Kort svar: Eier du bolig i Norge, betaler du nesten alltid kommunale avgifter (vann, avløp, renovasjon og feiing). Eiendomsskatt i Norge er derimot valgfritt for hver kommune: 329 av 357 kommuner krever den inn i 2026, mens 28 kommuner ikke har eiendomsskatt i det hele tatt. Der den finnes, er den på maks 4 promille av en takstverdi, ofte med et bunnfradrag som gjør skatten lavere.
Eiendomsskatt i Norge – hva er det?
Eiendomsskatt i Norge er en skatt du betaler til kommunen for å eie en eiendom, for eksempel en bolig, hytte eller tomt. Den kommer i tillegg til vanlig inntekts- og formuesskatt til staten. Reglene står i eigedomsskattelova (loven om eiendomsskatt).
Det viktigste å vite: eiendomsskatt er frivillig for kommunen. Hver kommune bestemmer selv i budsjettet sitt om den vil ha eiendomsskatt, hvor høy den skal være, og om det skal være et fradrag. Derfor betaler naboer i to ulike kommuner ofte helt forskjellig skatt for like store hus. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) tok norske kommuner inn nesten 18 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2025.
Hvilke kommuner har eiendomsskatt?
De fleste, men ikke alle. I 2026 har 329 av 357 kommuner eiendomsskatt, mens 28 kommuner ikke har den. Ikke alle betaler altså eiendomsskatt i Norge. Hvis du kjøper bolig, bør du sjekke akkurat den kommunen du flytter til. Du finner alltid satsen og reglene på kommunens egne nettsider eller i det kommunale budsjettet.
Vil du forstå hvordan skatt fungerer generelt? Les vår guide til skatt enkelt forklart.
Hvor mye er eiendomsskatten? Promille og bunnfradrag
Eiendomsskatten regnes ut som en promille (tusendel) av en verdi kommunen setter på boligen. For boliger og fritidsboliger kan satsen være maks 4 promille av takstverdien (denne grensen kom i 2021). 4 promille betyr 4 kroner per 1000 kroner av verdien.
To ting gjør at skatten som regel blir lavere enn du frykter:
- Takstverdien er ikke full markedspris. Kommunen skal bruke maks 70 prosent av boligens verdi som grunnlag. Ofte bruker de tallet Skatteetaten allerede har (formuesgrunnlaget for boligen din).
- Bunnfradrag. Mange kommuner trekker fra et fast beløp før de regner skatt. I Oslo er bunnfradraget inntil 4,9 millioner kroner per boenhet i 2026, og i Bergen 750 000 kroner. Er bunnfradraget høyere enn boligverdien, betaler du ingenting.
Når en kommune innfører eiendomsskatt, kan satsen det første året være maks 1 promille, og den kan bare øke med 1 promille i året. Skatten kan altså ikke hoppe rett til toppen.
Et enkelt regneeksempel: en bolig verdt 3 millioner kroner gir et grunnlag på 70 prosent = 2,1 millioner. Trekker du fra et bunnfradrag på 1 million, står du igjen med 1,1 million. Med 3 promille blir skatten 3300 kroner i året. Bor du i en kommune uten eiendomsskatt, betaler du 0 kroner.
For næringseiendom (butikker, kontorer og industri) kan satsen være høyere – opptil 7 promille – men for din egen bolig er 4 promille taket. Mener du at kommunen har satt for høy takst på boligen din, kan du klage. Du har vanligvis seks uker på deg fra du får skatteseddelen, og klagen sender du til kommunen.
Kommunale avgifter: vann, avløp, renovasjon og feiing
Dette er regningen (nesten) alle boligeiere får, uansett kommune. Kommunale avgifter (også kalt kommunale gebyrer) er betaling for tjenester du bruker, ikke en skatt. De vanligste er:
- Vann – rent vann inn i boligen.
- Avløp (kloakk) – skittent vann ut.
- Renovasjon – henting av søppel og avfall.
- Feiing og tilsyn – rensing og kontroll av pipe/skorstein.
Avgiftene følger prinsippet om selvkost. Det betyr at kommunen ikke har lov til å tjene penger på dem – du betaler bare det tjenesten faktisk koster. Prisen varierer likevel mye fordi kostnadene er ulike. I 2026 er snittet for hele landet om lag 21 361 kroner i året, en økning på 5,6 prosent fra 2025. I noen kommuner betaler du under 12 000 kroner, i andre over 40 000.
| Post | Hva det er | Hvem betaler |
|---|---|---|
| Eiendomsskatt | Skatt til kommunen | Bare i kommuner med eiendomsskatt (329 av 357 i 2026) |
| Vann og avløp | Gebyr, selvkost | Nesten alle boligeiere |
| Renovasjon | Gebyr, selvkost | Nesten alle boligeiere |
| Feiing og tilsyn | Gebyr, selvkost | Boliger med pipe |
Regningen kommer vanligvis 2–4 ganger i året (terminer), ofte sammen med eventuell eiendomsskatt på samme faktura fra kommunen.
Betaler du dette som leietaker?
Nei, ikke direkte. Leier du bolig, er det eieren (utleieren) som betaler eiendomsskatt og kommunale avgifter. Kostnaden er som regel allerede lagt inn i husleien du betaler hver måned. Du skal ikke få en egen regning fra kommunen for vann eller renovasjon når du leier. Bor du i borettslag eller sameie, betaler du gjennom felleskostnadene. Vurderer du å kjøpe? Les om borettslag eller selveier og se hvordan kostnadene er ulike.
Hvordan passer dette inn i økonomien din?
Eiendomsskatt og kommunale avgifter er faste utgifter du bør regne med før du kjøper bolig. Ta dem med i budsjettet sammen med lån, strøm og forsikring. Et godt tips er å be om oversikten over faste kommunale kostnader før du legger inn bud på en bolig – da unngår du overraskelser etter innflytting. Interesseorganisasjonen Huseierne og oppslagsverket Store norske leksikon (snl.no) har mer om reglene hvis du vil grave dypere. Skal du kjøpe for første gang, hjelper vår guide til boligkjøp for innvandrere og oversikten over personlig økonomi i Norge.
Å forstå skatt, avgifter og bolig er også en del av pensumet til samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven. På SamfunnPrep øver du på nettopp slike temaer om økonomi og det norske samfunnet, forklart på et enkelt språk. Vil du bli tryggere på både prøven og hverdagsøkonomien? Prøv SamfunnPrep gratis og kom i gang i dag.
