En varslingsprøve med sirener i Norge skjer to ganger i året: klokka 12 den andre onsdagen i januar og juni. Da uler mobiltelefonen og sirenene samtidig over hele landet. Det er en planlagt test, ikke en fare.
Varslingsprøve med sirener i Norge: to ganger i året
Sivilforsvaret og politiet tester varslingssystemene klokka 12.00 den andre onsdagen i januar og juni. Testen er kunngjort på forhånd, og du skal ikke gjøre noe.
Regelen står ordrett på sidene til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Signalet som testes, er «Viktig melding – søk informasjon». Flyalarmen brukes aldri i en varslingsprøve.
Prøver de siste årene:
-
- januar 2025
-
- juni 2025
-
- januar 2026
-
- juni 2026
Etter regelen faller neste prøve på onsdag 13. januar 2027 klokka 12.00. Per 29. juli 2026 har DSB ikke kunngjort datoen, så sjekk dsb.no eller nodvarsel.no i god tid før.
Politiet sender testen på mobil, og Sivilforsvaret tester sirenene samtidig. Vil du slippe varselet på telefonen, kan du sette den i flymodus fra klokka 11.55 til 12.15. Sirenene ute hører du uansett. Slik lød testen 10. juni 2026:
«Dette er en TEST av Nødvarsel, myndighetenes varslingssystem ved alvorlige hendelser. Et reelt varsel gir deg informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre for å beskytte deg. I dag tester politiet Nødvarsel. Du trenger ikke gjøre noe.»
Vil du forberede deg på ekte hendelser, se vår oversikt over egenberedskap for minst sju dager.
Hva er Nødvarsel på mobil?
Nødvarsel er myndighetenes varsling rett til mobiltelefonen din. Du trenger ingen app og ingen påmelding, og det er gratis.
DSB eier og drifter Nødvarsel. Politiet sender varsler i fredstid, og Sivilforsvaret kan sende dem i krig.
Systemet bruker ikke telefonnummeret ditt eller andre opplysninger om deg. Varselet sendes som et radiosignal fra mobilmasten, og verken myndighetene eller mobiloperatøren vet hvem som får det. Kontantkort og utenlandsk SIM-kort får varsel på samme måte.
Telefonen vibrerer og spiller høy lyd selv om lyden er skrudd av. Varselet krever 4G- eller 5G-dekning, og du må ha Android 11 eller nyere, eller iPhone 8 med iOS 16.2 eller nyere. DSB anslo i juni 2026 at rundt 97 prosent av mobiltelefonene i aktiv bruk i Norge kan motta Nødvarsel.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anbefaler at familiemedlemmer velger abonnement hos ulike mobiloperatører. Da er sjansen større for at minst én i familien har dekning.
«Hvorfor fikk jeg nødvarselet på engelsk?»
Fordi varselet sendes på norsk og engelsk som to separate meldinger. Du får begge, men telefonen bestemmer hvilken som legger seg øverst.
DSB skriver at den engelske meldingen ofte havner øverst på iPhone. Mange har derfor trodd at de bare fikk varsel på engelsk. Bla nedover i varslingslisten, så finner du den norske også. Alle tidligere varsler ligger på nodvarsel.no, med engelsk versjon på emergencyalert.no.
Selve varselet finnes bare på norsk og engelsk. Men informasjonen om systemet finnes på mange flere språk: DSB publiserte i juni 2026 plakater og informasjonsark om Nødvarsel på 22–23 språk, blant annet ukrainsk, arabisk, russisk, somali, dari, pashto, tigrinja og polsk. Filene ligger på dsb.no under «Nødvarsel på mobil» — skriv ut arket på ditt eget språk.
De tre sirenesignalene og hva de betyr
Sirenene har tre signaler, og bare ett av dem handler om angrep. Det som testes to ganger i året, er «Viktig melding – søk informasjon».
| Signal | Lyd | Betyr | Hva du gjør |
|---|---|---|---|
| Viktig melding – søk informasjon | Tre serier med ett minutts opphold mellom | Myndighetene har informasjon til deg | Søk informasjon på NRK P1, radio, TV eller nett. Brukes i fred og krig |
| Flyalarm | Korte støt i cirka ett minutt | Fare for angrep | Søk dekning med en gang |
| Faren er over | Sammenhengende lyd i et halvt minutt | Faren er over | Vanlig aktivitet, følg videre informasjon |
Det står cirka 1 250 sireneanlegg i Norge, mest i byer og tettsteder, og signalene kan høres av over halvparten av befolkningen. Ved prøven 14. januar 2026 ble 1 130 anlegg testet, og oppetiden var 89 prosent — Sivilforsvaret forklarte svikten med kulde og frost. Hører du ingen sirene, betyr det altså ikke at alt er trygt.
Lydfilene ligger åpent på sivilforsvaret.no. Blir en sirene utløst ved feil, meld fra til nærmeste sivilforsvarsdistrikt.
Sirenen går – hva gjør du?
Stopp opp, les eller hør varselet, og følg rådet. «Viktig melding – søk informasjon» betyr at du skal finne informasjon, ikke at du skal løpe ut.
NRK P1 er beredskapskanalen, og NRK kan bryte gjennom med viktige meldinger på alle sine radiokanaler. DSB anbefaler en batteridrevet DAB-radio. I tunneler med DAB-sender kommer meldingen på alle kanaler, og skilt med radiosymbol lyser opp.
Et nødvarsel gir deg ett av tre standardråd:
- «Søk informasjon og følg råd fra myndighetene» — bruk kilder du stoler på. Noen kan ha egeninteresse av å spre feilinformasjon.
- «Lukk dører, vinduer og luftekanaler, steng av ventilasjonen og bli inne» — aktuelt ved radioaktiv stråling, giftig røyk eller gass.
- «Kom deg i sikkerhet» — søk dekning der du er.
Går flyalarmen, søk dekning først og informasjon etterpå. Bli der du er, og ikke reis ut for å finne et tilfluktsrom. Har bygget ikke tilfluktsrom, gå ned i kjelleren eller inn i et rom midt i bygget, unna vinduer. Sivilforsvaret skriver også at det er liten sannsynlighet for krig og luftangrep mot sivilbefolkningen i Norge. Nødnumrene bruker du bare ved akutt fare for liv og helse — se oversikten over 113, 116 117 og fastlegen.
Tilfluktsrom i Norge: slik finner du det nærmeste
Ingen i Norge får tildelt et bestemt tilfluktsrom. Du bruker det nærmeste offentlige rommet, eller det private rommet i bygget du er i. Det er ingen prioritering av hvem som slipper inn.
Sivilforsvaret oppgir nesten 19 000 tilfluktsrom med plass til nesten 2,5 millioner mennesker: cirka 18 000 private rom med 2,2 millioner plasser, og cirka 600 offentlige rom med 300 000 plasser. DSB skriver «rundt 20 000» på sine egne sider. Tallet ligger altså rundt 19 000–20 000, og de to myndighetssidene er ikke samstemte (sjekket 29. juli 2026).
Slik er rommene i praksis:
- Ikke klare til bruk i dag, men skal kunne klargjøres på 72 timers varsel.
- I fredstid brukes de til andre formål — DSB nevner arkiv og øvingslokaler for musikk.
- Hver person får 0,6 m² fri gulvflate.
- Eieren skal skaffe vann for minst seks timer. Mat, medisiner, varme klær og hygieneartikler tar du med selv.
- Dyr er ikke tillatt, bortsett fra førerhunder og tjenestehunder.
- Cirka 50 kommuner har ingen tilfluktsrom. Det er ikke bygget nye siden 1998.
DSBs kart over offentlige tilfluktsrom viser bare de cirka 600 offentlige rommene. De er skiltet fra gata, mens private rom er skiltet inne i bygget — se etter skiltet der du bor og jobber. Private rom vises aldri i offentlige kart, av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser (offentleglova § 21).
Finner du ingenting i kartet, spør kommunen din — kommunen skal informere innbyggerne. Det er ikke plass til alle, så kommunene skal også ha planer for evakuering. Et forslag til nytt regelverk om «tilfluktssteder» var på høring 19. juni 2026, så reglene kan bli endret.
Snakk med barna før neste varslingsprøve
Sett datoen i kalenderen og forbered barna i god tid. Da blir lyden en kjent test i stedet for en skremmende overraskelse.
Spill av sirenelyden hjemme mens alt er rolig, og forklar at lyden i Norge nesten alltid betyr «søk informasjon». Vis fram DSB-arket på ditt eget språk.
Beredskap, Sivilforsvaret og kommunens ansvar er også en del av samfunnskunnskapen i Norge. SamfunnPrep forklarer slike regler på enkelt språk — ta gjerne en gratis test i samfunnskunnskap hos SamfunnPrep.
