Restskatt er skatt du skylder etter skatteoppgjøret. Kan du ikke betale, har du rettigheter. Du kan søke Skatteetaten om å dele opp beløpet eller utsette det. Men du må handle før fristen går ut.
Hva skjer hvis du ikke betaler restskatt innen fristen?
Da forfaller hele restskatten med én gang. Det holder ikke å hoppe over den første fakturaen og vente til den neste.
Skatteetaten (den norske skattemyndigheten) skriver det slik: «Hvis du ikke betaler restskatten innen fristen på første faktura, så forfaller hele restskatten til betaling umiddelbart. Det vil si at beløpet du skulle betale på andre faktura i september, også forfaller 21. august. Da kan du få forsinkelsesrenter på hele beløpet.»
I praksis betyr det dette. Har du frist 20. august 2026 på faktura nummer én, og du ikke betaler, blir september-delen trukket fram. Hele summen forfaller 21. august 2026.
Dette er den viktigste regelen i denne artikkelen. Én faktura du hopper over, gjør at hele restskatten forfaller over natten.
Når forfaller restskatten i 2026?
Restskatt på 1 000 kroner eller mer blir fordelt med lik sum på to fakturaer. Fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, er fristen 20. august 2026 på den første og 24. september 2026 på den andre. Selve datoene og grunnene til at du får restskatt, er forklart i artikkelen om skatteoppgjøret 2026 og når det kommer.
Er restskatten under 1 000 kroner, får du bare én faktura. Får du et nytt skatteoppgjør, forfaller hele summen etter 3 uker. Da blir beløpet aldri delt.
Rundt 400 000 personer må vente til høsten på oppgjøret (Skatteetaten, pressemelding 25.06.2026). Det første skatteoppgjøret på høsten er 12. august 2026. Får du oppgjøret om høsten, er første frist 3 uker etter datoen du fikk det. Er beløpet over 1 000 kroner, er andre frist 8 uker etter. Skatteetaten skriver: «Alle får skatteoppgjøret sitt før 1. desember.»
Noen detaljer er verdt å kjenne til. Faller betalingsfristen på en lørdag eller søndag, kan du betale senest mandagen etter. Du må lage et KID-nummer (et referansenummer som kobler betalingen til kravet ditt) før du betaler. Fakturaen kommer i god tid før forfallsfristen. Og du trenger ikke å betale restskatt som er under 100 kroner, inkludert renter.
Kan du få en betalingsavtale med Skatteetaten?
Ja. Du kan søke om å dele opp kravet eller om å utsette det. Skatteetaten kaller dette en betalingsavtale.
Skatteetaten anbefaler selv det ene framfor det andre: «Vi anbefaler at du heller deler opp kravet enn at du utsetter betalingen.»
For å dele opp kravet må du oppfylle alle disse vilkårene (per 14. juli 2026):
- Kravene må til sammen være under 100 000 kroner.
- Kravene må betales innen 12 måneder.
- Avdragsbeløpet må være minimum 500 kroner per måned.
- Søknaden må omfatte alle dine forfalte skatte- og avgiftskrav.
- Du kan ikke ha fått betalingsavtale for samme krav tidligere.
- Du kan ikke ha fått varsel om utlegg for kravene du søker avtale for.
- Skatteetaten kan ikke allerede ha besluttet trekk i inntekten din.
- Du må ha fylt 18 år.
Å utsette betalingen har strengere vilkår. Du kan bare ha ett utestående krav. Kravet må være under 100 000 kroner. Du kan søke om utsettelse i maksimalt 4 måneder fra forfallsdatoen på kravet.
| Valg | Vilkår | Hva skjer |
|---|---|---|
| Dele opp | Under 100 000 kroner, alle forfalte krav, minimum 500 kroner per måned, betalt innen 12 måneder | Du betaler litt hver måned. Skatteetaten anbefaler dette. |
| Utsette | Bare ett krav, under 100 000 kroner, maksimalt 4 måneder | Du får mer tid, men hele beløpet kommer samlet til slutt. |
| Ikke gjøre noe | Ingen søknad | Hele restskatten forfaller straks. Du risikerer forsinkelsesrenter og tvangsinnkreving. |
Hvor mye renter må du betale?
Det finnes to typer renter, og de virker på hver sin måte. Den ene er en rente på 3,12 prosent. Den andre er forsinkelsesrenter, som kommer i tillegg hvis du bommer på en frist.
Renten på 3,12 prosent gjelder hvis du betaler etter 31. mai. Den beregnes fra 1. juli i inntektsåret, altså året før du leverer skattemeldingen, og fram til fristen på den første fakturaen.
For inntektsåret 2025 er den døren allerede lukket. Datoen 31. mai 2026 er passert. Å betale tidlig og unngå denne renten er derfor ikke mulig lenger for dette oppgjøret.
Forsinkelsesrenter er noe helt annet. De løper i tillegg, og de starter først når en frist er gått ut uten betaling. Derfor lønner det seg å søke om betalingsavtale før fristen, ikke etter.
Hva er tvangsinnkreving og utlegg?
Betaler du fortsatt ikke, kan Skatteetaten kreve inn pengene med tvang. Skatteetaten beslutter dette selv, og prosessen går i steg med varsel underveis.
Skatteetaten forklarer: «Når vi skal beslutte utlegg, også kalt utleggsforretning, undersøker vi hva du eier og om vi kan ta pant i eiendeler, trekke i inntekten din eller gjøre begge deler.»
Et utlegg gir deg også en betalingsanmerkning. Skatteetaten skriver at en betalingsanmerkning «vil gjøre det vanskelig å få nye lån, kreditter og abonnementer». Det er verdt å forstå betalingsanmerkning og konsekvensene for deg før det kommer så langt.
Du har fortsatt en utvei. Du kan stoppe en beslutning om utlegg ved å betale hele kravet, inkludert renter og omkostninger. Pengene må være registrert hos Skatteetaten før beslutningen tas.
Skatteetaten krever inn restskatt selv. Har du i tillegg andre ubetalte regninger som har gått for langt, gjelder egne regler — se slik håndterer du et inkassokrav.
Hvorfor får mange som er nye i Norge restskatt?
En vanlig grunn er at skattekortet ikke passer til situasjonen din. Skatteetaten er tydelig: «Det er nemlig ikke sånn at skattekortet endrer seg automatisk når din privatøkonomi endrer seg.»
Er du ny i landet, skriver Skatteetaten: «Når du er ny i Norge og søker om skattekort, blir du som regel automatisk med i en skatteordning som heter kildeskatt på lønn.» Da trekkes 25 prosent flat skatt av lønnen. Taket er 725 050 kroner i 2026 (697 150 kroner i 2025). Du er utenfor ordningen hvis du har kapitalinntekt over 10 000 kroner.
Frikort er en annen felle. Grensen er 100 000 kroner. Har du to arbeidsgivere, kan begge tro at du er under grensen, og da blir det trukket for lite skatt. Skatteetaten skriver også: «Hvis du overstiger beløpet hos en arbeidsgiver, må de trekke 50 prosent skatt av lønnen din, selv om du totalt ikke har tjent mer enn 100 000 kroner det året.»
Vil du unngå det samme til neste år, kan du endre skattekortet for å unngå baksmell neste år. Er du helt fersk i Norge, står skattekort og de andre første stegene i sjekklisten første uke i Norge på SamfunnPrep.
Hva bør du gjøre nå?
Ta kontakt med Skatteetaten før fristen går ut. Det er det som hindrer at hele beløpet forfaller på én gang.
Restskatt kjennes tungt, men dette er en prosess med steg, varsler og rettigheter. Du kan søke om en avtale, og du kan bli hørt. Du er ikke den første som har havnet her.
Mange av disse reglene er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Øv gratis på SamfunnPrep.
