Et fosterhjem er et vanlig hjem som tar imot og gir omsorg til et barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Du trenger ikke spesiell utdanning for å bli fosterforelder – du må være en trygg og stabil voksen med tid, plass og overskudd til et barn. Både enslige, par og familier kan søke. Du starter med å ta kontakt med Bufetat eller kommunen, går på et informasjonsmøte og gjennomfører en grunnopplæring før kommunen godkjenner deg. Hele veien beholder barnevernet ansvaret for barnet.

Hva er et fosterhjem?

Et fosterhjem er et privat hjem som tar seg av omsorgen for et barn etter en beslutning fra barnevernet. Det står i barnevernsloven, som ble ny 1. januar 2023: «Med fosterhjem menes private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter denne loven.»

Som fosterforelder har du den daglige omsorgen for barnet. Men du overtar ikke barnet. Barnevernstjenesten i kommunen (den kommunale tjenesten som har ansvar for å hjelpe barn og familier) beholder ansvaret. Foreldrene er fortsatt foreldrene til barnet. Et fosterhjem skal som regel være en løsning for en periode, og barnevernet jobber for at barnet kan flytte hjem igjen når det er til barnets beste. Bufdir er direktoratet (den statlige etaten) som har ansvar for fosterhjemsarbeidet i Norge.

Fosterhjem, beredskapshjem og institusjon – hva er forskjellen?

De fleste barn som ikke kan bo hjemme, flytter til et ordinært fosterhjem. Barnevernet leter alltid først i barnets egen familie og nettverk, fordi det ofte er tryggere for barnet å bo hos noen det allerede kjenner.

Et beredskapshjem er noe annet. Det er en midlertidig løsning for barn og unge som må flytte raskt, mens barnevernet finner ut hva som skal skje videre. Beredskapshjem er ofte en jobb på heltid, og her kan det stilles krav om for eksempel relevant utdanning.

Noen barn bor på en barnevernsinstitusjon i stedet for i et fosterhjem. En institusjon er ikke et hjem hos en familie, men et bosted med ansatte. Denne guiden handler om ordinære fosterhjem.

Hvem kan bli fosterforelder?

Vanlige mennesker kan bli fosterforeldre. Du trenger ikke bestemt utdanning for et ordinært fosterhjem. Bufdir legger vekt på at du er en trygg og stabil voksen med varme og forståelse for andre. Dette er de viktigste kravene:

  • Stabil livssituasjon: Du bør ha en rolig og forutsigbar hverdag. Både enslige, par, samboere, samkjønnede par og familier kan søke. Er du i et par, er det en fordel å ha bodd sammen en stund.
  • God nok helse: Fysisk og psykisk helse må være god nok til å ta vare på et barn. Kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne stenger deg ikke automatisk ute.
  • Trygg økonomi: Økonomien din må være stabil. Du trenger ikke å ha høy inntekt.
  • Tid og overskudd: Du må ha tid, plass og krefter til et barn. Boligen bør ha alminnelig standard og et eget rom til barnet.
  • Egnethet: Barnevernet vurderer om du passer til oppgaven, blant annet gjennom samtaler og hjemmebesøk.
  • Politiattest: Alle over 18 år i husstanden må legge frem en uttømmende og utvidet politiattest. Vold eller overgrep gjør at du ikke kan bli fosterhjem.

Alderen er som regel mellom 25 og 67 år, men det finnes ingen absolutt grense.

Slik blir du fosterhjem, steg for steg

Prosessen er lagt opp slik at du blir godt kjent med hva oppgaven innebærer før du bestemmer deg. Å ta kontakt eller gå på et møte forplikter deg ikke til noe.

  1. Ta kontakt. Kontakt fosterhjemstjenesten hos Bufetat i din region, eller kommunen. Bor du i Oslo, kontakter du Oslo kommune.
  2. Gå på informasjonsmøte. Her får du vite mer om hva det vil si å være fosterhjem.
  3. Fyll ut egenpresentasjon. Du fyller ut et skjema der du forteller om deg selv og familien din.
  4. Samtale og hjemmebesøk. Barnevernet snakker med deg og kommer på besøk hjem til deg.
  5. Grunnopplæring. Du gjennomfører grunnopplæringen, som heter Solid. Den består av e-læring og fysiske samlinger.
  6. Vurdering og godkjenning. Til slutt gjøres en faglig vurdering, og kommunen godkjenner deg som fosterhjem.

Grunnopplæringen og vurderingen tar i gjennomsnitt rundt tre måneder. Hvor lang tid det tar før et bestemt barn flytter inn, varierer.

Oppfølging og godtgjøring

Du står ikke alene. Kommunen har ansvar for å følge opp og veilede deg så lenge du er fosterhjem, tilpasset behovene til deg og barnet.

Å være fosterforelder er også betalt. Godtgjøringen fra kommunen har to deler. Den ene er en arbeidsgodtgjøring (også kalt grunnstøtte). Den er en betaling for selve oppgaven, den er skattepliktig, og den gir opptjening i folketrygden. Den andre er en utgiftsdekning som skal dekke de løpende utgiftene ved å ha barnet boende, som mat, klær, bolig og fritid. Utgiftsdekningen er skattefri.

I de aller fleste tilfellene er godtgjøringen basert på de veiledende satsene til KS (Kommunesektorens organisasjon). Satsene endres hvert år fra 1. juli. Hvor mye du får, avhenger blant annet av barnets alder og behov, og kommunen fastsetter beløpet i det enkelte tilfellet. Er du uenig i en beslutning, har du rett til å klage. Spør kommunen eller Bufetat om de konkrete satsene som gjelder nå.

Norge trenger fosterhjem med flerkulturell bakgrunn

Norge trenger flere fosterhjem, og hjem med ulik og flerkulturell bakgrunn er spesielt etterspurt. Bufdir oppfordrer personer med flerkulturell bakgrunn til å søke. En viktig grunn er at barn da lettere kan beholde språket og kulturen sin når de flytter til et nytt hjem. Du må kunne godt nok norsk til å følge opp barnet på skolen og i samfunnet, men bakgrunnen din kan være en styrke, ikke et hinder.

Slik tar du kontakt

Ta kontakt med fosterhjemstjenesten hos Bufetat i regionen din, eller med barnevernstjenesten i kommunen, for å komme på et informasjonsmøte. Du kan lese mer om foreldrenes rettigheter når barnevernet er inne og om barnevern og innvandrere. Vurderer du å ta varig omsorg for et barn på en annen måte, kan du også lese om adopsjon i Norge.