Hvor mange personer tar samfunnskunnskapsprøven i Norge hvert år, og hvor stor andel består? Statistikk fra samfunnskunnskapsprøven viser at titusenvis av kandidater gjennomfører prøven årlig. Tallene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gir et tydelig bilde av hvem som tar prøven, hvilke språk de velger, og hvordan beståttprosenten har utviklet seg over tid. Å kjenne statistikken kan hjelpe deg å forberede deg smartere. Når du vet at de aller fleste som forbereder seg består, kan det gi motivasjon og trygghet. Nedenfor går vi gjennom oppdaterte tall, sammenligner med statsborgerprøven, ser på språkvalg og trender, og gir deg konkrete tips basert på hva resultatene faktisk viser.
Statistikk over antall kandidater på prøven hvert år
Samfunnskunnskapsprøven er en av de mest gjennomførte offentlige prøvene for innvandrere i Norge. I 2018 gjennomførte over 17 600 kandidater prøven på landsbasis, ifølge tall fra daværende Kompetanse Norge (nå HK-dir). Antallet har holdt seg stabilt de siste årene, med en liten økning etter at integreringsloven fra 2021 skjerpet kravene til opplæring og dokumentasjon.
Til sammenligning tok rundt 5 100 personer statsborgerprøven i 2024, og nesten 6 000 i 2025. Samfunnskunnskapsprøven har altså langt flere kandidater fordi den gjelder for alle som søker permanent opphold — ikke bare statsborgerskap. Mange kandidater tar også prøven mer enn én gang, noe som betyr at antall gjennomføringer er høyere enn antall unike personer.
Tallene varierer mye fra kommune til kommune. Oslo har klart flest kandidater, etterfulgt av Bergen, Trondheim og Stavanger. Mindre kommuner kan ha bare noen titalls kandidater per år. Noen kommuner arrangerer prøven hver måned, mens andre bare tilbyr den noen ganger i halvåret. Du finner detaljert statistikk fordelt på kommune og språk i HK-dirs statistikkbank.
Det er verdt å merke seg at enkelte prøvesteder ikke arrangerer prøven i alle måneder. Trondheim arrangerer for eksempel ikke samfunnskunnskapsprøven i mai, juli, august og desember i 2026. Sjekk alltid prøvekalenderen for ditt prøvested tidlig.
Tips: Meld deg opp i god tid. Populære prøvesteder i de store byene har ofte venteliste, spesielt i månedene før sommeren.
Beståttprosent og resultater de siste årene
Beståttprosenten på samfunnskunnskapsprøven har steget jevnt. I 2017 besto 79 prosent av kandidatene. Året etter økte andelen til 84 prosent. Regjeringens mål er at 90 prosent av alle deltakere skal bestå, og trenden går i riktig retning.
For statsborgerprøven — som har nesten samme pensum — ligger beståttprosenten enda høyere. I 2024 besto 92,5 prosent av de drøyt 5 100 kandidatene. I 2025 var tallet 92,4 prosent av nesten 6 000 kandidater. Denne stabiliteten viser at prøven er forutsigbar og at god forberedelse lønner seg.
Forskjellen mellom de to prøvene kan delvis forklares av kandidatsammensetningen. Statsborgerprøven tas kun på norsk, og kandidatene har ofte bodd lengre i Norge og gjennomført mer opplæring. Samfunnskunnskapsprøven har bredere deltakelse med mange ulike språkgrupper, varierende botid, og ulike utdanningsbakgrunner. Det betyr at beståttprosenten på samfunnskunnskapsprøven gjenspeiler en mer sammensatt kandidatgruppe.
Det finnes også variasjoner mellom fylker og kommuner. Noen kommuner har beståttprosenter godt over landsgjennomsnittet, mens andre ligger lavere. Årsakene kan være alt fra kvaliteten på lokal opplæring til sammensetningen av kandidatgruppen.
Les mer om forskjellen mellom statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven for å finne ut hvilken prøve du skal ta.
Tips: Du trenger 26 av 38 riktige svar for å bestå — det er omtrent 68 prosent. Med god forberedelse er dette et realistisk mål for de aller fleste.
Hvilke språk velger kandidatene til eksamen
En viktig del av statistikken handler om språkvalg. Samfunnskunnskapsprøven kan tas på 23 ulike språk, noe som gjør den unik blant norske offentlige prøver. I 2018 valgte over halvparten av kandidatene å ta prøven på norsk, ifølge HK-dir. Det var en tydelig økning fra tidligere år, og trenden har fortsatt.
Tar du samfunnskunnskapsprøven på et annet språk enn norsk, gjelder resultatet bare for permanent oppholdstillatelse. For statsborgerskap må du ta prøven på norsk eller velge statsborgerprøven.
De mest populære språkene etter norsk er engelsk, arabisk, tigrinja og somali. Beståttprosenten varierer mellom språkgruppene. Kandidater som tar prøven på norsk, har generelt høyere beståttrate fordi de ofte har gjennomført mer norskopplæring og har bodd lenger i landet.
Språkvalget ditt påvirker ikke selve innholdet i prøven — spørsmålene er de samme uansett språk. Forskjellen er bare hvilke språk du leser spørsmålene på. Du kan også få spørsmålene lest opp som lydfil på ett av 10 språk, noe som kan hjelpe hvis du er sterkere muntlig enn skriftlig.
Mange kandidater velger en strategi der de først tar prøven på morsmålet for å sikre permanent opphold, og deretter tar den på norsk for å kvalifisere til statsborgerskap. Denne tilnærmingen kan være lur hvis du vil sikre deg et bestått resultat raskt, men planlegger å søke statsborgerskap senere.
Tips: Velg det språket du forstår best. Du kan alltid ta prøven på nytt på norsk hvis du trenger det for statsborgerskap senere.
Hva statistikken forteller om forberedelse og prøveresultat
Tallene fra HK-dir viser en klar sammenheng mellom forberedelse og resultat. Kandidater som har fulgt opplæring i samfunnskunnskap — enten 75 timer i regi av kommunen eller gjennom selvstudium — har betydelig høyere beståttprosent enn de som møter opp uten systematisk forberedelse.
Pensumet er tilgjengelig gratis på samfunnskunnskap.no, som dekker hele kunnskapsgrunnlaget for prøven. Temaene spenner fra norsk historie og politisk system til helse, utdanning, arbeidsliv og rettigheter. I tillegg tilbyr HK-dir gratis eksempeloppgaver på prove.hkdir.no der du kan øve med oppgavetyper som ligner den ekte prøven.
Mange kandidater tar prøven mer enn én gang. Statistikken skiller ikke alltid mellom førstegangskandidater og de som tar prøven om igjen. Det betyr at den reelle beståttprosenten for første forsøk kan være noe lavere enn totaltallene viser. Samtidig betyr det at kandidater som stryker, ofte klarer det på neste forsøk etter mer målrettet lesing.
Integreringsloven gir deg rett til 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Denne opplæringen gis av kommunen din og er gratis for deg som har rett og plikt. Undersøkelser viser at de som gjennomfører hele kurset, har klart bedre resultater enn de som hopper over deler av opplæringen.
Les vår guide om hvordan du forbereder deg til samfunnskunnskapsprøven for en konkret plan.
Tips: Bruk eksempeloppgavene fra HK-dir som en minitest. Klarer du 30 av 38, er du godt forberedt til den ekte prøven.
Slik bruker du statistikken til å bestå prøven
Statistikk fra samfunnskunnskapsprøven er ikke bare interessant lesning — den kan hjelpe deg å forberede deg smartere. Når du vet at beståttprosenten ligger rundt 84–92 prosent, vet du også at de aller fleste klarer det med riktig innsats. Det bør gi deg selvtillit.
Fokuser på de temaene som dekker flest spørsmål. Prøven handler om norsk historie, politisk system, helse, utdanning, arbeidsliv, barns rettigheter og demokrati. HK-dir publiserer ikke eksakt hvor mange spørsmål hvert tema har, men pensumet på samfunnskunnskap.no gir et tydelig bilde av hva du bør prioritere. Temaer som Stortinget, velferdsstaten og integreringsloven dukker ofte opp.
Bruk de 60 minuttene klokt. Med 38 spørsmål har du i snitt 1,5 minutter per spørsmål. Kandidater som stryker, bruker ofte for lang tid på vanskelige spørsmål tidlig i prøven. En bedre strategi er å svare på det du kan først, og gå tilbake til de vanskelige spørsmålene etterpå.
Husk at statistikken inkluderer alle — også de som møter opp uforberedt eller tar prøven for tidlig i opplæringsløpet. De som legger ned 10–15 timer i målrettet forberedelse, har erfaringsmessig svært høy sjanse for å bestå på første forsøk. Statistikk fra samfunnskunnskapsprøven viser at prøven er designet for å kunne bestås — ikke for å luke ut kandidater.
Tips: Sett av minst to uker til forberedelse. Les pensumet én gang, ta eksempeloppgaver, og repeter temaene du synes er vanskeligst.