# Valgordningen i Norge: slik stemmer du — og når utlendinger får stemme

Slik fungerer valg i Norge: de to valgene, forholdstallsvalg og sperregrensen, hvordan du stemmer, og når utlendinger får stemme ved lokalvalg.

Canonical: https://samfunnprep.no/no/articles/valgordningen-norge
Language: nb-NO
Publisher: SamfunnPrep
Author: Hlib Suslov
Published: 2026-07-01T16:59:39.009+00:00
Modified: 2026-10-07T09:05:10.329231+00:00
AI use policy: https://samfunnprep.no/ai-policy.txt

## Key takeaways

- Utlendinger og lokalvalg Utenlandske statsborgere kan stemme ved lokalvalg etter tre års sammenhengende botid; nordiske borgere fra de er folkeregistrert.
- To valg, to år mellom Stortingsvalg hvert fjerde år (neste 2029) og lokalvalg hvert fjerde år, forskjøvet to år (neste 2027).
- 4 % sperregrense Et parti må få minst 4 prosent på landsbasis for å være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.

Norge har to hovedvalg: **stortingsvalg** og **kommunestyre- og fylkestingsvalg**, begge hvert fjerde år, men forskjøvet med to år. Valgene bygger på **forholdstallsvalg** (forholdsmessig fordeling). Du kan stemme på forhånd eller på valgdagen, og du må vise legitimasjon. Norske statsborgere stemmer ved alle valg. Utenlandske statsborgere kan stemme ved lokalvalg etter **tre års** sammenhengende botid — nordiske borgere fra de er folkeregistrert.

## To valg, to år mellom

Norge avholder to typer ordinære valg:

- **Stortingsvalg** velger de **169** representantene til Stortinget, nasjonalforsamlingen som vedtar lover og statsbudsjett. Det holdes hvert fjerde år: 2021, 2025, 2029. Det forrige var **8. september 2025**, og det neste er i **2029**.
- **Kommunestyre- og fylkestingsvalg** (lokalvalg) velger politikerne i din kommune og ditt fylke. Det holdes også hvert fjerde år, men to år forskjøvet: 2023, 2027, 2031. Det forrige var **11. september 2023**, og det neste er i **september 2027**.

At valgene er forskjøvet med to år, er bevisst: det gir lokalpolitikk og rikspolitikk hver sin valgkamp, slik at lokale saker ikke drukner i nasjonale. I tillegg holdes **sametingsvalg** samtidig med stortingsvalget, for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall. Valgdagen er alltid en mandag i september, men kommunen kan også åpne valglokaler søndagen før.

## Forholdstallsvalg og sperregrensen

Norge bruker **forholdstallsvalg**. Det betyr at partiene får representanter i forhold til hvor mange stemmer de får — får et parti 20 prosent av stemmene, skal det grovt sett ha rundt 20 prosent av plassene. Slik kommer også mindre partier inn på Stortinget, i motsetning til land der vinneren i hver krets tar alt.

De 169 stortingsplassene fordeles slik:

| Type mandat | Antall | Hva det gjør |
| --- | --- | --- |
| Distriktsmandater | 150 | Fordeles i de 19 valgdistriktene |
| Utjevningsmandater | 19 | Retter opp skjevheter på landsbasis |

Hvert av de 19 valgdistriktene (i hovedsak de gamle fylkene) har et fast antall distriktsmandater, beregnet ut fra både folketall og areal. Innenfor distriktet fordeles plassene mellom partiene etter en matematisk metode. **Utjevningsmandatene** finnes for å gjøre det samlede resultatet mer rettferdig på landsbasis. Men her gjelder en viktig regel: **sperregrensen på 4 prosent**. Et parti må få minst **4 prosent** av stemmene i hele landet for å være med i fordelingen av utjevningsmandater. Partier under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater der de står sterkt, men går glipp av utjevningsmandatene — det kan koste dem flere plasser på Stortinget.

Vil du forstå hvordan Stortinget og maktfordelingen henger sammen, les [slik fungerer demokratiet i Norge](https://samfunnprep.no/no/articles/slik-fungerer-demokratiet-norge).

## Hvem kan stemme — og når utlendinger får stemme

Reglene er ulike for de to valgene. Felles for alle er at du må fylle **18 år** i løpet av valgåret og stå i **manntallet** (den offisielle listen over stemmeberettigede).

**Stortingsvalg:** Bare **norske statsborgere** kan stemme. Du må være eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Utenlandske statsborgere kan altså ikke stemme ved stortingsvalg, uansett hvor lenge de har bodd her.

**Kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg):** Her kan også utenlandske statsborgere stemme:

- **Ikke-nordiske statsborgere** kan stemme hvis de har vært **registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene** før valgdagen.
- **Nordiske statsborgere** (Danmark, Sverige, Island, Finland) kan stemme hvis de er registrert bosatt i Norge senest **30. juni i valgåret** — altså med en gang etter at de er folkeregistrert.

Merk at EØS- eller EU-borgerskap ikke gir noen ekstra rettighet her: alle ikke-nordiske borgere må oppfylle treårskravet. Dette er likevel en av de viktigste rettighetene mange nyankomne ikke kjenner til. Bor du lovlig i Norge og oppfyller botidskravet, kan du være med å bestemme i kommunen din lenge før du eventuelt blir norsk statsborger. Vil du vite mer om veien videre, se [krav til norsk statsborgerskap](https://samfunnprep.no/no/articles/norsk-statsborgerskap-krav).

## Slik stemmer du — forhånd eller på valgdagen

Du trenger ikke å melde deg på. Har du stemmerett, blir du automatisk ført opp i manntallet, og du får et **valgkort** (på papir eller digitalt). Valgkortet er ikke nødvendig for å stemme, men gjør det raskere.

Du kan stemme på to måter:

- **Forhåndsstemme:** Den ordinære forhåndsstemmingen starter **10. august** i valgåret og varer til siste fredag før valgdagen. Du kan forhåndsstemme i **hvilken som helst kommune** i landet, og bor du i utlandet, kan du forhåndsstemme på mange ambassader og konsulater. Trenger du å stemme svært tidlig, kan du «tidligstemme» fra **1. juli**.
- **Stemme på valgdagen:** På selve valgdagen må du stemme i **kommunen der du er manntallsført** (der du er folkeregistrert bosatt).

Uansett metode må du vise **legitimasjon** med navn, fødselsdato og bilde — for eksempel pass, førerkort eller bankkort med bilde. Selve stemmegivningen er hemmelig: du tar stemmesedler bak et avlukke, bretter seddelen du vil bruke, og en valgmedarbeider stempler den og krysser deg av i manntallet før du legger den i urnen.

## Kan du påvirke hvem som blir valgt?

Du stemmer på et parti, men på selve stemmeseddelen kan du også påvirke *hvilke personer* fra partiet som kommer inn — og her er reglene ulike for de to valgene:

- Ved **lokalvalg** har du reell makt over personene. Du kan gi en kandidat en ekstra **personstemme** (sette et kryss), og du kan til og med føre opp kandidater fra andre partiers lister («slengere»). Dette kan flytte kandidater oppover og avgjøre hvem som faktisk velges.
- Ved **stortingsvalg** bestemmer derimot partienes egen rangering av listen i praksis hvem som blir valgt; velgernes rettinger har i dag svært liten effekt.

Du trenger aldri å rette på seddelen — lar du den være som den er, teller den fullt ut for partiet.

## Hvorfor stemmen din betyr noe

Å stemme er en rett, ikke en plikt, i Norge. Men lokalpolitikerne du er med på å velge, bestemmer over barnehage, skole, eldreomsorg, kollektivtransport og hvordan kommunen bruker pengene sine — ting som angår hverdagen din direkte. Valgdeltakelsen pleier å være lavere ved lokalvalg enn ved stortingsvalg, og da veier hver enkelt stemme i kommunevalget ofte ekstra tungt.

Vil du teste kunnskapen din om hvordan Stortinget er bygd opp, kan du øve med [Stortinget til samfunnskunnskapsprøven](https://samfunnprep.no/no/articles/stortinget-eksamen). Å forstå valgordningen er ikke bare nyttig for prøven — det er nøkkelen til å bruke stemmeretten din riktig.

## FAQ

### Kan utenlandske statsborgere stemme i Norge?

Ja, men bare ved kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg). Ikke-nordiske statsborgere kan stemme hvis de har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Nordiske borgere kan stemme hvis de er folkeregistrert bosatt senest 30. juni i valgåret. Ved stortingsvalg kan bare norske statsborgere stemme.

### Hva er forskjellen på stortingsvalg og kommunevalg?

Stortingsvalg velger de 169 representantene til Stortinget (nasjonalt) og holdes hvert fjerde år (sist 2025, neste 2029). Kommunestyre- og fylkestingsvalg velger politikerne i kommunen og fylket ditt, holdes også hvert fjerde år, men forskjøvet to år (sist 2023, neste 2027).

### Hva er sperregrensen på 4 prosent?

Sperregrensen er en regel om at et parti må få minst 4 prosent av stemmene i hele landet for å være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget. Partier under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater, men taper utjevningsmandatene, noe som kan koste dem flere plasser.

### Hvordan stemmer jeg, og trenger jeg å melde meg på?

Du trenger ikke å melde deg på — har du stemmerett, føres du automatisk opp i manntallet. Du kan forhåndsstemme fra 10. august i en hvilken som helst kommune, eller stemme på valgdagen i kommunen der du er folkeregistrert. Du må alltid vise legitimasjon med navn, fødselsdato og bilde.

### Hva betyr forholdstallsvalg?

Forholdstallsvalg betyr at partiene får representanter i forhold til hvor mange stemmer de får. Får et parti rundt 20 prosent av stemmene, får det grovt sett rundt 20 prosent av plassene. Det gjør at også mindre partier kan komme inn på Stortinget, som har 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater.

## Sources

- [Kommunestyre- og fylkestingsvalg](https://www.regjeringen.no/no/tema/valg-og-demokrati/den-norske-valgordningen/)
- [Kommunestyre- og fylkestingsvalg](https://snl.no/kommunestyre-_og_fylkestingsvalg)
- [Sperregrense](https://snl.no/sperregrense)
- [Hvordan velges Stortinget?](https://undervisning.stortinget.no/valg/hvordan-velges-stortinget/)
- [Voting rights and the electoral register](https://www.valg.no/en/for-voters/parliamentary-election-2025/voting-rights-and-the-electoral-register/)
- [Generelt om sametingsvalg – kommunestyrevalgets stemmerettsvilkår som forutsetning](https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/tema/generelt-om-sametingsvalg/)
- [Beregning av utjevningsmandater](https://www.valg.no/annet/grunnlag-utjevningsmandater/)
- [Ordliste – distriktsmandat, utjevningsmandat og forholdstallsvalg](https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/ordliste/)
- [Parliamentary Elections – voting process, secret ballot and identification](https://www.valg.no/en/elections2/elections-in-norway/elections-to-the-storting--parliamentary-elections/)

Citation: Hlib Suslov, "Valgordningen i Norge: slik stemmer du — og når utlendinger får stemme", SamfunnPrep, 2026-07-01T16:59:39.009+00:00, https://samfunnprep.no/no/articles/valgordningen-norge