Arbeidsopphold for ukrainere er fortsatt et forslag per 22. september 2026. Høringen åpnet 17. september og varer til 30. oktober. Alle kan sende innspill. Reglene er ikke vedtatt, og du kan ikke søke gjennom ordningen ennå.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår en ny vei fra kollektiv beskyttelse til opphold gjennom arbeid. Tillatelsen kan senere gi grunnlag for permanent opphold. På SamfunnPrep finner du bakgrunn om permanent oppholdstillatelse.

Arbeidsopphold for ukrainere: hvem kan delta i høringen?

Du kan sende et høringssvar selv, også uten å representere en organisasjon. Bruk skjemaet på regjeringens høringsside⁠.

Et høringssvar er et innspill til reglene. Det er ikke en søknad om opphold. Du kan for eksempel forklare hvordan foreslåtte vilkår vil påvirke familien din.

Per 22. september fant vi ingen publiserte svar på høringssiden eller i de kontrollerte åpne kildene. Listen over høringsinstanser viser hvem som er invitert. Den viser ikke hvem som har svart eller støtter forslaget.

Hva sier partiene så langt?

De første reaksjonene viser ulike hensyn. De dokumenterer ikke et flertall for det ferdige lovforslaget.

Ifølge NTB i Aftenposten 17. september⁠ ønsker Sosialistisk Venstrepartis Anne Lise Fredlund en ordning for flere krigsrammede nasjonaliteter. Høyres Tage Pettersen fremhever forutsigbarhet og ønsker tilsvarende krav for andre nasjonaliteter.

Rødts Hanne Beate Stenvaag minner om at dem med størst beskyttelsesbehov ikke nødvendigvis har kommet i jobb. Fremskrittspartiets Erlend Wiborg uttrykker generell skepsis, men avventer selve forslaget før en konkret vurdering.

Hvilke spørsmål står åpne?

Flere viktige valg er fortsatt uavklart. Punktene nedenfor er SamfunnPreps gjennomgang av dokumentene, ikke en oppsummering av innsendte høringssvar.

  • Inntekt: Departementet vurderer 2,8 G eller 3 G. G er folketrygdens grunnbeløp.
  • Familie: Kravet foreslås koblet til gjeldende underholdskrav, nå 3,2 G. Stortinget har bedt om en økning til 4 G. Se bakgrunnen om underholdskrav ved familieinnvandring.
  • Dato: Pressemeldingen inkluderer dem som fikk beskyttelse 17. september. Lovutkastet sier før 17. september. Denne forskjellen må avklares.
  • Rettssikkerhet: Elektronisk søknad og automatiske vedtak foreslås. Førstegangsvedtak foreslås uten vanlig klagerett, men med rett til manuell kontroll av automatiske avgjørelser. Klagerett foreslås beholdt ved forlengelse og tilbakekall.

Hvordan kan forslaget bli til regler?

Høring er første del av prosessen, ikke et endelig vedtak. Forslaget inneholder en midlertidig lov og må derfor behandles som en lovsak.

  1. Høring: Innspill kan sendes til departementet innen 30. oktober 2026.
  2. Vurdering: Departementet vil gjennomgå svarene og kan endre forslaget.
  3. Lovforslag: Hvis regjeringen går videre, må den fremme et lovforslag for Stortinget.
  4. Stortingsbehandling: En fagkomité vil forberede saken. Deretter følger debatt og behandling med avstemninger i Stortinget.
  5. Vedtatte regler: Etter et endelig lovvedtak følger sanksjon, altså formell godkjenning. Tidspunktet for ikrafttredelse og nødvendige forskrifter må fastsettes.
  6. Praktisk åpning: Utlendingsdirektoratet (UDI) må gjøre søknadsløsningen klar. Regjeringen planlegger oppstart sommeren 2027.

Dette er en forklaring av veien videre dersom forslaget gjennomføres. Det er ikke en vedtatt tidsplan for Stortinget. Høringsfristen er heller ikke en søknadsfrist for opphold.

Hva betyr dette for deg nå?

Du må fortsatt forholde deg til tillatelsen du har i dag. Forslaget gir ingen ny oppholdsrett før reglene eventuelt vedtas og trer i kraft.

Den planlagte ordningen ville heller ikke gi permanent opphold med én gang. Les om botid for permanent opphold for å forstå hvorfor typen tillatelse har betydning.