Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: forbudt i Norge – slik får du hjelp

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. Du har rett til å velge partner selv og til å si nei. Hjelpen er gratis og fortrolig, uansett oppholdsstatus. Ring Kompetanseteamet på 478 090 50 eller politiet på 112.

Denne artikkelen forklarer rettighetene dine på en rolig og tydelig måte. Målet er ikke å skremme, men å vise hva loven beskytter, og hvor du finner trygg hjelp.

Du har rett til å velge selv – og til å si nei

I Norge bestemmer du selv hvem du vil gifte deg med. Du har også rett til å la være å gifte deg. Ingen kan tvinge deg – ikke foreldre, familie eller andre.

Det er lov å ha et arrangert ekteskap hvis begge sier ja frivillig. Familien kan gjerne foreslå en partner. Men valget må være ditt, og du kan alltid si nei. Grensen er enkel: arrangert og frivillig er lov, tvang er forbudt.

Disse rettighetene henger sammen med barns rettigheter og selvbestemmelse i Norge. Vil du vite mer om reglene for ekteskap, kan du lese om ekteskap og samboerskap i Norge.

Er tvangsekteskap forbudt i Norge?

Ja. Tvangsekteskap er en straffbar handling. Det står i straffeloven § 253. Den som tvinger noen til å gifte seg med vold, trusler, frihetsberøvelse eller utilbørlig press, kan straffes med fengsel i inntil 6 år (gjeldende per 8. juli 2026).

Det er også straffbart å hjelpe til. Å planlegge, presse eller arrangere et tvangsekteskap rammes av loven. Fra 1. april 2021 gjelder forbudet også ekteskap som ikke er registrert offisielt, altså utenomrettslige tvangsekteskap.

Loven beskytter deg selv om bryllupet skal skje i utlandet. Det er straffbart å lure eller sende en person til et annet land for at hen skal bli tvangsgiftet der.

Kjønnslemlestelse er forbudt – også i utlandet

Kjønnslemlestelse betyr å skade en jentes eller kvinnes kjønnsorgan. På norsk kalles det også omskjæring av jenter. Dette er forbudt etter straffeloven § 284.

Straffen er fengsel i inntil 6 år. Grov kjønnslemlestelse kan gi fengsel i inntil 15 år, etter § 285. Samtykke fritar ikke for straff. Det betyr at inngrepet er ulovlig selv om jenta eller familien «går med på det».

Forbudet gjelder også hvis inngrepet skjer i utlandet. Å ta med eller sende et barn til et annet land for kjønnslemlestelse er straffbart i Norge.

Mange voksne har en egen plikt til å hindre dette. Det kalles avvergingsplikt, og står i straffeloven § 196. Lærere, helsepersonell, ansatte i barnehage og barnevern – og vanlige folk – skal prøve å stanse et tvangsekteskap eller en kjønnslemlestelse de vet er på vei. Da bryter de ikke taushetsplikten; de følger loven.

Hva er æresrelatert vold og negativ sosial kontroll?

Æresrelatert vold er vold eller trusler for å beskytte eller gjenopprette familiens «ære». Negativ sosial kontroll er streng styring av livet ditt som bryter med rettighetene dine.

Dette kan for eksempel være:

• Du får ikke velge venner, klær eller fritidsaktiviteter.
• Noen overvåker telefonen, sosiale medier eller hvor du er.
• Du får ikke ha kjæreste eller bestemme over egen kropp.
• Du blir truet, isolert eller straffet hvis du sier imot.

Litt grensesetting fra foreldre er normalt. Men kontroll som tar fra deg friheten og rettighetene dine, er ikke greit. Du kan lese mer om negativ sosial kontroll i Norge og hvor grensen går.

Hva om du blir holdt igjen i utlandet mot din vilje?

Noen unge blir tatt med til foreldrenes hjemland og holdt igjen der. Det kan handle om tvangsekteskap, «oppdragelse» eller kontroll. Dette kalles ufrivillig utenlandsopphold, og du har rett til hjelp.

Den norske ambassaden eller konsulatet (utenriksstasjonen) kan bistå. De samarbeider med Kompetanseteamet i Norge om å hjelpe deg trygt hjem. Ta kontakt med Kompetanseteamet eller politiet før en reise hvis du er redd for at dette kan skje.

Er du bekymret før en reise, kan du gjøre noen enkle ting:

• Fortell en du stoler på, for eksempel en lærer eller helsesykepleier.
• Ta bilde av passet og ha kopi av viktige papirer.
• Lagre nødnummeret til den norske ambassaden i landet du reiser til.
• Avtal et kodeord med en venn i Norge, så de vet at du trenger hjelp.

Du er ikke alene om dette. I 2024 hjalp Kompetanseteamet til i 1 402 enkeltsaker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold – det høyeste tallet noensinne, og 23 prosent flere enn året før. Å be om hjelp er vanlig og trygt.

Hvem kan du kontakte? Hjelpen er gratis og trygg

Du kan alltid be om hjelp. Hjelpen er gratis og fortrolig, og du får den uansett hvilken oppholdsstatus du har. Du kan spørre anonymt uten å oppgi navn.

Det viktigste teamet heter Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er et nasjonalt team drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sammen med blant annet politiet, IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), NAV og helsemyndighetene.

På mange ungdomsskoler og videregående skoler finnes en minoritetsrådgiver (i dag også kalt mangfoldsrådgiver) fra IMDi. Hen kan gi råd og følge deg opp trygt. Du kan også snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom eller på skolen.

På nettstedet dinutvei.no finner du en nasjonal oversikt over hjelpetilbud. Der kan du stille spørsmål anonymt. Nettstedet drives av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Hvis du vurderer å melde fra til myndighetene, kan du lese hvordan du går fram i guiden om å anmelde til politiet i Norge. Er det akutt fare, ring alltid 112 med en gang.

Dette er også en del av pensum

Rettigheter, likestilling og forbudet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tema i samfunnskunnskapsprøven. Å kjenne rettighetene sine er både trygt for deg og nyttig til prøven.

Hos SamfunnPrep øver du på nettopp dette med enkle spørsmål og forklaringer. SamfunnPrep hjelper deg å forstå hvordan norske regler beskytter deg i hverdagen.

Dette er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven – øv gratis på SamfunnPrep.