Stortinget er Norges nasjonalforsamling og en av de tingene du garantert blir spurt om på samfunnskunnskapsprøven. Stortinget vedtar lover, bestemmer statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen. Uten å forstå Stortingets rolle er det vanskelig å bestå eksamen. I denne guiden får du de konkrete faktaene du trenger: hva Stortinget gjør, hvordan valg fungerer, hvordan lover blir til, og hvilke spørsmål du kan forvente på prøven. Alt er forklart enkelt og direkte, slik at du kan bruke tiden din på å lære — ikke på å lete etter informasjon. Vi dekker også de vanligste feilene kandidater gjør. Bruker du SamfunnPrep sine øvingsspørsmål i tillegg, er du godt rustet til prøvedagen.
Stortingets rolle i det norske demokratiet
Stortinget er den lovgivende makten i Norge. Det betyr at det er Stortinget som bestemmer hvilke lover som gjelder i landet. Norge har et system med maktfordeling, der tre institusjoner deler makten: Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende).
Stortinget har 169 representanter. De blir valgt av folket hvert fjerde år. Representantene kommer fra hele landet, fordelt på 19 valgdistrikter. Hvert distrikt sender et bestemt antall representanter basert på folketall og areal.
En av Stortingets viktigste oppgaver er å vedta statsbudsjettet. Regjeringen foreslår budsjettet, men det er Stortinget som diskuterer og godkjenner det. Ingen penger kan brukes av staten uten Stortingets samtykke.
Stortinget kontrollerer også regjeringen. Representantene kan stille spørsmål til statsråder, og de kan fremme mistillitsforslag hvis de mener regjeringen gjør en dårlig jobb. Denne kontrollfunksjonen er viktig for å sikre at makten ikke misbrukes.
Stortinget behandler også internasjonale avtaler som Norge inngår. Viktige avtaler må godkjennes av Stortinget før de trer i kraft. I tillegg kan Stortinget nedsette granskingskommisjoner for å undersøke spesielle saker. Denne makten gjør Stortinget til den viktigste demokratiske institusjonen i landet.
Tips: Husk de tre nøkkelordene — lover, budsjett, kontroll. De oppsummerer Stortingets hovedoppgaver og dukker ofte opp som svaralternativer på eksamen.
Hvordan lover vedtas gjennom Stortinget
Lovprosessen i Norge følger faste trinn. Først lager regjeringen et lovforslag. Forslaget kalles en proposisjon og sendes til Stortinget. Stortingsrepresentanter kan også fremme egne forslag, som kalles representantforslag. I praksis er det regjeringen som står bak de fleste lovene som vedtas.
Når forslaget kommer til Stortinget, blir det sendt til en av de faste komiteene. Norge har tolv stortingskomiteer, og hver komité har ansvar for bestemte fagområder. Komiteen diskuterer forslaget grundig og skriver en innstilling med sin anbefaling.
Etter komitébehandlingen stemmer alle 169 representanter over forslaget i Stortingssalen. Et lovforslag må vedtas to ganger med minst tre dagers mellomrom. Når loven er vedtatt, sender Stortinget den til kongen i statsråd for sanksjon. Kongens sanksjon er en formalitet — kongen kan i praksis ikke nekte.
Til slutt kunngjøres loven i Norsk Lovtidend, og den trer i kraft på den datoen Stortinget har bestemt. Hele prosessen sikrer at lover blir grundig vurdert før de gjelder. Det er et bevisst system med flere kontrollpunkter.
Mange spørsmål på samfunnskunnskapsprøven handler om denne prosessen. Typiske spørsmål er: «Hvem foreslår lover?» og «Hvem vedtar lover?». Svaret er at regjeringen foreslår og Stortinget vedtar. Les også vår guide om norges historie for en komplett oversikt over maktfordelingen.
Stortingsvalg i Norge: hvem stemmer og hvordan
Stortingsvalg holdes hvert fjerde år, alltid i september. Neste stortingsvalg er høsten 2025. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett ved stortingsvalg. Du trenger ikke å registrere deg — du blir automatisk ført opp i manntallet.
Bare norske statsborgere kan stemme ved stortingsvalg. Ved kommunevalg kan også utenlandske statsborgere med minst tre års botid stemme. Dette skillet er et vanlig spørsmål på eksamen.
Velgerne stemmer på et politisk parti, ikke på enkeltpersoner. Hvert parti har en liste med kandidater i hvert valgdistrikt. Mandatene fordeles etter forholdstallsvalg, som betyr at partiene får plasser i forhold til hvor mange stemmer de får.
Norge har også utjevningsmandater. Det finnes 19 slike mandater — ett per valgdistrikt. De sikrer at den totale fordelingen i Stortinget gjenspeiler valgresultatet nasjonalt. Uten utjevningsmandater kunne små partier bli underrepresentert.
Det er ingen sperregrense for å komme inn på Stortinget med distriktsmandat. Men for å få utjevningsmandat trenger partiet minst 4 prosent av stemmene nasjonalt. Denne grensen kalles sperregrensen og er ment å hindre at svært små partier får utjevningsmandater.
Etter valget forhandler partiene om å danne regjering. Det partiet eller den koalisjonen som har flertall — eller som Stortinget aksepterer — danner regjering. Statsministeren utnevnes av kongen etter anbefaling fra Stortinget.
For eksamen bør du huske: stortingsvalg hvert fjerde år, bare norske statsborgere stemmer, forholdstallsvalg, og sperregrensen på 4 prosent. Disse fire faktaene dekker de vanligste spørsmålene om valg.
Typiske Stortinget-spørsmål på samfunnskunnskapsprøven
Spørsmål om Stortinget dukker opp i nesten alle versjoner av prøven. Her er de vanligste temaene du bør forberede deg på, basert på tidligere eksamener.
Det mest stilte spørsmålet handler om Stortingets hovedoppgave. Riktig svar er å vedta lover. Andre alternativer som ofte dukker opp er «å dømme i rettssaker» (feil — det gjør domstolene) og «å lede regjeringen» (feil — det gjør statsministeren).
Du kan også få spørsmål om antall representanter. Svaret er 169. Noen prøver spør også hvor ofte det er valg. Svaret er hvert fjerde år.
Et vanlig spørsmål er hvem som kan stemme ved stortingsvalg. Her er det viktig å svare norske statsborgere over 18 år — ikke alle som bor i Norge. Dette skillet forvirrer mange kandidater.
Noen prøver tester om du forstår forskjellen mellom Stortinget og regjeringen. Stortinget vedtar lover. Regjeringen foreslår lover og gjennomfører dem. Statsministeren leder regjeringen, ikke Stortinget. Stortingets leder heter stortingspresidenten.
Du kan også bli spurt om hva en stortingskomité er. Svaret er at komiteene er grupper av representanter som forbereder saker for Stortinget. Hver komité har et fagområde, som helse, finans eller utdanning. Komiteenes innstillinger legger grunnlaget for det Stortinget stemmer over.
Øv på disse spørsmålene med SamfunnPrep sine prøvespørsmål for å teste deg selv før eksamen. Du finner også nyttig informasjon på Stortingets egne nettsider og hos HK-dir som arrangerer prøven.
Slik husker du fakta om Stortinget til eksamen
Det er mye å huske, men med riktig teknikk kan du lære det viktigste på kort tid. Start med å fokusere på tall og fakta som ofte blir testet direkte.
Lag deg en enkel huskeliste: 169 representanter, 19 valgdistrikter, 19 utjevningsmandater, 4 prosent sperregrense, valg hvert 4. år, 12 komiteer. Skriv dem ned og gjenta dem daglig i noen minutter. Repetisjon er den raskeste veien til å huske.
Bruk sammenligninger for å skille mellom institusjonene. Stortinget bestemmer reglene (lover). Regjeringen følger reglene (gjennomfører). Domstolene dømmer når noen bryter reglene. Denne tredelingen er grunnlaget for mange av prøvespørsmålene.
Når du øver, les spørsmålet nøye før du svarer. Mange feil skjer fordi kandidater forveksler Stortinget med regjeringen. Spør deg selv: handler spørsmålet om å vedta noe? Da er svaret Stortinget. Handler det om å gjennomføre noe? Da er svaret regjeringen.
Ta gjerne en prøveeksamen hos SamfunnPrep for å se hvor du står. Resultatene viser hvilke temaer du mestrer og hvilke du bør øve mer på. Informasjon om prøven finner du også på HK-dir sine sider om samfunnskunnskapsprøven.
Begynn med det du synes er vanskeligst, og sett av 15 minutter daglig. Det er nok til å dekke Stortinget-temaet grundig før prøvedagen. Mange som har bestått eksamen sier at Stortinget-spørsmålene var blant de enkleste — nettopp fordi faktaene er konkrete og lette å pugge når du først har oversikt.