Et innbyggerforslag kan gi deg rett til å få en sak behandlet i kommunestyret. Du trenger støtte fra nok innbyggere, og saken må oppfylle lovens vilkår. To prosent er nok, men i en kommune trenger du aldri mer enn 300 underskrifter. Behandling betyr ikke at forslaget blir vedtatt.
Hva er et innbyggerforslag?
Et innbyggerforslag er en formell måte å be de folkevalgte ta stilling til en lokal sak. Ordningen gjelder både kommunen og fylkeskommunen, men du må velge riktig mottaker.
Kommunestyret er kommunens øverste folkevalgte organ. I noen byer heter det bystyret. Fylkestinget er det øverste folkevalgte organet i fylkeskommunen.
Kommunal- og distriktsdepartementet forklarer ordningen i kommuneproposisjonen for 2026, kapittel 6.6. Grunnlaget er kommuneloven § 12-1. Reglene i denne veiledningen er kontrollert 2. november 2026.
På SamfunnPrep finner du flere forklaringer om demokrati og offentlige tjenester. Her får du framgangsmåten fra idé til innsendt forslag.
Hvilke saker kan du foreslå?
Forslaget må gjelde kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Sjekk også om samme innhold allerede har vært behandlet i den aktuelle valgperioden.
Saltdal kommune forklarer at virksomheten omfatter både lovpålagte og frivillige oppgaver. Det kan derfor være mer enn tjenester kommunen er pålagt å tilby. Spør kommunen hvis du er usikker på hvem som har ansvaret.
Undersøk tidligere saker i kommunens møtepapirer. I samme valgperiode kan du ikke kreve ny behandling gjennom ordningen av samme innhold som et tidligere innbyggerforslag. Det gjelder også innhold som kommunestyret allerede har behandlet i perioden.
Dette er ikke et forbud mot at politikerne tar opp saken igjen. De kan velge å gjøre det. Men du kan ikke kreve behandling på nytt bare ved å samle flere navn. Det er innholdet, ikke bare tittelen, som er viktig.
Før du begynner, kan du spørre kommunens politiske sekretariat:
- Er dette en sak kommunen kan ta stilling til?
- Har kommunestyret behandlet samme innhold i denne valgperioden?
- Hvilken adresse eller digital kanal skal forslaget sendes til?
Hvem kan fremme og støtte forslaget?
Du trenger ikke stemmerett for å delta, og ungdom under 18 år kan også fremme eller støtte forslag. De som står bak, må være registrert bosatt i kommunen eller fylket forslaget gjelder.
Dette er forklart i departementets veileder om innbyggerforslag, delen om hvem som kan fremme forslag. Ikke bruk aldersgrensen ved valg som grense for denne ordningen.
En person fra en annen kommune kan være enig i saken. Men vedkommendes navn teller ikke som støtte fra en innbygger i din kommune. Ved et fylkeskommunalt forslag er det bosted i det aktuelle fylket som er relevant.
En organisasjon kan også stå bak et forslag. Det erstatter ikke kravet om nok underskrifter fra innbyggere. Hver person må støtte det faktiske forslaget som skal sendes inn.
Hvor mange underskrifter trenger du?
Du trenger minst to prosent av innbyggerne, men 300 underskrifter er alltid nok i en kommune. I fylkeskommunen er den tilsvarende grensen 500. Du trenger altså ikke både to prosent og 300 eller 500.
Be kommunen bekrefte hvilket innbyggertall og minstekrav den bruker. Her er tre regneeksempler med oppdiktede innbyggertall:
| Eksempel | To prosent | Nok underskrifter |
|---|---|---|
| Kommune med 5 000 innbyggere | 100 | 100 |
| Kommune med 25 000 innbyggere | 500 | 300 |
| Fylke med 100 000 innbyggere | 2 000 | 500 |
I det første eksemplet er to prosent lavere enn 300. I de to andre er den faste grensen lavere. Tallene viser beregningen, ikke befolkningen i bestemte kommuner eller fylker.
Tell gyldige støttespillere, ikke bare antall linjer på en liste. Be om avklaring hvis samme person står flere ganger, eller bostedet er uklart.
Hvordan skriver du et tydelig forslag?
Skriv konkret hva du ber kommunestyret ta stilling til. Forklar kort bakgrunnen, og oppgi hvem kommunen skal kontakte om saken.
Bergen kommunes veiledning ber om klare forslag til vedtak og kontaktopplysninger. Du kan bruke denne enkle oppbygningen som skrivehjelp:
- Tittel: Hva gjelder saken?
- Forslag: Hva ønsker du at kommunestyret skal vedta eller undersøke?
- Bakgrunn: Hvilket konkret problem eller behov gjelder det?
- Vedlegg: Hvilke opplysninger underbygger forslaget?
- Kontaktperson: Hvem kan svare på spørsmål fra kommunen?
Dette er en praktisk disposisjon, ikke et obligatorisk nasjonalt skjema. Skill mellom det du vet, det du har observert og det du ønsker undersøkt. Unngå å oppgi en pris eller besparelse som et faktum hvis du ikke har grunnlag for den.
La noen lese teksten før innsamlingen starter. Be dem forklare med egne ord hva de ville støtte ved å skrive under. Da oppdager du uklare formuleringer tidlig.
Hvordan samler og sender du underskriftene?
Du kan samle støtte elektronisk eller på papir. Sørg for at underskriftene kan knyttes til både riktig forslag og riktig bosted, og send deretter saken til kommunen.
Bergen kommune understreker at adresser må følge underskriftene, slik at kommunen kan kontrollere bosted. En liste med bare brukernavn eller likerklikk er derfor ikke det samme som dokumentert støtte etter ordningen.
Minsak.no er departementets portal for innbyggerforslag. Kommunens egen veiledning kan vise deg lenken og framgangsmåten. Trøndelag fylkeskommune beskriver innsendingen: Når du har nok underskrifter, må du gå inn og sende saken. Ikke anta at kommunen har fått den bare fordi den ligger ute for støtte.
Hvis du bruker papir eller en annen løsning, avklar hvordan kommunen vil motta materialet. Behold en kopi av teksten og en oversikt over innsendte vedlegg. Be gjerne om bekreftelse og saksnummer, slik at du kan følge behandlingen.
Når skal kommunen behandle saken?
Hovedregelen er at kommunestyret eller fylkestinget selv skal ta stilling innen seks måneder etter at forslaget er fremmet. Fristen regnes ikke fra dagen du begynner å samle navn.
Det finnes et unntak når forslaget henvises til behandling i en pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Kommuneloven § 12-1, gjengitt i departementets rapport om innbyggerforslag, beskriver både fristen og unntaket.
Du skal få informasjon om vedtak og tiltak som følger av forslaget. Spør kontaktpersonen i kommunen hvor du finner sakspapirer og møteprotokoll. Kommunestyret kan si nei, selv om underskriftene og saken oppfyller kravene.
Les begrunnelsen hvis saken avvises eller forslaget stemmes ned. Be kommunen forklare neste mulighet hvis noe er uklart. SamfunnPreps praktiske verktøy kan hjelpe deg å finne fram i norske tjenester og lære begrepene som brukes.
