Oljefondet forklart: Statens pensjonsfond utland

Oljefondet er det vanlige navnet på Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet sparer Norges inntekter fra olje og gass, og investerer pengene i selskaper og verdipapirer i utlandet. Ved utgangen av 2025 var fondet verdt rundt 21 268 milliarder kroner.

Dette er ett av verdens største fond, og det tilhører hele det norske folket – ikke enkeltpersoner. I denne guiden forklarer vi hva Oljefondet er, hvem som eier og styrer det, hvor mye det er verdt, hva handlingsregelen betyr, og hvorfor det ikke er en personlig pensjon du kan ta ut. Kildene er Norges Bank Investment Management (NBIM), Finansdepartementet og Store norske leksikon.

Hva er Oljefondet?

Oljefondet er statens sparekasse for olje- og gasspenger, med det offisielle navnet Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet ble opprettet ved lov i 1990, og den første overføringen av penger kom i 1996.

Tanken er enkel. Olje og gass er ressurser som tar slutt en dag. I stedet for å bruke opp alle inntektene med en gang, sparer Norge dem for framtiden. På den måten får også kommende generasjoner glede av verdiene. Oljefondet er en viktig del av det som gjør Norge til et trygt land å bo i – du kan lese mer i vår oversikt over fakta om Norge og det norske samfunnet.

Siden 2012 har SPU vært verdens største statseide fond. Navnet kan forvirre: selv om det heter «pensjonsfond», er det ikke knyttet til din egen pensjon. Mer om det lenger ned. Fondet er også et tema du møter når du øver til samfunnskunnskapsprøven på SamfunnPrep.

Hvorfor investerer Oljefondet bare i utlandet?

Oljefondet investerer bare i utlandet, aldri i Norge. Grunnen er å hindre at norsk økonomi blir «overopphetet». Hvis alle oljemilliardene ble brukt eller investert hjemme, ville priser og lønninger stige for raskt, og kronen kunne bli for sterk.

Ved å plassere pengene ute sprer fondet også risikoen. Verdiene er fordelt på tusenvis av selskaper i mange land og bransjer. Går det dårlig i én region, kan det gå bedre i en annen. Dette gir en tryggere og mer stabil sparing over tid.

Hvem eier og styrer Oljefondet?

Oljefondet eies av den norske staten, altså av fellesskapet. Finansdepartementet har det formelle ansvaret og setter reglene for hvordan pengene skal forvaltes.

Selve forvaltningen gjøres av Norges Bank Investment Management (NBIM), en del av Norges Bank (sentralbanken). NBIM kjøper og selger aksjer og verdipapirer på vegne av staten, innenfor rammene Finansdepartementet og Stortinget bestemmer. Stortinget følger med og godkjenner de store linjene.

Hva er handlingsregelen?

Handlingsregelen er regelen for hvor mye av Oljefondet politikerne kan bruke over statsbudsjettet hvert år. Hovedprinsippet er at staten over tid bare skal bruke den forventede årlige avkastningen (verdiøkningen), ikke selve grunnkapitalen.

Stortinget vedtok handlingsregelen våren 2001. Da ble den forventede realavkastningen anslått til 4 prosent i året. I 2017 ble anslaget satt ned til 3 prosent, fordi man ventet lavere avkastning i årene som kommer.

Dette betyr i praksis:

• Staten skal la selve fondet ligge og vokse.
• Bare avkastningen brukes, i snitt rundt 3 prosent i året.
• Noen år brukes litt mer, andre år litt mindre, avhengig av økonomien.
• Slik varer fondet «for alltid» og kommer også framtidige generasjoner til gode.

Oljepengene som brukes hvert år, går rett inn i statsbudsjettet. De er med på å finansiere skoler, sykehus og trygder – altså den norske velferdsstaten.

Hvor mye er Oljefondet verdt, og hva investeres det i?

Ved utgangen av 2025 var Oljefondet verdt 21 268 milliarder kroner (per 31.12.2025). Det tilsvarer over 3,8 millioner kroner per innbygger i Norge. I 2025 fikk fondet en avkastning på 15,1 prosent, som er 2 362 milliarder kroner.

Fondet eier små biter av svært mange selskaper – rundt 8 500 selskaper i om lag 70 land. Til sammen eier Oljefondet nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden. Pengene er fordelt slik (per 31.12.2025):

Mesteparten er altså aksjer i store, kjente selskaper over hele verden. En mindre del er lån til stater og selskaper, eiendom og fornybar energi som vindparker.

Har Oljefondet etiske regler?

Ja. Oljefondet skal ikke tjene penger på hva som helst. Det finnes etiske retningslinjer som utelukker enkelte selskaper. Et eget Etikkråd (opprettet i 2004), som oppnevnes av Finansdepartementet, vurderer hvilke selskaper som bryter reglene.

Selskaper kan bli utelukket på grunn av hva de produserer eller hvordan de opptrer. Faste produktbaserte utelukkelser gjelder blant annet:

• Produksjon av tobakk
• Produksjon av kull eller kullbasert energi
• Produksjon av atomvåpen og klasevåpen
• Produksjon av cannabis

Selskaper kan også utelukkes for grove brudd på menneskerettigheter, barnearbeid eller alvorlig miljøskade. Klima og miljø er en økende del av arbeidet, noe som henger sammen med Norges satsing på bærekraft og det grønne skiftet.

Er Oljefondet min personlige pensjon?

Nei. Dette er en vanlig misforståelse. Selv om fondet heter «pensjonsfond», er det ikke en personlig pensjonskonto. Du kan ikke ta ut penger fra Oljefondet, og du har ingen egen andel du kan kreve utbetalt.

Oljefondet er felles sparing for hele landet. Din egen alderspensjon kommer i stedet fra folketrygden (den statlige trygdeordningen) og eventuell pensjon fra jobb. Vil du forstå din egen økonomi og pensjon bedre, se guiden om personlig økonomi i Norge.

At fondet er felleseie er nettopp poenget: det gir staten en buffer i dårlige tider og trygger velferden for alle som bor i Norge.

Kort oppsummert

• Oljefondet = Statens pensjonsfond utland (SPU), opprettet i 1990 med første innskudd i 1996.
• Fondet var verdt 21 268 milliarder kroner per 31.12.2025, styres av NBIM for Finansdepartementet, og investerer bare i utlandet.
• Handlingsregelen sier at staten over tid bare skal bruke rundt 3 prosent i året (satt ned fra 4 prosent i 2017), slik at fondet varer for framtidige generasjoner.
• Det er ikke en personlig pensjon du kan ta ut – det er felles sparing for hele Norge.

Oljefondet og velferdsstaten er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Vil du bli tryggere på hvordan det norske samfunnet fungerer fra første stund, kan du bruke SamfunnSjekklisten for den første uken og øve gratis på SamfunnPrep.