# Pensjon i Norge for innvandrere: trygdetid, botid og supplerende stønad

Forstå hvordan pensjon i Norge beregnes for innvandrere – trygdetid, botid, garantipensjon og supplerende stønad – og hvordan du sjekker din egen opptjening.

Canonical: https://samfunnprep.no/no/articles/pensjon-botid-innvandrere
Language: nb-NO
Publisher: SamfunnPrep
Author: Hlib Suslov
Published: 2026-07-01T16:59:47.812+00:00
Modified: 2026-10-13T08:48:12.432219+00:00
AI use policy: https://samfunnprep.no/ai-policy.txt

## Key takeaways

- 5 år for å få noe Du trenger minst 5 års trygdetid for å få alderspensjon, og 40 år for full garantipensjon.
- År fra utlandet kan telle Trygdeavtaler med EØS, Norden og enkelte land lar utenlandsk trygdetid telle mot 5-årskravet.
- Supplerende stønad fra 67 år Har du for kort botid, kan en behovsprøvd supplerende stønad løfte inntekten opp mot garantipensjonsnivået.

Du må ha minst 5 års trygdetid for å få alderspensjon i Norge, og 40 år for full garantipensjon (minstepensjon). Bor du her kortere, blir pensjonen forholdsmessig avkortet – men trygdeavtaler kan la år fra utlandet telle, og er du 67 år eller eldre med for kort botid, kan du søke supplerende stønad.

## Alderspensjon = inntektspensjon + garantipensjon
Alderspensjonen fra folketrygden består av to deler som henger sammen:

- **Inntektspensjon** tjenes opp gjennom arbeid. Hvert år settes 18,1 % av inntekten din (opp til 7,1 G) inn i en pensjonsbeholdning. Jo mer du tjener og jo lenger du jobber, jo høyere blir denne delen.
- **Garantipensjon** er en minstesikring som bestemmes av trygdetid og botid – ikke av hva du har tjent. Den sikrer deg en minste pensjon selv om du har hatt lav eller ingen inntekt i Norge.

De to delene spiller sammen: har du lav inntektspensjon, fyller garantipensjonen opp til minstenivået. Har du høyere inntektspensjon, blir garantipensjonen gradvis avkortet – den reduseres med 80 % mot inntektspensjonen og kan til slutt falle helt bort. Det betyr at du aldri «taper» på å ha jobbet, men at garantipensjonen er et gulv, ikke et tillegg på toppen.

For innvandrere er det særlig garantipensjonen som er viktig å forstå. Den er nemlig den eneste delen som krever lang botid for å bli full, mens inntektspensjonen kan bygges opp så lenge du jobber og betaler skatt i Norge. Begge deler levealdersjusteres, det vil si at den årlige pensjonen avhenger av hvor lenge årskullet ditt forventes å leve – derfor lønner det seg ofte å vente med å ta ut pensjon.

Ved full trygdetid på 40 år er garantipensjonen i 2026 (satser fra 1. mai):

| Sats | Beløp i året (2026) | Gjelder for |
|------|--------------------|-------------|
| Høy sats | 253 787 kroner | Enslig pensjonist |
| Ordinær sats | 234 765 kroner | Ektefelle/samboer med egen pensjon eller inntekt over 2 G |

## Trygdetid: 5 år for å få noe, 40 år for full garantipensjon
**Trygdetid** er tiden du har vært medlem i folketrygden, vanligvis fordi du har bodd eller jobbet i Norge. Den regnes normalt fra året du fyller 16 til og med året du fyller 66.

- Du må ha **minst 5 års trygdetid** for å få alderspensjon i det hele tatt.
- Du må ha **40 års trygdetid** for full garantipensjon. Er botiden kortere, blir garantipensjonen forholdsmessig (pro rata) avkortet. For å få garantipensjon må du dessuten ha minst 3 års botid.

Et regneeksempel: Kommer du til Norge når du er 40 år og jobber til du er 67, rekker du om lag 27 års trygdetid. Da får du rundt 27/40 – altså cirka to tredeler – av full garantipensjon, pluss den inntektspensjonen du har klart å tjene opp. Dette er hovedgrunnen til at mange innvandrere får lavere pensjon enn folk som er født i Norge: de rekker rett og slett færre opptjeningsår, ikke fordi reglene behandler dem dårligere, men fordi botiden er kortere.

## Trygdeavtaler: år fra utlandet kan telle
Har du bodd eller jobbet i andre land, kan **trygdeavtaler** være avgjørende for å nå minstekravene:

- **EØS-avtalen**: trygdetid i et annet EØS-land kan legges sammen med norsk trygdetid når NAV vurderer om du oppfyller 5-årskravet.
- **Nordisk konvensjon** og **bilaterale avtaler** med blant annet USA, Canada, India, Tyrkia og Storbritannia gir lignende rettigheter.

Et eksempel: Har du jobbet 3 år i Norge og 4 år i et annet EØS-land, regnes de 7 årene samlet som nok til å oppfylle 5-årskravet. Men husk: avtalene hjelper deg først og fremst å *kvalifisere*. Selve pensjonen betaler hvert land som regel bare for sine egne år – Norge utbetaler for norsk trygdetid, og avtalelandet for tiden du var trygdet der. Du må ofte søke pensjon fra hvert land for seg. Det samme prinsippet om at år i utlandet kan telle, møter du også i reglene for [dagpenger ved arbeid i utlandet](https://samfunnprep.no/no/articles/dagpenger-utlandet).

## Supplerende stønad når du er 67 og har for kort botid
Er du 67 år eller eldre og har for kort botid til å få full minstepensjon, kan du søke **supplerende stønad**. Dette er et behovsprøvd sikkerhetsnett som løfter den samlede inntekten din opp mot garantipensjonsnivået. Hovedreglene per 2026 er:

- Du må ha **fylt 67 år** (eller være ufør flyktning) og ha lovlig, fast opphold i Norge.
- Stønaden er **behovsprøvd** – all inntekt og formue, også hos ektefelle eller samboer, trekkes fra.
- Du må **søke på nytt hvert år** og møte personlig på NAV-kontoret, og det holdes kontrollmøter underveis.
- Retten **bortfaller hvis du oppholder deg i utlandet mer enn 90 dager** til sammen i en stønadsperiode – det gjelder også opphold i andre nordiske land og EØS-land.

Supplerende stønad er altså et sikkerhetsnett, ikke en opptjent pensjon. Den er knyttet til at du faktisk bor i Norge, og kan ikke tas med ut av landet for å bo et annet sted. For mange eldre innvandrere er den likevel forskjellen mellom en svært lav pensjon og en inntekt å leve av.

## Hva kan du gjøre for å få høyere pensjon?
Du har større påvirkning enn mange tror. Noen konkrete grep:

- **Jobb noen år til hvis du kan.** Hvert år i arbeid øker både inntektspensjonen og trygdetiden din.
- **Vent med uttaket.** Fordi pensjonen levealdersjusteres, gir et senere uttak høyere årlig pensjon resten av livet.
- **Kombiner arbeid og pensjon.** Fra 62 år kan du ta ut alderspensjon og jobbe samtidig uten at pensjonen avkortes.
- **Sjekk tjenestepensjon og AFP.** Mange har pensjon fra arbeidsgiver i tillegg til folketrygden – det kommer på toppen.
- **Få oversikt over utenlandske pensjoner.** Søk dem i god tid, og samle dokumentasjon på trygdetid fra alle land du har bodd og jobbet i.

## Slik sjekker du trygdetiden din
Du kan finne din egen opptjening selv:

- Logg inn på **Din pensjon** på nav.no med BankID for å se opptjeningen din og beregnet trygdetid.
- Kontroller at år i utlandet er registrert riktig, og ta vare på dokumentasjon som arbeidsattester og vedtak fra trygdemyndigheter i andre land.
- Søk alderspensjon i god tid. Du kan tidligst ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok, ellers fra 67 år.

Trenger du hjelp til å finne fram i systemet, se oversikten vår over [NAV for innvandrere](https://samfunnprep.no/no/articles/nav-norge-innvandrere). Botid har også betydning for andre rettigheter – se for eksempel kravene til [norsk statsborgerskap](https://samfunnprep.no/no/articles/norsk-statsborgerskap-krav).

## FAQ

### Hvor mange år må jeg ha bodd i Norge for å få pensjon?

Du må ha minst 5 års trygdetid for å få alderspensjon i det hele tatt, og 40 års trygdetid for full garantipensjon. Med kortere botid blir garantipensjonen forholdsmessig avkortet, og for garantipensjon må du ha minst 3 års botid.

### Hva er forskjellen på inntektspensjon og garantipensjon?

Inntektspensjon tjenes opp gjennom arbeid og inntekt, mens garantipensjon er en minstesikring som bestemmes av trygdetid og botid, ikke av hva du har tjent. Garantipensjonen fyller opp til et minstenivå hvis inntektspensjonen er lav.

### Teller år jeg har jobbet i utlandet?

Ja. Gjennom EØS-avtalen, nordisk konvensjon og bilaterale trygdeavtaler kan trygdetid fra avtaleland telle med når NAV vurderer om du oppfyller 5-årskravet. Hvert land betaler vanligvis pensjon bare for sine egne år.

### Hva er supplerende stønad?

Det er en behovsprøvd ytelse for deg som er 67 år eller eldre, eller ufør flyktning, og har for kort botid til full minstepensjon. Den løfter inntekten opp mot garantipensjonsnivået, må søkes hvert år, og bortfaller ved utenlandsopphold over 90 dager.

### Hvor mye er full garantipensjon i 2026?

Fra 1. mai 2026 er garantipensjon ved full trygdetid 253 787 kroner i året med høy sats for enslige, og 234 765 kroner med ordinær sats. Beløpet avkortes hvis trygdetiden er kortere enn 40 år.

## Sources

- [Alderspensjon](https://www.nav.no/alderspensjon)
- [Supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge](https://www.nav.no/supplerende-stonad-over-67)
- [Folketrygdloven kapittel 20 – Ny alderspensjon](https://lovdata.no/nav/folketrygdloven/kap20)
- [Forskrift om satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2026](https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2026-05-22-869)

Citation: Hlib Suslov, "Pensjon i Norge for innvandrere: trygdetid, botid og supplerende stønad", SamfunnPrep, 2026-07-01T16:59:47.812+00:00, https://samfunnprep.no/no/articles/pensjon-botid-innvandrere