Du trenger ektepakt for å avtale særeie eller gi bestemte gaver til ektefellen din. Skriv tydelig hva dere avtaler, følg reglene om vitner og avklar tinglysing. En gyldig avtale mellom dere og vern mot kreditorer er ulike spørsmål.
Når trenger dere en ektepakt?
En ektepakt er en særlig form for avtale mellom ektefeller. Den brukes blant annet til å avtale særeie og gaver som krever ektepakt. Dere kan lage og tinglyse avtalen før dere gifter dere, men den gjelder først når dere er gift. Se Brønnøysundregistrenes veiledning om tinglysing.
Samboerkontrakt er en annen avtale. Les SamfunnPreps guide om ekteskap og samboerskap hvis dere først vil avklare forskjellen mellom samlivsformene.
Reglene nedenfor er kontrollert per 7. oktober 2026. De sentrale bestemmelsene står i Lov om ekteskap (ekteskapsloven), som du finner hos Lovdata.
Hva er forskjellen mellom særeie og eierskap?
Særeie handler om verdier som holdes utenfor deling. Det betyr ikke at eierskapet automatisk flyttes til den andre ektefellen. Du kan eie noe alene selv om verdien inngår i felleseiet.
Uten annen ordning er felleseie utgangspunktet: formuen deles i utgangspunktet likt ved oppgjør, etter gjeldsfradrag. Det finnes unntak. Skjevdeling kan blant annet gjelde verdier som klart kan føres tilbake til det du hadde før ekteskapet, eller arv og gaver fra andre. Se forklaringen av felleseie og skjevdeling og ekteskapsloven §§ 31, 58 og 59.
| Valg | Hva betyr det? |
|---|---|
| Fullt særeie | Verdiene dere eier nå og senere skaffer, holdes utenfor deling. |
| Delvis særeie | Avtalen gjelder bare bestemte verdier eller deler av dem. |
| Særeie i live, felleseie ved død | Særeiet opphører ved død etter vilkårene dere avtaler. |
Dere kan også avtale tidsgrenser eller andre vilkår som loven tillater. Det som erstatter en eiendel som er særeie, og avkastningen av den, er som utgangspunkt også særeie. Se Brønnøysundregistrenes oversikt over avtaler og §§ 42 og 49.
Hva må dere avklare før dere fyller ut skjemaet?
Start med hva dere ønsker å oppnå. Lag gjerne en liste før dere velger avkryssinger:
- Hvilke eiendeler og verdier gjelder avtalen?
- Hvem eier dem nå, og hvem skal eventuelt motta en gave?
- Skal særeiet gjelde alt, bestemte eiendeler eller en andel?
- Har dere en tidligere ektepakt som skal endres eller oppheves?
Gaver mellom ektefeller krever som hovedregel ektepakt for å være gyldige. Unntakene omfatter vanlige gaver og blant annet pensjon, livsforsikring, livrente, avtalt forsørgelse (føderåd) og lignende ytelser som sikrer ektefellen. Loven har ingen fast kronegrense for hva som er en vanlig gave. Se ekteskapsloven § 50.
En gave overfører eierskap. Hvis gaven ikke gjøres til mottakerens særeie, er verdien normalt del av felleseiet. Dere kan ikke generelt gi bort det dere vil skaffe i framtiden; vanlig innbo i det felles hjemmet har et unntak.
For tinglysing må dere bruke et godkjent skjema. Beskriv gave, mottaker og delvis særeie konkret. En ny avtale kan supplere tidligere avtaler, så sjekk hva som fortsatt skal gjelde. Se veiledningen til utfylling.
Hvordan skriver dere under med vitner?
Ektepakten må være skriftlig og følge formkravene i ekteskapsloven § 54. Som hovedregel skriver dere begge under. Planlegg signeringen slik:
- Velg to myndige vitner som dere begge godtar, og som er ved full sans og samling.
- Vitnene må være til stede sammen og vite at dokumentet er en ektepakt.
- Dere må samtidig skrive under eller bekrefte tidligere underskrifter foran vitnene.
- Vitnene skriver under mens dere er til stede.
Vitnene trenger ikke kjenne innholdet. I Brønnøysundregistrenes skjema signerer dere normalt alle sidene, og vitnene bekrefter underskriftene på side fire. Se den godkjente, kjønnsnøytrale ektepaktblanketten.
Hvis avtalen bare er til fordel for én ektefelle, kan den være gyldig uten at denne ektefellen medvirker. Vitnekravene gjelder fortsatt. Er samtykke fra verge nødvendig, må også det gis i samme form. Avklar slike situasjoner før signering.
Hva gjør du uten norsk fødselsnummer?
Har du verken fødselsnummer eller d-nummer, kan du søke om d-nummer samtidig med tinglysing. Har du allerede d-nummer, skal du bruke det.
Send ektepakten på papir sammen med Søknad om d-nummer, BR1015B, og en originalt bekreftet fargekopi av legitimasjonen. Søknaden skal ikke sendes alene. Se Brønnøysundregistrenes oppdaterte d-nummerveiledning.
Kopien skal være datert, høyst tre måneder gammel og bekreftet med original underskrift og stempel av en godkjent person eller myndighet. Følg kravene i søknadsskjemaet til legitimasjon og hvem som kan bekrefte kopien.
Må ektepakten tinglyses?
En ektepakt som følger formkravene, er bindende mellom dere og arvingene deres selv uten tinglysing. For rettsvern mot kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene, etter § 55.
Rettsvern betyr her at avtalen kan beskytte mottakeren mot giverens kreditorer. Det er særlig viktig ved gaver. Tinglysing gir likevel ingen garanti mot alle krav: § 51 har egne regler for kreditorer som allerede hadde et krav da gaven ble gitt. Be om juridisk råd hvis gjeld eller betalingsproblemer gjør dette aktuelt.
En tinglyst ektepakt er som utgangspunkt offentlig tilgjengelig. Andre kan normalt bestille en kopi. Tenk derfor gjennom hva dere skriver. Se informasjonen om Ektepaktregisteret.
Hva må dere gjøre når en bolig gis i gave?
Dere må også sørge for tinglysing av eierskiftet hos Kartverket for å få rettsvern. Registrering i Ektepaktregisteret ordner ikke dette automatisk.
Vanligvis brukes skjøte for fast eiendom. Bruker dere skjøte, legg ved ektepakten eller skriv i følgebrevet at dere har en ektepakt om gaven. Ektepakten kan brukes i stedet hvis den inneholder selve overføringen av eiendomsretten; da kreves originale underskrifter. Den trenger ikke være tinglyst i Ektepaktregisteret først. Se Kartverkets veiledning for ektefeller.
Overføring mellom ektefeller under ekteskapet er fritatt for dokumentavgift, men tinglysingsgebyret må fortsatt betales. Avklar med kommunen om dere må søke konsesjon eller levere egenerklæring om konsesjonsfrihet. Ved overføring av felles bolig gjelder også kravet om skriftlig samtykke fra ektefellen, etter § 32. Skjøte har egne regler om signaturer og vitner. En borettslagsandel bruker et annet overføringsskjema. Se Kartverkets praktiske veiledning om eierskifte.
Hva skjer etter innsending, og hvordan endrer dere avtalen?
Brønnøysundregistrene kontrollerer formelle krav, men garanterer ikke at innholdet er juridisk gyldig. Etter tinglysing får innsender originalen tilbake og en registerutskrift. Utskriften viser ikke hele avtalen. Faktura kommer i etterkant. Se hva som skjer etter innsending.
Endring eller oppheving krever en ny ektepakt. Så lenge dere er gift, kan dere ikke bare slette den registrerte ektepakten for å gå tilbake til felleseie. Se Brønnøysundregistrenes spørsmål om endringer.
Ved spørsmål om arv eller verdier i flere land bør dere få konkret juridisk råd. Ektepakt erstatter ikke en vurdering av behovet for testament. Les også arv og skifte. SamfunnPrep har flere praktiske verktøy for å få oversikt over neste oppgave.
