# Arv og skifte i Norge: hvem arver og hvordan

Enkel guide til arv og skifte i Norge: hvem arver etter arveloven, hva pliktdelsarv og uskiftet bo betyr, og hvordan du skriver et gyldig testament.

Canonical: https://samfunnprep.no/no/articles/arv-og-skifte-norge
Language: nb-NO
Publisher: SamfunnPrep
Author: Hlib Suslov
Published: 2026-07-09T13:59:34.411+00:00
Modified: 2026-10-11T06:49:27.947676+00:00
AI use policy: https://samfunnprep.no/ai-policy.txt

## Key takeaways

- Familien arver først Barn (livsarvinger) i klasse 1 og ektefelle eller samboer arver før annen slekt. Barna har pliktdelsarv på 2/3, men høyst 15 G per barn.
- Ingen arveavgift Arveavgiften ble avskaffet 1. januar 2014. Du betaler ikke skatt på selve arven, men overtar avdødes skatteposisjoner ved et senere salg.
- Skifte via tingretten De fleste velger privat skifte og får skifteattest fra tingretten. Ved uenighet eller uklar gjeld kan boet gå til offentlig skifte med bostyrer.

**Arv og skifte i Norge** følger arveloven fra 2021. Ektefelle, samboer og barn (livsarvinger) arver først. Barn har pliktdelsarv på 2/3, men høyst 15 G hver. Det finnes ingen arveavgift, og boet gjøres opp ved privat eller offentlig skifte.

**Arv og skifte i Norge** handler om hvem som får verdiene når en person dør, og hvordan boet blir delt. Reglene står i **arveloven**. Loven skal gi trygghet: nær familie er sikret en del av arven, og du kan planlegge i forkant. Er du gift eller samboer, henger arv tett sammen med [ekteskap og samboerskap](https://samfunnprep.no/no/articles/ekteskap-samboerskap-norge).

## Hva betyr arv og skifte i Norge?

**Arv og skifte i Norge** betyr å fordele avdødes verdier etter arveloven, som gjelder fra 1. januar 2021. **Arv** er det du får. **Skifte** er selve oppgjøret: gjeld betales, og resten deles mellom arvingene. **Skatteetaten** får melding om dødsfallet, og **tingretten** (den lokale domstolen) er skiftemyndighet.

## Hvem arver? Arvegangsklassene

Nærmeste familie arver først. Arveloven deler slekten i tre grupper som kalles arvegangsklasser. Klasse 1 arver før klasse 2, og klasse 2 før klasse 3.

| Klasse | Hvem arver |
| --- | --- |
| 1 | Barn og barnebarn (livsarvinger) |
| 2 | Foreldre, søsken og deres barn |
| 3 | Besteforeldre, onkler og tanter |

En **livsarving** er avdødes barn eller barnebarn. Er et av barna allerede død, går den delen videre til barnets egne barn. Dette kalles representasjon, og betyr at arven følger slektslinjen nedover. Ektefelle og samboer arver etter egne regler ved siden av disse klassene. Har avdøde verken familie eller testament, går arven til staten.

## Hva er pliktdelsarv, og hvor mye arver barna?

Barna er sikret en fast del av arven. **Pliktdelsarv** er den delen livsarvingene alltid har krav på: **2/3 av arven**. Men beløpet har en grense. Hvert barn har krav på minst **15 G** (15 ganger folketrygdens grunnbeløp) i arv fra hver forelder. Per 8. juli 2026 er 1 G 136 549 kroner, så 15 G er rundt 2 millioner kroner per barn. Er boet større enn dette, kan foreldrene fritt bestemme over resten.

Grensen på 15 G kom med den nye arveloven i 2021. Før var pliktdelen begrenset til 1 million kroner per barn.

## Hva arver ektefelle og samboer?

**Ektefellen** arver 1/4 når det finnes livsarvinger, men har uansett rett til en **minstearv** på **4 G** – rundt 546 000 kroner per 8. juli 2026. Har avdøde ingen barn, men foreldre eller søsken i klasse 2, arver ektefellen halvparten, og minst **6 G** (rundt 819 000 kroner). Er hele boet mindre enn minstearven, arver ektefellen alt.

**Samboere** arver ikke automatisk slik ektefeller gjør. Har dere, har hatt eller venter felles barn, har samboeren rett til minstearv på 4 G, og denne retten går foran barnas arv.

**Uskiftet bo** betyr at gjenlevende ektefelle kan vente med skiftet og beholde formuen samlet, i stedet for å dele med barna med en gang. En samboer med felles barn kan sitte i uskifte med felles bolig, bil, innbo og fritidsbolig. Ved et samlivsbrudd i live gjelder helt andre regler; se [skilsmisse og separasjon](https://samfunnprep.no/no/articles/skilsmisse-separasjon-norge).

## Kan du bestemme selv? Testament

Ja, innenfor grensene over. Et **testament** er et skriftlig dokument der du bestemmer hvem som skal arve den delen loven lar deg styre. For at testamentet skal være gyldig, må du:

- skrive det ned og skrive under selv
- ha to vitner som er minst 18 år
- passe på at vitnene er til stede samtidig, vet at det er et testament, og skriver under mens du ser på

Følger du ikke disse reglene, er testamentet ugyldig. Et barn arver bare etter en forelder når farskap eller morskap er fastsatt; les mer om [farskap og foreldreansvar](https://samfunnprep.no/no/articles/farskapserklaring-foreldreansvar-norge). På SamfunnPrep møter du spørsmål om nettopp familie, arv og rettigheter.

## Er det arveavgift i Norge?

Nei. **Arveavgiften ble avskaffet fra 1. januar 2014.** Du betaler ikke skatt når du mottar arv eller gave. Men du overtar avdødes skatteposisjoner (kontinuitetsprinsippet), så skatt kan komme senere – for eksempel når du selger noe du har arvet. Husk å sjekke tallene i [skattemeldingen](https://samfunnprep.no/no/articles/skattemelding-norge).

## Hvordan foregår skiftet?

Det finnes to former for oppgjør:

- **Privat skifte:** Arvingene ordner oppgjøret selv. Dette er vanligst. Minst én myndig arving må overta ansvaret for avdødes gjeld. Da får dere en **skifteattest** fra tingretten – et bevis på at dere kan råde over boet. Attesten gis tidligst 60 dager etter dødsfallet.
- **Offentlig skifte:** Tingretten styrer oppgjøret, ofte med en bostyrer (advokat). Brukes når arvingene er uenige, eller når gjelden er uklar. Kostnadene dekkes av boet.

Vær oppmerksom: Overtar du gjeldsansvaret ved privat skifte, blir du personlig ansvarlig for avdødes gjeld. Er du usikker på hvor mye gjeld som finnes, kan du be tingretten om et **proklama** – en offentlig kunngjøring der kreditorer får en frist på seks uker til å melde krav. Da unngår du overraskelser senere.

## Spesielt for deg som har flyttet til Norge

Bor du i Norge, gjelder som hovedregel norsk arverett for boet ditt. Har du verdier eller arvinger i utlandet, kan flere lands regler møtes, og oppgjøret kan bli mer komplisert. Norge er ikke med i EUs arveforordning, så et lovvalg til hjemlandets rett er ikke automatisk gyldig her. Har du eiendom i to land, er det lurt å skrive testament og få juridisk råd. Gode kilder er domstol.no for skifte og snl.no for forklaring av arveord.

Familie og rettigheter er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven — øv gratis på [SamfunnPrep](https://samfunnprep.no/register).

## FAQ

### Hvem arver først etter arveloven?

Barn og barnebarn (livsarvinger) i klasse 1 arver først. Ektefelle og samboer arver etter egne regler ved siden av. Uten familie eller testament går arven til staten.

### Hvor mye er pliktdelsarven til barna?

Livsarvingene har krav på 2/3 av arven som pliktdelsarv, men høyst 15 G per barn fra hver forelder. Per 8. juli 2026 er 15 G rundt 2 millioner kroner.

### Hvor mye arver ektefellen?

Ektefellen arver 1/4 når det finnes barn, men minst 4 G (rundt 546 000 kroner per 8. juli 2026). Uten barn arver ektefellen halvparten, minst 6 G.

### Må jeg betale arveavgift i Norge?

Nei. Arveavgiften ble avskaffet fra 1. januar 2014. Du overtar likevel avdødes skatteposisjoner, så skatt kan komme senere, for eksempel ved salg av arvet eiendom.

### Hvordan skriver jeg et gyldig testament?

Skriv det ned og skriv under. To vitner over 18 år må være til stede samtidig, vite at det er et testament, og skrive under mens du ser på. Ellers er det ugyldig.

### Hva er forskjellen på privat og offentlig skifte?

Ved privat skifte ordner arvingene oppgjøret selv og får skifteattest fra tingretten. Ved offentlig skifte styrer tingretten oppgjøret, ofte med en bostyrer.

## Sources

- [Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) § 50 – livsarvingenes pliktdelsarv](https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/%C2%A750)
- [Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) § 8 – ektefellens minstearv](https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/%C2%A78)
- [Arv når avdøde etterlater seg gjenlevende ektefelle](https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/arv-nar/)
- [Arveavgift er fjernet](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arv-og-gave/arveavgift-er-fjernet/)
- [Grunnbeløpet i folketrygden](https://www.nav.no/grunnbelopet)

Citation: Hlib Suslov, "Arv og skifte i Norge: hvem arver og hvordan", SamfunnPrep, 2026-07-09T13:59:34.411+00:00, https://samfunnprep.no/no/articles/arv-og-skifte-norge