 stortingsplassene fordeles slik:
| Type mandat | Antall | Hva det gjør |
|---|---|---|
| Distriktsmandater | 150 | Fordeles i de 19 valgdistriktene |
| Utjevningsmandater | 19 | Retter opp skjevheter på landsbasis |
Hvert av de 19 valgdistriktene (i hovedsak de gamle fylkene) har et fast antall distriktsmandater, beregnet ut fra både folketall og areal. Innenfor distriktet fordeles plassene mellom partiene etter en matematisk metode. Utjevningsmandatene finnes for å gjøre det samlede resultatet mer rettferdig på landsbasis. Men her gjelder en viktig regel: sperregrensen på 4 prosent. Et parti må få minst 4 prosent av stemmene i hele landet for å være med i fordelingen av utjevningsmandater. Partier under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater der de står sterkt, men går glipp av utjevningsmandatene — det kan koste dem flere plasser på Stortinget.
Vil du forstå hvordan Stortinget og maktfordelingen henger sammen, les slik fungerer demokratiet i Norge.
Hvem kan stemme — og når utlendinger får stemme
Reglene er ulike for de to valgene. Felles for alle er at du må fylle 18 år i løpet av valgåret og stå i manntallet (den offisielle listen over stemmeberettigede).
Stortingsvalg: Bare norske statsborgere kan stemme. Du må være eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Utenlandske statsborgere kan altså ikke stemme ved stortingsvalg, uansett hvor lenge de har bodd her.
Kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg): Her kan også utenlandske statsborgere stemme:
- Ikke-nordiske statsborgere kan stemme hvis de har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.
- Nordiske statsborgere (Danmark, Sverige, Island, Finland) kan stemme hvis de er registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret — altså med en gang etter at de er folkeregistrert.
Merk at EØS- eller EU-borgerskap ikke gir noen ekstra rettighet her: alle ikke-nordiske borgere må oppfylle treårskravet. Dette er likevel en av de viktigste rettighetene mange nyankomne ikke kjenner til. Bor du lovlig i Norge og oppfyller botidskravet, kan du være med å bestemme i kommunen din lenge før du eventuelt blir norsk statsborger. Vil du vite mer om veien videre, se krav til norsk statsborgerskap.
Slik stemmer du — forhånd eller på valgdagen
Du trenger ikke å melde deg på. Har du stemmerett, blir du automatisk ført opp i manntallet, og du får et valgkort (på papir eller digitalt). Valgkortet er ikke nødvendig for å stemme, men gjør det raskere.
Du kan stemme på to måter:
- Forhåndsstemme: Den ordinære forhåndsstemmingen starter 10. august i valgåret og varer til siste fredag før valgdagen. Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet, og bor du i utlandet, kan du forhåndsstemme på mange ambassader og konsulater. Trenger du å stemme svært tidlig, kan du «tidligstemme» fra 1. juli.
- Stemme på valgdagen: På selve valgdagen må du stemme i kommunen der du er manntallsført (der du er folkeregistrert bosatt).
Uansett metode må du vise legitimasjon med navn, fødselsdato og bilde — for eksempel pass, førerkort eller bankkort med bilde. Selve stemmegivningen er hemmelig: du tar stemmesedler bak et avlukke, bretter seddelen du vil bruke, og en valgmedarbeider stempler den og krysser deg av i manntallet før du legger den i urnen.
Kan du påvirke hvem som blir valgt?
Du stemmer på et parti, men på selve stemmeseddelen kan du også påvirke hvilke personer fra partiet som kommer inn — og her er reglene ulike for de to valgene:
- Ved lokalvalg har du reell makt over personene. Du kan gi en kandidat en ekstra personstemme (sette et kryss), og du kan til og med føre opp kandidater fra andre partiers lister («slengere»). Dette kan flytte kandidater oppover og avgjøre hvem som faktisk velges.
- Ved stortingsvalg bestemmer derimot partienes egen rangering av listen i praksis hvem som blir valgt; velgernes rettinger har i dag svært liten effekt.
Du trenger aldri å rette på seddelen — lar du den være som den er, teller den fullt ut for partiet.
Hvorfor stemmen din betyr noe
Å stemme er en rett, ikke en plikt, i Norge. Men lokalpolitikerne du er med på å velge, bestemmer over barnehage, skole, eldreomsorg, kollektivtransport og hvordan kommunen bruker pengene sine — ting som angår hverdagen din direkte. Valgdeltakelsen pleier å være lavere ved lokalvalg enn ved stortingsvalg, og da veier hver enkelt stemme i kommunevalget ofte ekstra tungt.
Vil du teste kunnskapen din om hvordan Stortinget er bygd opp, kan du øve med Stortinget til samfunnskunnskapsprøven. Å forstå valgordningen er ikke bare nyttig for prøven — det er nøkkelen til å bruke stemmeretten din riktig.
