Du kan se grunnboken i Eiendomsregisteret hos Kartverket. Trenger du en offisiell utskrift, bestiller du en bekreftet grunnboksutskrift. Vil du lese selve avtalen bak en registrering, må du bestille kopi av det tinglyste dokumentet.
Hvilket dokument trenger du?
Start med spørsmålet du vil ha svar på. Skal du kontrollere hvem som står som eier, lese en gammel avtale om vei eller levere dokumentasjon til en myndighet? Det krever ikke alltid samme dokument.
Kartverket er den statlige etaten som forvalter grunnboken. Tinglysing betyr at en rettighet eller forpliktelse blir registrert der. Veiledningen er kontrollert 2. november 2026. SamfunnPrep har flere guider om bolig og offentlige tjenester.
| Det du trenger | Hva du velger |
|---|---|
| Se hva som er registrert nå | Aktiv grunnboksvisning i Eiendomsregisteret |
| Få en offisiell bekreftelse på registerinnholdet | Bekreftet grunnboksutskrift |
| Lese innholdet i en bestemt avtale | Kopi av det tinglyste dokumentet |
| Undersøke tidligere eiere eller slettede registreringer | Historisk grunnboksutskrift, innenfor perioden den dekker |
Grunnboksutskriften er en oversikt. En overskrift om veirett forteller ikke nødvendigvis hvem som kan bruke veien, eller hvilke vilkår partene avtalte. Da trenger du selve dokumentet.
Hvordan finner du riktig eiendom?
Søk på adressen eller på kommune, gårdsnummer og bruksnummer i Eiendomsregisteret. Oppslag i grunnboken er gratis og krever innlogging via ID-porten. Kontroller eiendomsidentifikasjonen før du går videre.
For fast eiendom kan det også være festenummer eller seksjonsnummer. For en borettslagsandel ser du borettslagets navn, organisasjonsnummer og andelsnummer. Ikke bestill bare fordi gatenavnet stemmer; kontroller at du har valgt riktig eiendom eller andel.
I avsnittet om hjemmel finner du den registrerte eieren, kalt hjemmelshaver. Har flere personer registrert eierskap, viser utskriften også eierbrøkene. Under heftelser står registrerte forpliktelser, for eksempel rettigheter andre har i eiendommen. Grunndata viser blant annet opprettelse og endringer i eiendommen. Se Kartverkets forklaring av grunnboken.
Skriv ned identifikasjonen og datoen du undersøkte registeret. Det gjør det enklere å stille et presist spørsmål til Kartverket eller den som hjelper deg med boligen.
Hvor finner du en rettighet som tilhører boligen din?
Du må se på grunnboken til eiendommen som har gitt rettigheten. Rettigheten kan derfor stå som en heftelse på en annen eiendom enn din egen.
Tenk deg et eksempel: Du vil undersøke en avtale som skal gi boligen din rett til å bruke en vei over naboeiendommen. Da undersøker du grunnboksbladet til eiendommen veien går over. Finner du en aktuell registrering, bestiller du dokumentet for å lese hva avtalen faktisk sier.
Eksemplet avgjør ikke om du har en bestemt veirett. Unngå å trekke en konklusjon bare fra overskriften. Noter dokumentnummer og tinglysingsdato, og samle spørsmålene du ikke finner svar på i teksten.
Hvordan bestiller du utskrift eller dokumentkopi?
Når du er innlogget, kan du gå fra grunnboksvisningen til bestilling. Dokumentnummeret kan kopieres fra visningen. Kontroller hele nummeret, ikke bare et årstall eller en kort beskrivelse.
Bruk denne rekkefølgen:
- Finn riktig eiendom eller borettslagsandel.
- Avklar om du trenger utskrift, dokumentkopi eller historiske opplysninger.
- Velg dokumentet og kontroller identifikasjonen.
- Oppgi om du bestiller privat eller for en virksomhet.
- Kontroller dokumentene og kostnaden før du bekrefter bestillingen.
Som privatperson finner du dokumentene i innboksen i Eiendomsregisteret. Du logger inn via ID-porten og kan lagre eller skrive dem ut. For virksomheter leveres dokumentene i virksomhetens innboks i Altinn. Manglende tilgang der kan skyldes at den innloggede personen mangler nødvendige rettigheter.
Kartverket oppgir at dokumentkopier behandles og leveres innen én virkedag. Bekreftede grunnboksutskrifter leveres innen kort tid. Se den aktuelle veiledningen om digital bestilling og levering. Ta høyde for leveringstiden hvis noen venter på dokumentet.
Hva koster bestillingen?
I 2026 koster en bekreftet grunnboksutskrift 260 kroner. En historisk grunnboksutskrift koster også 260 kroner, og det samme gjør en kopi av et tinglyst dokument. Prisene står i Kartverkets gebyroversikt.
Gebyret gjelder dokumentet du bestiller. Bestiller du både én bekreftet utskrift og én dokumentkopi, blir summen 520 kroner med disse satsene. Flere dokumenter gir høyere samlet kostnad. Sjekk prisen i løsningen før du sender bestillingen, særlig etter et årsskifte.
Dette er betaling for dokumentasjon. Du registrerer ikke et nytt eierskap eller en ny rettighet ved å bestille en kopi. Gebyrene for å sende nye dokumenter til tinglysing er en annen del av prislisten.
Faktura kommer etter bestillingen. For privatpersoner kan den komme som eFaktura, til digital postkasse eller som papirpost. Kartverket opplyser at det ikke er angrerett etter at bestillingen er bekreftet og sendt. Har du fått feil eller uleselig dokument, kontakter du Kartverket om leveransen.
Hva gjør du uten BankID eller ved bruk i utlandet?
Kartverket har et bestillingsskjema for særtilfeller. Det kan blant annet brukes av privatpersoner uten norsk BankID eller som ikke kan bestille digitalt selv. Utenlandske virksomheter har også en egen adgang til denne løsningen.
Skjemaet er dessuten aktuelt når du trenger dokumentasjon med originalt stempel og signatur til bruk utenfor Norge. Da leveres dokumentet per brevpost. Avklar med mottakeren i utlandet hva den trenger før du bestiller. Ikke anta at en vanlig digital kopi oppfyller alle krav.
Har du selv skjermet adresse, skal du ikke bruke dette skjemaet. Ring Kartverkets kundesenter på 32 11 80 00 for å få riktig framgangsmåte. Skjemaet skal heller ikke inneholde sensitive personopplysninger.
Hva hvis dokumentet er gammelt eller ikke finnes i bestillingen?
Historisk grunnbok viser tidligere eierskifter og slettede heftelser fra perioden etter overgangen til elektronisk grunnbok. Den dekker ikke all eiendomshistorie. For eldre opplysninger kan du trenge gammel, manuell grunnbok. Se forklaringen av historisk grunnbok.
Kartverket har ikke kopi av alle registrerte dokumenter. Dokumenter tinglyst i 1950 eller tidligere finnes normalt via Digitalarkivet. Kartverket kan hjelpe med opplysninger som dokumentnummer, dato, pantebok og sidetall. Se oversikten over dokumenter som ikke kan bestilles fra Kartverket.
Vedlegg som fullmakter og skifteattester følger ikke automatisk med når du bestiller hoveddokumentet. Innsyn i slike hjelpedokumenter må eventuelt etterspørres særskilt. Manglende treff i bestillingsløsningen betyr derfor ikke i seg selv at en rettighet aldri har eksistert.
Kartverket kan hjelpe med registeropplysninger, men tolker ikke en omstridt avtale for partene. Ved uenighet om innholdet kan du trenge juridisk hjelp. Ta med hele dokumentet og spørsmålet du vil avklare. Du finner flere praktiske verktøy hos SamfunnPrep.
