Reisebevis og utlendingspass er de to norske reisedokumentene for deg som ikke kan bruke passet fra hjemlandet ditt. Hvilket dokument du får, bestemmes av oppholdstillatelsen din. Ingen av dem gjelder for reise til hjemlandet. Det første reisebeviset er gratis.

Hva er forskjellen på reisebevis og utlendingspass?

Reisebevis og utlendingspass har hver sin hjemmel i utlendingsloven § 64. Du får reisebevis for flyktninger hvis du har beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28. Du får utlendingspass hvis du har oppholdstillatelse, men ikke kan skaffe pass fra hjemlandet ditt.

Du velger ikke selv. UDI (Utlendingsdirektoratet) avgjør ut fra paragrafen i tillatelsen din. Reisebevis er en rett: loven sier at det «skal … gis … dersom ikke særlige grunner taler mot det».

Hvor lenge du kan være borte fra Norge, er et annet spørsmål — se reise utenfor Norge med oppholdstillatelse.

Reisebevis for flyktningerUtlendingspass
Hvem får detBeskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28. Også familie med avledet flyktningstatus.Oppholdstillatelse, men du får ikke pass fra hjemlandet. Eller opphold etter asylsøknad uten flyktningstatus.
HjemmelUtlendingsloven § 64 første ledd. Utlendingsforskriften §§ 12-1 til 12-4.Utlendingsloven § 64 annet ledd. Utlendingsforskriften §§ 12-5 til 12-8.
Gebyr første gang0 kr2 200 kr voksen. 1 200 kr barn under 18 år.
Gebyr ved fornyelse2 200 kr fra 16 år. 510 kr under 16 år.2 200 kr fra 16 år. 510 kr under 16 år.
GyldighetSom oppholdstillatelsen, maks 5 år.Som oppholdstillatelsen, maks 5 år.
Reise til hjemlandetNei. Ingen unntak i forskriften (utlendingsforskriften § 12-2 femte ledd).Nei — men UDI kan gjøre passet gyldig for hjemlandet «når sterke rimelighetsgrunner tilsier det» (utlendingsforskriften § 12-6 femte ledd).

Ikke stol på fargen: et blått dokument kan være et nytt reisebevis (etter 19. oktober 2020) eller et gammelt utlendingspass. Les tittelen.

Hva koster reisebevis og utlendingspass i 2026?

Ditt første reisebevis på grunnlag av beskyttelse koster 0 kr. Et første utlendingspass koster 2 200 kr for voksne og 1 200 kr for barn under 18 år, per 14. juli 2026.

Fornyelse koster penger for alle: 2 200 kr fra 16 år og 510 kr under 16 år. UDI skriver at gebyret «må betalast av alle» — også for deg som fikk det første reisebeviset gratis.

Tre presiseringer:

  • 2 200 kr har vært uendret siden 1. juli 2024 (utlendingsforskriften § 17-11, endret ved forskrift 24. juni 2024 nr. 1313). Barnesatsen 510 kr gjelder fra 1. januar 2026.
  • Tallet 2 700 kr sirkulerer fortsatt på nett, også i UDIs eget regelverksarkiv. Det er den gamle satsen fra 1. januar 2024 — utdatert.
  • Gebyret kan frafalles: «I særlige tilfeller kan vedtaksmyndigheten frafalle krav om gebyr etter annet ledd» (utlendingsforskriften § 17-11 tredje ledd). Du må be om det selv.

Reisebevis gyldighet: hvor lenge varer dokumentet?

Dokumentet er gyldig like lenge som oppholdstillatelsen din, men aldri mer enn fem år. Det gjelder begge dokumentene (utlendingsforskriften § 12-2 og § 12-6). For barn er reglene kortere (UDI 2019-001):

  • Barn under 5 år: inntil 2 år.
  • Barn mellom 5 og 10 år: inntil 3 år.
  • Barn over 10 år: inntil 5 år.

Har du permanent oppholdstillatelse, kan gyldigheten settes til fem år.

Kan du reise til hjemlandet med reisebevis eller utlendingspass?

Nei. Begge dokumentene er ugyldige for hjemlandet ditt. Men de to paragrafene er ikke like.

Reisebevis: utlendingsforskriften § 12-2 femte ledd: reisebeviset «skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland». Ingen unntaksregel finnes.

Utlendingspass: utlendingsforskriften § 12-6 femte ledd har en åpning: «Når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan utlendingspasset gjøres gyldig for reise til hjemlandet.» Det er en «kan»-regel: ingen rett, men den finnes. Mange nettsider tar feil på nettopp dette punktet.

Med «hjemland» menes landet der du er statsborger, ikke der du er født. For statsløse gjelder egne regler, forklart i artikkelen om statsløse og apatride i Norge.

Hva skjer hvis du reiser til hjemlandet likevel?

Du kan miste både flyktningstatusen og oppholdstillatelsen din. Risikoen er reell.

Instruksen GI-11/2025 fra Justis- og beredskapsdepartementet, datert 18. desember 2025, trådte i kraft straks og erstattet GI-01/2016. Formålet er å «skjerpe dagens praksis, slik at oppholdstillatelse tilbakekalles og flyktningstatus opphører med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for det». Instruksen gjelder utlendingsloven § 28 og kollektiv beskyttelse etter § 34. Den gjelder ikke opphold etter § 38.

Fire punkter:

  • Det kreves ikke stempel i passet. «Alminnelig sannsynlighetsovervekt» for at reisen fant sted er nok til å opprette sak.
  • Det gjøres ingen forholdsmessighetsvurdering når vilkårene i utlendingsloven § 37 er oppfylt.
  • Du må selv sannsynliggjøre at reisen hadde et legitimt formål.
  • Reisebeviset kan bli inndratt parallelt med saken (utlendingsforskriften § 12-4 tredje ledd bokstav f).

Departementet presiserer samtidig at hjemreisen «ikke i seg selv er tilstrekkelig» for tilbakekall. Opphør skal ikke skje hvis reisen hadde et legitimt formål — for eksempel et kort besøk til en alvorlig syk nær slektning. Får du forhåndsvarsel, har du rett til fritt rettsråd (utlendingsloven §§ 82 og 92).

Tilbakekall etter § 37 første ledd bokstav a eller d koster deg ikke opptjent botid. Tilbakekall etter § 63 gjør det. Hos SamfunnPrep kan du regne på botid i verktøyet for botid og oppholdstid — et hjelpemiddel, ikke en fasit.

Kan ukrainere med kollektiv beskyttelse få reisebevis?

Nei. UDIs retningslinje UDI 2022-004 punkt 6, sist revidert 4. mai 2026, sier det direkte: «Tillatelsen gir ikke rett til reisebevis for flyktning.» Kollektiv beskyttelse gis etter utlendingsloven § 34, ikke § 28.

Har du gyldig ukrainsk pass, reiser du på det. Har du ikke pass, sier UDI at du først skal henvende deg til den ukrainske ambassaden i Norge. Deretter kan du søke om utlendingspass. Det er ingen rett: UDI vurderer hver sak for seg, og fordi en § 34-tillatelse ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, kan UDI avslå (utlendingsforskriften § 12-5 femte ledd bokstav d). Om selve reisen: se reise til Ukraina med kollektiv beskyttelse.

Slik søker du — og dette skjer med hjemlandets pass

Politiet forbereder søknaden og tar biometri; UDI fatter vedtaket. De fleste flyktninger søker ikke separat: får du innvilget beskyttelse, får du brev fra UDI.

  • Pass du har, må leveres inn sammen med søknaden (utlendingsloven § 64 tredje ledd). Politiet tar kopi, og du kan be om passet tilbake mens du venter. Når det nye dokumentet er klart, blir det gamle inndratt.
  • Søker du utlendingspass uten beskyttelsesgrunnlag, må du dokumentere at du forgjeves har søkt om pass fra hjemlandet.

Får du hjemlandets pass, har du plikt til å levere inn det norske reisebeviset (utlendingsforskriften § 12-4 første ledd). Ber du politiet om passet tilbake, skal de varsle deg om mulig tilbakekall av oppholdstillatelse og flyktningstatus, og foreta en foreløpig inndragning av reisebeviset (UDI 2019-001 punkt 6.2.1). Politiet kan likevel ikke nekte å utlevere passet.

UDI oppgir ingen behandlingstid for disse dokumentene. Sjekk UDIs guide på https://www.udi.no/ventetid/.

Hvilke land kan du reise til med reisebevis?

Alle land unntatt hjemlandet ditt — men de fleste krever visum. Innenfor Schengen reiser du visumfritt med gyldig oppholdskort (utlendingsforskriften § 3-1 og § 12-6 sjette ledd). Ta alltid med kortet.

Utenfor Schengen, for eksempel til Storbritannia, USA, Canada og Tyrkia, må du som regel søke visum — som innehaver av reisebevis, ikke som norsk borger. Den europeiske overenskomsten fra 1959 om visumfrihet for flyktninger omfatter 21 stater (Vedlegg 6 til utlendingsforskriften, per 23. mars 2023). Men Irland er den eneste utenfor Schengen, og har suspendert avtalen.

Dokumentet kan også ha egne geografiske begrensninger. Les ditt eget dokument.

Mange av disse reglene er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Øv gratis på SamfunnPrep.