Selvforsørgelseskravet betyr at du selv må ha tjent nok penger de siste tolv månedene før du søker om permanent oppholdstillatelse. Per 2026 må du ha hatt en samlet inntekt på minst 341 373 kroner før skatt i løpet av de siste tolv månedene før du leverer søknaden til politiet. Beløpet tilsvarer 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), og kravet gjelder deg som er mellom 18 og 67 år. Det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som behandler søknaden og vurderer om kravet er oppfylt. Denne artikkelen handler bare om selvforsørgelseskravet. De øvrige vilkårene for permanent opphold finner du i guiden om krav til permanent oppholdstillatelse.
Hva er inntektsgrensen per 2026?
Inntektsgrensen er 341 373 kroner før skatt for de siste tolv månedene per 2026. Kravet står i utlendingsforskriften § 11-11 og regnes som oppfylt hvis du de siste tolv månedene har vært sikret midler tilsvarende minst 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Grunnbeløpet, forkortet G, er et beløp NAV (Arbeids- og velferdsetaten) fastsetter hvert år, og som mange trygde- og stønadssatser regnes ut fra. Fra 1. mai 2026 er G på 136 549 kroner. 2,5 ganger G blir da 341 373 kroner.
Fordi grunnbeløpet justeres hvert år 1. mai, endrer også kronebeløpet seg. Tallet 341 373 kroner gjelder fra 1. mai 2026. Eldre veiledninger som viser 325 400 kroner, bygger på et tidligere grunnbeløp og er ikke riktig for 2026. Sjekk alltid gjeldende beløp på UDIs nettsider når du forbereder søknaden, siden det er inntekten din i de siste tolv månedene før du søker som skal måles mot grensen.
Kravet gjelder deg som er mellom 18 og 67 år. Aldersgrensen på 18 år regnes fra det tidspunktet du søker, og grensen på 67 år regnes fra det tidspunktet UDI fatter vedtak i saken din.
Hvilke inntekter teller med?
Det er inntekt du selv har hatt, som teller med. Du kan ikke bruke penger som ektefellen eller andre i familien har tjent, for å oppfylle kravet.
Disse inntektene teller med når UDI regner ut om du når grensen:
- arbeidsinntekt (lønn) og inntekt fra egen næringsvirksomhet
- pensjon og andre faste, periodiske ytelser, for eksempel leieinntekt
- sykepenger, foreldrepenger og alderspensjon
- dagpenger og arbeidsavklaringspenger
- stønad til enslig mor eller far
- lån og stipend fra Lånekassen
- introduksjonsstønad
Legg merke til at flere ytelser fra NAV, som sykepenger, foreldrepenger og dagpenger, faktisk teller som inntekt her. Det avgjørende er at pengene er din egen inntekt, ikke hvem som utbetaler dem. Vil du sammenligne inntekten din med hva som er vanlig lønn i Norge, kan du se på minstelønn i Norge og gjennomsnittslønn i Norge.
Hvilke inntekter og ytelser teller ikke med?
Noen økonomiske ytelser og pengekilder teller ikke med, selv om du har mottatt dem. Da hjelper de deg ikke å nå inntektsgrensen.
Dette teller ikke med:
- kvalifiseringsstønad og tiltakspenger
- gjenlevendepensjon
- bostøtte og barnetrygd
- engangsstønad ved fødsel
- penger som ektefelle eller familie har tjent
- gaver og andre penger du har mottatt
- oppsparte midler på konto
Vær oppmerksom på et viktig skille: introduksjonsstønad teller med som inntekt, mens kvalifiseringsstønad og tiltakspenger ikke gjør det. Navnene ligner, men reglene er forskjellige, så det er lurt å sjekke nøyaktig hvilken ytelse du har fått utbetalt.
Hvordan påvirker sosialhjelp og andre NAV-ytelser søknaden?
Du kan i dag oppfylle selvforsørgelseskravet selv om du har mottatt økonomisk sosialhjelp, men sosialhjelpen teller ikke som inntekt. Fra og med 18. april 2024 ble kravet om at du ikke kunne ha mottatt økonomisk stønad (sosialhjelp) etter sosialtjenesteloven, opphevet. Det å ha fått sosialhjelp diskvalifiserer deg altså ikke lenger automatisk.
Men selve inntektskravet står fortsatt. Du må uansett ha hatt din egen inntekt på minst 341 373 kroner før skatt de siste tolv månedene per 2026. Sosialhjelp regnes ikke med i dette beløpet, så du kan ikke bruke sosialhjelp til å nå grensen. Har du levd delvis på sosialhjelp, må den øvrige inntekten din likevel være høy nok alene.
Dette skillet er verdt å forstå: en NAV-ytelse kan enten telle som inntekt (som sykepenger og dagpenger), telle som verken pluss eller minus (som bostøtte og barnetrygd), eller tidligere ha vært et hinder som nå er fjernet (sosialhjelp). Ingen av ytelsene som ikke teller med, ødelegger søknaden i seg selv, men de hjelper deg heller ikke å oppfylle kravet.
Finnes det unntak fra kravet?
Ja, noen grupper er unntatt fra selvforsørgelseskravet. Da trenger du ikke å ha hatt inntekt over grensen for å få permanent oppholdstillatelse.
Blant dem som kan være unntatt, er:
- personer under 25 år som er i grunnskole- eller videregående opplæring
- fulltidsstudenter i høyere utdanning
- personer som mottar uføretrygd
- personer som har fått en selvstendig oppholdstillatelse på grunn av mishandling fra ektefelle eller samboer
- personer som har vært ute av arbeid i minst tolv måneder på grunn av sykdom
Dette er ikke en fullstendig liste over alle unntak. Reglene om unntak følger av utlendingsforskriften § 11-11. Er du usikker på om situasjonen din gir rett til unntak, bør du sjekke UDIs nettsider eller ta kontakt med UDI før du søker, slik at du vet hva som gjelder for akkurat deg.
Slik dokumenterer du at du oppfyller kravet
Du må kunne vise at du har hatt nok inntekt de siste tolv månedene før du søker. UDI henter opplysninger om inntekten din, blant annet fra Skatteetaten, men du bør selv ha oversikt over lønnsslipper, skattemelding og vedtak om ytelser i denne perioden.
Hvis du er i tvil om du når grensen, kan det være lurt å vente med å søke til du har tolv måneder med tilstrekkelig egen inntekt bak deg, siden det er denne perioden som teller. Får du avslag fordi kravet ikke er oppfylt, har du normalt rett til å klage på vedtaket. Klagefristen og hvordan du klager, står i vedtaket du får fra UDI.
Selvforsørgelseskravet er bare ett av flere vilkår. Du kan lese mer om hele ordningen i oversikten over permanent oppholdstillatelse i Norge. For de andre vilkårene, som botid og krav om norsk og samfunnskunnskap, se guiden om krav til permanent oppholdstillatelse.
