Du kan jobbe på søndag eller helligdag når arbeidets art gjør det nødvendig, eller et lovlig unntak gjelder. Du har krav på hvile etter arbeidstidsreglene. Et ekstra søndagstillegg følger vanligvis av arbeidsavtale eller tariffavtale. 1. og 17. mai har egne regler om lønn og tillegg.
Når er søndagsarbeid tillatt?
Søndagsarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt. Arbeidsmiljøloven åpner for det når arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidstilsynet nevner behov knyttet til produksjon og tjenester for samfunnet eller allmennheten; vurderingen må gjøres for virksomheten. Arbeid på høytids- og helligdager regnes også som søndagsarbeid etter arbeidstidsreglene.
Arbeidsgiver skal drøfte behovet med de tillitsvalgte før søndagsarbeid settes i gang. I en virksomhet med tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte også inngå en skriftlig avtale om søndagsarbeid ved et særlig, tidsavgrenset behov. Dette er ikke en generell åpning for å legge vanlige kontoroppgaver til søndag fordi det passer i kalenderen.
For arbeidstakeren er det nyttig å skille mellom tre spørsmål:
| Spørsmål | Hvor finner du svaret? | Hva bør du kontrollere? |
|---|---|---|
| Er søndagsarbeid lovlig? | Arbeidsmiljøloven, virksomhetens behov og eventuell tariffavtale | Hvorfor må arbeidet gjøres da? |
| Kan du settes opp på vakten? | Arbeidsavtale, arbeidsplan og varslingsregler | Avtalt arbeidstid og tidspunkt for planen |
| Hvilken lønn får du? | Arbeidsavtale, tariffavtale og særregler for 1./17. mai | Timelønn, tillegg og eventuell overtid hver for seg |
SamfunnPreps guide om arbeidstid og overtid forklarer de vanlige grensene. Her ser vi på søndag og helligdag som arbeidsdag. Hvis arbeidsgiver endrer en allerede avtalt vakt, må du også vurdere reglene for arbeidsplan og hva som står i avtalen.
Hvilke timer regnes som søndagsarbeid?
Etter arbeidsmiljøloven er hovedregelen arbeidsfri fra klokken 18 dagen før en søn- eller helgedag til klokken 22 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor dette tidsrommet regnes som søn- og helgedagsarbeid. For jul-, påske- og pinseaften starter den aktuelle friperioden klokken 15. Det betyr at «søndagsarbeid» i lovens forstand kan begynne lørdag kveld.
Regelen om tidspunkt sier når arbeidet omfattes av begrensningen. Den fastsetter ikke automatisk et bestemt kronetillegg for hver time. En tariffavtale kan definere tilleggstimer eller satser på en annen måte; les derfor både arbeidstidsregelen og lønnsregelen. Oversikten over norske helligdager hjelper deg å kjenne igjen hvilke datoer som omfattes.
Arbeidstilsynet opplyser at arbeidstaker som hovedregel skal ha fri annenhver søndag. En skriftlig avtale kan tillate opptil tre søndager på rad, men du skal over en periode på 26 uker i gjennomsnitt ha fri annenhver søndag. Det finnes også krav til daglig og ukentlig hvile. Be om å få se turnusen samlet dersom vaktene ser tette ut; én søndag isolert viser ikke om hvilen er riktig.
Får du automatisk ekstra betalt på søndag?
Nei, et generelt lovfestet søndagstillegg finnes ikke for alle arbeidstakere. Lønnen og eventuelle tillegg for kveld, natt, søndag og helligdag avtales i arbeidsavtalen, en intern avtale eller tariffavtalen. Noen bransjer kan ha egne bindende minstekrav. Be arbeidsgiver vise hvilket dokument og hvilken sats som gjelder for deg.
Et enkelt regneeksempel viser forskjellen. Du har 250 kroner i timelønn og arbeider seks timer på en vanlig søndag. Uten avtalt søndagstillegg gir den vanlige timelønnen 1 500 kroner for vakten. Hvis avtalen gir 60 kroner ekstra per time, blir søndagstillegget 360 kroner og summen 1 860 kroner. Tallene er bare et eksempel; de sier ikke hva din arbeidsplass må betale.
Sjekk også om vakten er overtid. Overtid har egne vilkår og minstetillegg etter loven. Søndagstillegg og overtidstillegg er forskjellige poster, og hva som kommer i tillegg til hva, må avklares mot avtalen. På lønnsslippen bør du kunne se grunnlønn, antall timer og aktuelle tillegg. Hvis du ikke forstår beregningen, be om en spesifisert forklaring.
Hva gjelder spesielt 1. og 17. mai?
1. og 17. mai er høytidsdager med en egen lov om lønn. Arbeidstilsynet opplyser at du som arbeider disse dagene, har rett til vanlig lønn og et tillegg. Tillegget skal være det samme som du etter avtale eller regulativ har krav på for søndager. Hvis spørsmålet om slikt tillegg ikke er avgjort i avtale eller regulativ, er lovens minstetillegg 50 prosent av vanlig lønn.
Med timelønn på 250 kroner og en vakt på seks timer blir lovens reserveberegning ved 50 prosent tillegg: 1 500 kroner i ordinær lønn + 750 kroner i tillegg = 2 250 kroner. Bruk ikke denne satsen automatisk hvis avtalen eller tariffen fastsetter en annen ordning. Sjekk først hvilken regel som gjelder arbeidsforholdet.
For den som har fri, er regelen en annen: Full lønn for 1. eller 17. mai kan gjelde dersom dagen ellers skulle vært arbeidsdag og arbeidsforholdet oppfyller 30-dagersvilkåret i loven. Faller dagen på en dag virksomheten uansett er stengt og du ikke skulle jobbet, er svaret ikke det samme. Arbeidstilsynet har en egen forklaring om dette. Andre helligdager følger ikke automatisk 1.- og 17.-mai-loven; sjekk arbeidsavtale og tariff.
Hvordan kontrollerer du en konkret vakt?
Sammenlign vaktplan, avtale og lønnsslipp i den rekkefølgen. Da kan du stille ett presist spørsmål av gangen, i stedet for å diskutere «helligdagstillegg» uten å vite om det er arbeidstid, timelønn eller overtid som er feil.
- Finn dato og klokkeslett for vakten. Merk om den faller i lovens søndagsperiode.
- Finn arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale. Søk etter «søndag», «helligdag», «ubekvem arbeidstid» og «overtid».
- Se om vakten stod i arbeidsplanen, eller om den ble endret senere. Noter når du fikk beskjed.
- Sammenlign planlagte og arbeide timer med lønnsslippen. Be om korrigering hvis noe mangler.
- Spør tillitsvalgt, fagforening eller Arbeidstilsynet om lovreglene dersom du fortsatt er usikker.
Eksempel: Maria jobber en ordinær søndagsvakt i helsevesenet. Hun vet at arbeidsstedet kan ha nødvendig helgedrift, men det avgjør ikke satsen hennes. Hun finner søndagssatsen i tariffavtalen og kontrollerer at den står på lønnsslippen. Når hun senere jobber 1. mai, kontrollerer hun særskilt at regelen for denne dagen er brukt. Hun blander ikke de to beregningene.
SamfunnPrep har verktøy for praktiske hverdagsoppgaver, men kan ikke beregne din tariffavtale. Ta med avtalen og lønnsslippen når du ber arbeidsgiveren eller tillitsvalgt om en konkret forklaring. Et kort spørsmål kan være: «Hvilken bestemmelse gir satsen på [dato], og hvordan er timene ført?»
Kilder kontrollert 2. oktober 2026: Arbeidstilsynet om søndagsarbeid, arbeidstid og lønn; arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-10; lov og forskrift om lønn 1. og 17. mai.
